323 355
redigeringer
(→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Hegnin.JPG|Hegnin, Seljord.|Anne Brit Borgen.}}'''[[Olea Crøger]]''' (født 17. juli [[1801]] i [[Heddal]], død [[1855]] i [[Christiania]]) var prestedatteren fra Heddal i [[Telemark]] som ble den første store [[folkevise]]- og [[folkeminne]]samleren i Norge. Moren hennes var Helle Margrethe Neumann, som var andre kona til sokneprest [[Johannes Crøger]] i Heddal. | <onlyinclude>{{thumb|Hegnin.JPG|Hegnin, Seljord.|Anne Brit Borgen.}}'''[[Olea Crøger]]''' (født 17. juli [[1801]] i [[Heddal]], død [[1855]] i [[Christiania]]) var prestedatteren fra Heddal i [[Telemark]] som ble den første store [[folkevise]]- og [[folkeminne]]samleren i Norge. Ifølge [[Magnus Brostrup Landstad]], som sammen med [[Ludvig Mathias Lindeman]] samarbeida med henne og overtok hennes samlinger, begynte hun å samle inn viser i Telemark omkring 1840. Hun hadde selv et musikalsk talent, og hun drev med kunstveving og maling i tillegg til å lede sangkor og undervise i musikklære og sang ved [[Kviteseid Seminar]].</onlyinclude> | ||
== Slekt og familie == | |||
Moren hennes var [[Helle Margrethe Neumann (1753–1830)|Helle Margrethe Neumann]] (1753–1830), som var andre kona til sokneprest [[Johannes Crøger (1758–1830)|Johannes Crøger]] (1758–1830) i Heddal. | |||
Faren var en opplyst og særpreget prest som både var veltalende og omstridt. Han hadde et stort bibliotek, og brukte kunnskapene sine både til å hjelpe syke, og [[vaksine|vaksinere]] mot [[kopper (sykdom)|kopper]]. Det var moren som hadde undervist Olea i sang og musikk. | |||
Olea Crøger ble ikke gift. | |||
==Livsverket== | ==Livsverket== | ||
Som jente hadde hun ikke mulighet til å få noen formell videregående utdanning, men som prestedatter fikk hun privatundervisning i blant annet håndverk og musikk. Begge foreldre døde i 1830, og hun kjøpte etter dette gården [[Hegnin (Seljord)|Hegnin]] i Seljord, som hun drev sammen med to av sine søstre - som heller ikke hadde gifta seg. Hun var kjent for å drive gården godt, og særlig epledyrkinga ble hun beundra for i bygda. | |||
Magnus Brostrup Landstad var sokneprest til [[Kviteseid prestegjeld]] fra 1832 og [[Seljord prestegjeld]] fra 1839. Olea Crøger ble dermed kjent med ham, og Landstad skrev senere at han og Crøger begynte hver for seg å samle inn viser i området i 1840 eller 1841. Samlerarbeidet til Olea gikk for seg i flere bygder. Det hun samla inn kom senere til å ugjøre en del av [[Ludvig Mathias Lindeman|Ludvik Mathias Lindeman]]s og [[Magnus Brostrup Landstad]]s arbeider. Hun har skrevet ned toner og hentet folkekultur i Heddal, [[Morgedal]], [[Kviteseid]], og [[Seljord]]. | |||
I | Crøger forsøkte å få gitt ut sine innsamlede viser. I 1842 leverte hun et manus til forleggeren [[Peter Tidemand Malling (1807–1878)|Peter Tidemand Malling]]. I tillegg til hennes egne bidrag, hadde den ordforklaringer ved sokneprest til [[Nissedal prestegjeld|Nissedal]] [[Mauritz Tønnesen (f. 1806)|Mauritz Tønnesen]] og melodier av Lindeman. Det drøyde med utgivelsen, og Tønnesen forsøkte å få den ut ved hjelp av en subskripsjonsinvitasjon i 1843. Men fortsatt skjedde det ikke noe, og Tønnesen trakk seg fra prosjektet året etter. Crøger gikk da til Landstad, og de begynte å samarbeide. Dermed kom hennes innsamlede viser med i ''Norske Folkeviser'' fra 1853. Med tanke på hennes betydelige bidrag til verket, er det ikke urimelig å mene at Landstad gjorde henne urett da han knapt nevnt henne i forordet. Først omtaler han henne bare som «...en Dame, der levende interesserer seg for Sagen...»<ref>Landstad 1853: IV.</ref>, og mot slutten skriver omtaler han henne som «...prestedatteren Olea Cröger, der ogsaa forövrigt har en væsentlig Andeel i denne Samlings Istandbringelse...»,<ref>Landstad 1853: XIX.</ref> En anerkjennelse av at hun hadde en vesentlig andel av æra for verket, men ingen reell anerkjennelse av hennes pionerarbeid som starta like tidlig som Landstads eget innsamlingsarbeid. | ||
