322 339
redigeringer
→Liv og virke
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
I 1920- og 1930-åra hadde Olga Bjoner en sentral rolle i oppbygginga av [[Norges Bondekvinnelag]]. Hun hadde en høy stjerne i bondebevegelsen, og det ble i stor grad regna som hennes fortjeneste at bondekvinnelaget fikk mellom 25 000 og 30 000 medlemmer fordelt på rundt 400 lokallag. I 1925 ble Norges Bondekvinnelag en del av [[Norges Bondelag]], og dette blir regna som et viktig skritt for kvinnefrigjøring og likestilling i landbruket. | I 1920- og 1930-åra hadde Olga Bjoner en sentral rolle i oppbygginga av [[Norges Bondekvinnelag]]. Hun hadde en høy stjerne i bondebevegelsen, og det ble i stor grad regna som hennes fortjeneste at bondekvinnelaget fikk mellom 25 000 og 30 000 medlemmer fordelt på rundt 400 lokallag. I 1925 ble Norges Bondekvinnelag en del av [[Norges Bondelag]], og dette blir regna som et viktig skritt for kvinnefrigjøring og likestilling i landbruket. | ||
I 1927 kom Bjoner inn i Norges Bondelags landsstyre, og fra 1928 satt hun i arbeidsutvalget. Hun var vararepresentant for [[Bondepartiet]] på [Stortinget]] i perioden 1930–1933. I sitt arbeid for bondekvinnelaget reiste hun mye rundt som foredragsholder, og hun var også fast redaktør for kvinnestoff i bondepressen. I 1930-åra kjørte hun egen bil til Danmark, Tyskland og Baltikum for å opprette kontakt med bondekvinner der. I 1939 og 1940 reiste hun tre ganger til Tyskland, og i den forbindelse rapporterte hun til [[Utenriksdepartementet]] at hennes tyske kontakter hadde advart om en mulig tysk aksjon mot Norge som svar på den britiske aktiviteten i [[Nordsjøen]]. | I 1927 kom Bjoner inn i Norges Bondelags landsstyre, og fra 1928 satt hun i arbeidsutvalget. Hun var vararepresentant for [[Bondepartiet]] på [[Stortinget]] i perioden 1930–1933. I sitt arbeid for bondekvinnelaget reiste hun mye rundt som foredragsholder, og hun var også fast redaktør for kvinnestoff i bondepressen. I 1930-åra kjørte hun egen bil til Danmark, Tyskland og Baltikum for å opprette kontakt med bondekvinner der. I 1939 og 1940 reiste hun tre ganger til Tyskland, og i den forbindelse rapporterte hun til [[Utenriksdepartementet]] at hennes tyske kontakter hadde advart om en mulig tysk aksjon mot Norge som svar på den britiske aktiviteten i [[Nordsjøen]]. | ||
Den første direkte kontakten med Nasjonal Samling kom høsten 1940. Bondelaget førte da forhandlinger med [[Vidkun Quisling]], som blant annet ville tvangssammenslå bondeorganisasjonene og innsette en NS-vennlig ledelse. Bjoner kom med forslag om en tilnærming mellom partene. Hun meldte seg inn i NS i oktober 1940, og allerede den 1. desember ble hun utnevnt til propagandaleder for [[Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon]] (NSK). [[Ella Anker]] skrev et rasende brev til henne om dette, som ble gjengitt i [[den illegale pressen]] våren 1941. | Den første direkte kontakten med Nasjonal Samling kom høsten 1940. Bondelaget førte da forhandlinger med [[Vidkun Quisling]], som blant annet ville tvangssammenslå bondeorganisasjonene og innsette en NS-vennlig ledelse. Bjoner kom med forslag om en tilnærming mellom partene. Hun meldte seg inn i NS i oktober 1940, og allerede den 1. desember ble hun utnevnt til propagandaleder for [[Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon]] (NSK). [[Ella Anker]] skrev et rasende brev til henne om dette, som ble gjengitt i [[den illegale pressen]] våren 1941. | ||