Oluf Frederik Knudsen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''[Oluf Frederik Knudsen]]''' (født 14. august 1806 i Sande, dødsår ukjent) var litograf, daguerreotypist og fotograf. Han var trolig den første til å framstille et daguerr...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[Oluf Frederik Knudsen]]''' (født [[14. august]] [[1806]] i Sande, dødsår ukjent) var litograf, daguerreotypist og fotograf. Han var trolig den første til å framstille et daguerreotypi i Norge og for å ha tatt et berømt portrett av [[Henrik Wergeland]], som ble grunnlaget for seddelen med Wergeland.
'''[[Oluf Frederik Knudsen]]''' (født [[14. august]] [[1806]] i Sande, dødsår ukjent) var litograf, daguerreotypist og fotograf. Han var trolig den første til å framstille et daguerreotypi i Norge og for å ha tatt et berømt portrett av [[Henrik Wergeland]], som ble grunnlaget for seddelen med Wergeland.


Knudsen ble født og oppvokst i [[Sande|Sande kommune (Vestfold)]], og var sønn av rittmester og toller Knud Knudsen (ca. 1765-1837) og hustru Karen Anne Kirstine Knutsen født Schwencke. Faren ble ble utnevnt til overtollbetjent i  [[Svelvik]] og han ble konfirmert i Hurum kirke i 1823.  
Knudsen ble født og oppvokst i [[Sande|Sande kommune (Vestfold)]], og var sønn av rittmester og toller Knud Knudsen (ca. 1765-1837) og hustru Karen Anne Kirstine Knutsen født Schwencke. Faren ble ble utnevnt til overtollbetjent i  [[Svelvik]] og han ble konfirmert i Hurum kirke i 1823.  


I 1833 søkte han om Staten om et reisestipend til Tyskland og Frankrike for å studere litografi. Søknaden ble støttet av kaptein Munch, [[Heinrich August Grosch]] og Johannes Flintoe ved Tegneskolen, men ble avslått. Behandlingen av søknaden er beskrevet og analysert av Dag Solhjell i ''Akademiregime og kunstinstitusjon'' (2004).  
I 1833 søkte han om Staten om et reisestipend til Tyskland og Frankrike for å studere litografi. Søknaden ble støttet av kaptein Munch, [[Heinrich August Grosch]] og [[Johannes Flintoe]] ved [[ Statens håndverks- og kunstindustriskole|Tegneskolen]], men ble avslått. Behandlingen av søknaden er beskrevet og analysert av Dag Solhjell i ''Akademiregime og kunstinstitusjon'' (2004).  


Den 23. desember 1840 omtaler Morgenbladet et daguerreotypi som skal være tatt av litograf O.F. Knudsen og viser [[Pipervika]] og Slottet. Dette må være et svært tidlig daguerreotypi tatt i Norge, trolig det første. Knudsen etablerte seg som fotograf allerede tidlig på 1840-tallet og tok portretter og landskapsfotografer. Hans virksomhet kan følges i en rekke annonser i hovedstadspressen i 1840-åra. I 1860 ble han tilkjent et stipend 100 spesiedaler for å studere sitt fag i Tyskland og England.  
Den 23. desember 1840 omtaler Morgenbladet et daguerreotypi som skal være tatt av litograf O.F. Knudsen og viser [[Pipervika]] og Slottet. Dette må være et svært tidlig daguerreotypi tatt i Norge, trolig det første. Knudsen etablerte seg som fotograf allerede tidlig på 1840-tallet og tok portretter og landskapsfotografer. Hans virksomhet kan følges i en rekke annonser i hovedstadspressen i 1840-åra. I 1860 ble han tilkjent et stipend 100 spesidalere for å studere sitt fag i Tyskland og England.  


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
Linje 14: Linje 14:
*Stortingsforhandlinger 1833: ''Andr. fra Artist Knudsen om Stipendium til Ophold i Udlandet''    Indst. April 103. Besl. 106. [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1833&paid=2&wid=a&psid=DIVL8&pgid=a_0105 1] [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1833&paid=2&wid=a&psid=DIVL8&pgid=a_0108 2]
*Stortingsforhandlinger 1833: ''Andr. fra Artist Knudsen om Stipendium til Ophold i Udlandet''    Indst. April 103. Besl. 106. [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1833&paid=2&wid=a&psid=DIVL8&pgid=a_0105 1] [http://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1833&paid=2&wid=a&psid=DIVL8&pgid=a_0108 2]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18600622_46_142_1 ''Den Norske Rigstidende'' 22.06.1860]
*[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_dennorskerigstidende_null_null_18600622_46_142_1 ''Den Norske Rigstidende'' 22.06.1860]


{{DEFAULTSORT:Knudsen, Oluf Frederik}}
{{DEFAULTSORT:Knudsen, Oluf Frederik}}
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:Fotografer]]
[[Kategori:Sande kommune (Vestfold)]]
[[Kategori:Fødsler i 1806]]
[[Kategori:Fødsler i 1806]]
[[Kategori:Dødsår ikke oppgitt]]
[[Kategori:Dødsår ukjent]]

Sideversjonen fra 13. jan. 2014 kl. 09:39

Oluf Frederik Knudsen (født 14. august 1806 i Sande, dødsår ukjent) var litograf, daguerreotypist og fotograf. Han var trolig den første til å framstille et daguerreotypi i Norge og for å ha tatt et berømt portrett av Henrik Wergeland, som ble grunnlaget for seddelen med Wergeland.

Knudsen ble født og oppvokst i Sande kommune (Vestfold), og var sønn av rittmester og toller Knud Knudsen (ca. 1765-1837) og hustru Karen Anne Kirstine Knutsen født Schwencke. Faren ble ble utnevnt til overtollbetjent i Svelvik og han ble konfirmert i Hurum kirke i 1823.

I 1833 søkte han om Staten om et reisestipend til Tyskland og Frankrike for å studere litografi. Søknaden ble støttet av kaptein Munch, Heinrich August Grosch og Johannes Flintoe ved Tegneskolen, men ble avslått. Behandlingen av søknaden er beskrevet og analysert av Dag Solhjell i Akademiregime og kunstinstitusjon (2004).

Den 23. desember 1840 omtaler Morgenbladet et daguerreotypi som skal være tatt av litograf O.F. Knudsen og viser Pipervika og Slottet. Dette må være et svært tidlig daguerreotypi tatt i Norge, trolig det første. Knudsen etablerte seg som fotograf allerede tidlig på 1840-tallet og tok portretter og landskapsfotografer. Hans virksomhet kan følges i en rekke annonser i hovedstadspressen i 1840-åra. I 1860 ble han tilkjent et stipend 100 spesidalere for å studere sitt fag i Tyskland og England.

Kilder og litteratur