322 969
redigeringer
→Liv og virke
| Linje 16: | Linje 16: | ||
Den første direkte kontakten med Nasjonal Samling kom høsten 1940. Bondelaget førte da forhandlinger med [[Vidkun Quisling]], som blant annet ville tvangssammenslå bondeorganisasjonene og innsette en NS-vennlig ledelse. Bjoner kom med forslag om en tilnærming mellom partene. Hun meldte seg inn i NS i oktober 1940, og allerede den 1. desember ble hun utnevnt til propagandaleder for [[Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon]] (NSK). [[Ella Anker]] skrev et rasende brev til henne om dette, som ble gjengitt i [[den illegale pressen]] våren 1941. | Den første direkte kontakten med Nasjonal Samling kom høsten 1940. Bondelaget førte da forhandlinger med [[Vidkun Quisling]], som blant annet ville tvangssammenslå bondeorganisasjonene og innsette en NS-vennlig ledelse. Bjoner kom med forslag om en tilnærming mellom partene. Hun meldte seg inn i NS i oktober 1940, og allerede den 1. desember ble hun utnevnt til propagandaleder for [[Nasjonal Samlings Kvinneorganisasjon]] (NSK). [[Ella Anker]] skrev et rasende brev til henne om dette, som ble gjengitt i [[den illegale pressen]] våren 1941. | ||
I august 1941 ble Bjoner landsleder for NSK etter [[Øyvor Hansson]], etter at sistnevnte var avsatt på grunn av personlige forhold. Fra 1944 hadde hun tittelen riksleder i NSK. I 1942 ble hun også øverste leder for [[Kvinnehirden]]. Bjoners talent for organisasjonsbygging førte til at NSK fikk opp mot 16 000 medlemmer, bortimot en tredjedel av NS' totale medlemstall. Organisasjonen drev blant annet mødreskoler, husstellstasjoner og systuer rundt om i landet. Mens de oppretta mødreskoler, sørge også NSK for at de offentlige mødrehygienekontorene ble stengt i 1941. En aktivitet de ble kjent for var å stoppe strømper for [[frontkjemper]]e og etter hvert også for tyske soldater. Under [[kirkeklokkestriden]], da [[Reichskommissariat]] ville beslaglegge alle landets kirkeklokker for å bruke metallet i krigsindustrien, samla NSK under Bjoners ledelse inn omkring to og et halvt tonn metall fra husholdninger. Dette bidro til å bremse [[Josef Terboven]]s iver etter kirkeklokkene, og Norge ble et av få okkuperte områder som fikk beholde klokkene. I 1944 grunnla NSK [[Kvinnenes hjelpekorps]] for å komme arbeidsmobilisering av kvinner i forkjøpet. Kirkeklokkeaksjonen og hjelpekorpset er to saker der Bjoners motstand mot Terboven kommer tydelig fram. Hun tilhørte helt klart den delen av NS som så det som sin fremste oppgave å sikre norsk kontroll i landet, framfor at Reischkommissariat fikk fare fram som de ville. Samtidig hyllet hun i 1943 Terboven som en som viste veien for Norge.<ref>Bjoner 1943: 101.</ref> Innen [[SS]] var hun populær, blant annet fordi hun gikk inn for at tillitsmenn i partiet burde gjøre tjeneste ved [[østfronten]]. | I august 1941 ble Bjoner landsleder for NSK etter [[Øyvor Hansson]], etter at sistnevnte var avsatt på grunn av personlige forhold. Fra 1944 hadde hun tittelen riksleder i NSK. I 1942 ble hun også øverste leder for [[Kvinnehirden]] da denne ble organisert som del av NSK. Bjoners talent for organisasjonsbygging førte til at NSK fikk opp mot 16 000 medlemmer, bortimot en tredjedel av NS' totale medlemstall. Organisasjonen drev blant annet mødreskoler, husstellstasjoner og systuer rundt om i landet. Mens de oppretta mødreskoler, sørge også NSK for at de offentlige mødrehygienekontorene ble stengt i 1941. En aktivitet de ble kjent for var å stoppe strømper for [[frontkjemper]]e og etter hvert også for tyske soldater. Under [[kirkeklokkestriden]], da [[Reichskommissariat]] ville beslaglegge alle landets kirkeklokker for å bruke metallet i krigsindustrien, samla NSK under Bjoners ledelse inn omkring to og et halvt tonn metall fra husholdninger. Dette bidro til å bremse [[Josef Terboven]]s iver etter kirkeklokkene, og Norge ble et av få okkuperte områder som fikk beholde klokkene. I 1944 grunnla NSK [[Kvinnenes hjelpekorps]] for å komme arbeidsmobilisering av kvinner i forkjøpet. Kirkeklokkeaksjonen og hjelpekorpset er to saker der Bjoners motstand mot Terboven kommer tydelig fram. Hun tilhørte helt klart den delen av NS som så det som sin fremste oppgave å sikre norsk kontroll i landet, framfor at Reischkommissariat fikk fare fram som de ville. Samtidig hyllet hun i 1943 Terboven som en som viste veien for Norge.<ref>Bjoner 1943: 101.</ref> Innen [[SS]] var hun populær, blant annet fordi hun gikk inn for at tillitsmenn i partiet burde gjøre tjeneste ved [[østfronten]]. | ||
Bjoner ga ut det korte propagandaskriftet ''Kommunismen og kvinnene'' i 1941. Her angriper hun kommunismen generelt, og spesielt den sovjetiske likestillingspolitikken og abortpolitikken. I 1943 ga hun ut ''Mot lysere tider'', en artikkelsamling som dekker en rekke temaer, med et fokus på kvinnespørsmål. | Bjoner ga ut det korte propagandaskriftet ''Kommunismen og kvinnene'' i 1941. Her angriper hun kommunismen generelt, og spesielt den sovjetiske likestillingspolitikken og abortpolitikken. I 1943 ga hun ut ''Mot lysere tider'', en artikkelsamling som dekker en rekke temaer, med et fokus på kvinnespørsmål. | ||