Olga Bjoner: Forskjell mellom sideversjoner

Utdrag, F-merking
(Malfiks)
(Utdrag, F-merking)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Olga Bjoner og Vidkun Quisling.jpg|Olga Bjoner gjør nazihilsen til Vidkun Quisling foran Det kongelige slott under tiårsjubileet til Kvinnehirden. Hun var leder for denne organisasjonen fra 1942.|Ukjent / Riksarkivet}}
<onlyinclude>{{thumb|Olga Bjoner og Vidkun Quisling.jpg|Olga Bjoner gjør nazihilsen til Vidkun Quisling foran Det kongelige slott under tiårsjubileet til Kvinnehirden. Hun var leder for denne organisasjonen fra 1942.|Ukjent / Riksarkivet}}
'''[[Olga Bjoner]]''' (født [[10. desember]] [[1887]] i [[Askim kommune|Askim]], død [[25. juni]] [[1969]]) var sentral i å bygge opp [[Norges Bondekvinnelag]] i [[mellomkrigstida]]. Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] ble hun leder av [[NS Kvinneorganisasjon|Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon]], som fra 1941 også inkluderte [[Kvinnehirden]] noe som førte til at hun ble dømt for landssvik.
'''[[Olga Bjoner]]''' (født [[10. desember]] [[1887]] i [[Askim kommune|Askim]], død [[25. juni]] [[1969]]) var sentral i å bygge opp [[Norges Bondekvinnelag]] i [[mellomkrigstida]]. Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen]] ble hun leder av [[NS Kvinneorganisasjon|Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon]], som fra 1941 også inkluderte [[Kvinnehirden]] noe som førte til at hun ble dømt for landssvik. </onlyinclude>


==Slekt og familie==
==Slekt og familie==
Linje 24: Linje 24:
I mai 1945 ble hun arrestert på ekteparets gård i [[Hobøl kommune|Hobøl]]. Hun ble satt inn i [[Moss fengsel]], og etter en tid overført til [[Bredtveit fengsel]]. Som mange andre NS-medlemmer opplevde hun mye trakassering i varetektstida, som for hennes del varte i hele 713 dager. Hun skal også ha blitt utsatt for seksuelle overgrep. Dette gikk hardt ut over helsa hennes. I mars 1948 kom hun for retten i [[Eidsivating lagmannsrett]], ledet av lagmann [[Erik Solem]]. Hennes helse var såpass dårlig av hun var sykepermittert fra retten da dommen på seks år fengsel falt. I sin forklaring sa hun at hun handla til landets og kvinnenes beste, men dette festa retten ingen lit til. De mente at hun som forgrunnsskikkelse i NS måtte ta fullt ansvar for partiets politikk og handlinger under krigen. Påstanden fra aktor var på tolv års fengsel, men alder og sykdomsbilde førte til at retten halverte dette. Den lange varetektstiden kan også ha bidratt til en mildere dom, og det kan ha spilt inn at saken kom opp så sent som i 1948, på en tid hvor dommene gjennomgående begynte å bli mildere enn de hadde vært rett etter krigens slutt.
I mai 1945 ble hun arrestert på ekteparets gård i [[Hobøl kommune|Hobøl]]. Hun ble satt inn i [[Moss fengsel]], og etter en tid overført til [[Bredtveit fengsel]]. Som mange andre NS-medlemmer opplevde hun mye trakassering i varetektstida, som for hennes del varte i hele 713 dager. Hun skal også ha blitt utsatt for seksuelle overgrep. Dette gikk hardt ut over helsa hennes. I mars 1948 kom hun for retten i [[Eidsivating lagmannsrett]], ledet av lagmann [[Erik Solem]]. Hennes helse var såpass dårlig av hun var sykepermittert fra retten da dommen på seks år fengsel falt. I sin forklaring sa hun at hun handla til landets og kvinnenes beste, men dette festa retten ingen lit til. De mente at hun som forgrunnsskikkelse i NS måtte ta fullt ansvar for partiets politikk og handlinger under krigen. Påstanden fra aktor var på tolv års fengsel, men alder og sykdomsbilde førte til at retten halverte dette. Den lange varetektstiden kan også ha bidratt til en mildere dom, og det kan ha spilt inn at saken kom opp så sent som i 1948, på en tid hvor dommene gjennomgående begynte å bli mildere enn de hadde vært rett etter krigens slutt.


I 1955 ga hun ut boka ''Dette har hendt'', som var et svært bittert anklageskrift mot [[rettsoppgjøret]] og et forsvarsskrift for hennes handlinger under krigen. Deler av boka står i strid med det hun skrev i 1943; i ''Mot lysere tider'' hyllet hun som nevnt Terboven som veiviser, mens hun i ''Dette har hendt'' skriver at han «ikke var den rette mann for oss».<ref>Bjoner 1943: 101 og Bjoner 1955: 26.</ref>. Hun hopper også bukk over at hun blant annet deltok i verving til SS.<ref>Jf. Bjoner 1943: 61. </ref>
<onlyinclude>I 1955 ga hun ut boka ''Dette har hendt'', som var et svært bittert anklageskrift mot [[rettsoppgjøret]] og et forsvarsskrift for hennes handlinger under krigen. Deler av boka står i strid med det hun skrev i 1943</onlyinclude>; i ''Mot lysere tider'' hyllet hun som nevnt Terboven som veiviser, mens hun i ''Dette har hendt'' skriver at han «ikke var den rette mann for oss».<ref>Bjoner 1943: 101 og Bjoner 1955: 26.</ref>. Hun hopper også bukk over at hun blant annet deltok i verving til SS.<ref>Jf. Bjoner 1943: 61. </ref>


==Referanser==
==Referanser==
Linje 53: Linje 53:
[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
[[Kategori:Dødsfall i 1969]]
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
{{F-merkingsforslag}}
{{F2}}
Veiledere, Administratorer
172 749

redigeringer