Ingen leverte mer melodimateriale til Lindemans [[Norske fjeldmelodier|''Norske fjeldmelodier'']] enn hun. Her er hun kilde til de mest kjente[[ ballade]]ne som : «[[Liti Kjersti og Bergekongen]]», «[[Falkvor Lommansson]]» og «[[Åsmund Frægdegjeva]]». Crøger skrev ned tonene ved hjelp av [[salmodikon]]-notasjon, i stedet for vanlige noter. Det er kjent at hun kunne lese noter, men enten foretrakk hun å bruke en notasjon for var lesbare for flere i allmuen, eller hun hadde ikke lært å skrive noter. | |||
Olea Crøger døde av «kolik» på sykehuset i Kristiania i november 1855, bare 54 år gammel. Gravferda var i Seljord 30. november, «i al Simpelhed». | Olea Crøger døde av «kolik» på sykehuset i Kristiania i november 1855, bare 54 år gammel. Gravferda var i Seljord 30. november, «i al Simpelhed». I gravtalen sa presten Selmer : «Vil nogen av Eder mænd fordømme hende, jeg vil ikke fordømme hende...» | ||
I gravtalen sa presten Selmer : «Vil nogen av Eder mænd fordømme hende, jeg vil ikke fordømme hende...» | |||
==I ettertid== | ==I ettertid== | ||
Linje 25: | Linje 26: | ||
[[Edvard Hoem]] har også skrevet et stykke til 200-årsdagen for Magnus Brostrup Landstads fødsel; som en hyldest til Magnus Brostrup Landstad og Olea Crøger. Dette ble fremført i [[Kulturkirken Jakob]] i Oslo første gang 7. oktober 2002. Senere ble «Presten Landstad og jomfru Crøger» i [[Stein Winge]]s regi, fremført i bearbeidet utgave i Seljord i 2005 og 2006. | [[Edvard Hoem]] har også skrevet et stykke til 200-årsdagen for Magnus Brostrup Landstads fødsel; som en hyldest til Magnus Brostrup Landstad og Olea Crøger. Dette ble fremført i [[Kulturkirken Jakob]] i Oslo første gang 7. oktober 2002. Senere ble «Presten Landstad og jomfru Crøger» i [[Stein Winge]]s regi, fremført i bearbeidet utgave i Seljord i 2005 og 2006. | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
*[http://www.hjartdalhistorielag.no/awagn/croeger.htm Wagn, Anne Haugen: Olea Crøger - ein underkjent pioner] (2007) | *[http://www.hjartdalhistorielag.no/awagn/croeger.htm Wagn, Anne Haugen: Olea Crøger - ein underkjent pioner] (2007) | ||
Linje 31: | Linje 34: | ||
* {{hbr1-1|pd00000012791702|Olea Crøger}} | * {{hbr1-1|pd00000012791702|Olea Crøger}} | ||
*Alver, Brynjulf, [[Reimund Kvideland]] og [[Astrid Ressem]] (red.): ''Olea Crøger. Lilja bære blomster i enge: Folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840 - 50-åra''. Bind 1 og 2. Oslo 2004: [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter 112: 1 og 2. | *Alver, Brynjulf, [[Reimund Kvideland]] og [[Astrid Ressem]] (red.): ''Olea Crøger. Lilja bære blomster i enge: Folkeminneoppskrifter frå Telemark i 1840 - 50-åra''. Bind 1 og 2. Oslo 2004: [[Norsk Folkeminnelag]]s skrifter 112: 1 og 2. | ||
*Landstad, M.B.. ''Norske Folkeviser''. Utg. Tönsberg. 1853. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014072108075}}.' | |||
*''Nissedal bygdesoge''. Utg. Nemnda. no. 1986. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018032048070}}. | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== |
redigeringer