Oluf Onsum: Forskjell mellom sideversjoner

Oluf Onsum (vis kilde)

Sideversjonen fra 18. apr. 2017 kl. 12:20

2 354 byte lagt til , 18. apr. 2017

mer

Pål Giørtz (PaulVIF)

Skribenter

95 163

redigeringer

@@ Linje 6: / Linje 6: @@
 I 1847 ble Onsum løytnant i byens [[Leksikon:Borgervæpning|borgervæpning]] som han også ledet fra 1863 til 1870 som såkalt [[Leksikon:Stadshauptmann|stadshauptmann]]. Fra 1846 til 1856 satt han i styret for «Selskabets Handelens Venner».<ref>{{Kilde bok| forfatter = Olsen, Kr. Anker | utgivelsesår = 1953 | tittel = Kværner brug gjennom 100 år: norsk industri 100 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kværner brug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092608126 | side = }}</ref>
+I 1848 oppførte han på en tomt han hadde kjøpt av urmaker [[Amund Enger]] murgården [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 6, og dette ble leid ut til det engelske generalkonsulat. Han bygget også [[Kirkegata (Oslo)|Kirkegaten]] 28 i 1857 som han snart etter solgte til [[Christiania Bank og Kreditkasse]].
 == Industribygger ==
 {{thumb|Lille Munkengen omkr 1900 OB.FS0872.jpg|[[Munkengen|Lille Munkengen]], også kalt «Onsumslottet», adresse [[St. Halvards gate]] 33, oppført for Onsum i årene 1875-1876 ark. [[Bernhard Steckmest]] og [[Paul Due]], revet i 1905 på grunn av utvidelse av jernbanen.<ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Henry Røsoch]] | utgivelsesår = 1953 | tittel = På vandring i Christiania | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111005032 | side = }}</ref>|[[Oslo museum]]}}
-<!-- Innkopiert tekst fra andre steder, skal bearbeides
+Den sterke veksten som preget hovedstaden gjennom hele 1800-tallet skapte et stort behov for bygningsvarer. I 1853 kjøpte Onsum  fallrettighetene til [[Lille O (Oslo)|Lillo gård]] og etablerte [[Christiania Spigerverk]] og sikret gjennom dette varetilgangen til sin videre industrireisning. For å sikre stillingen sin ytterligere, kjøpte han samme år [[Kværner (gård i Oslo)|Kværner gård]] som omfattet mølle og vannfallsrettigheter i Loelven ([[Alna]]) i området mellom [[Volin (gård i Oslo)|Vålerenga gård]] og [[Manglerud (strøk)|Manglerud]]. Han overtok den eksisterende [[mølle]]n og Onsum fikk samtidig anledning til å utnytte vannkraften. Han omdannet mølla til et jernstøperi og grunnla [[Kværner Brug]] i tilknytning til gårdens fossefall mellom [[Svartdalsparken|Svartdalen]] og [[Kværnerdalen]] i [[Lodalen (Oslo)|Lodalen]], de såkalte [[Kværnerfossene]]. Produksjonen var vedovner og redskaper til husholdning, landbruk, skip m.m.
+I 1860-årene ble virksomheten utvidet med smie, plateverksted og et mekanisk verksted, og maskiner og bygningskonstruksjoner kom på det allsidige produksjonsprogrammet, bl.a. slipeapparater til [[Treforedling|treforedlingsindustrien]].
+Kværner leverte alt fra beslag og pipehatter til ovner, Spigerverket produserte stift og spiker. I [[1862]] kjøpte Onsum [[Svendsengen teglverk]] ved Loelven (Alna), anla han også et sagbruk som kompletterte produktspekteret. For å sikre ytterligere avsetning på sine produkter, engsjerte Onsum seg i egne byggeprosjekter, blant annet av leiegårder, eller gjennom kjøpet av Otterselven papirfabrikk, som overtok maskiner produsert ved Kværner Brug. Rundt 1870 bygde Kværner sin første vannkraftturbin, og skulle også på dette feltet ble verdensledende. Både innen treforedling og vannkraftmaskiner fulgte Kværner etter andre Oslo-bedrifter som [[Myrens verksted]], og klarte å dra fordel av pionerenes erfaringer og vokste fordi disse. I 1874 kjøpte bedriften redskapsprodusenten [[Mesna Brug]] i Lillehammer, som overtok produksjonen av landbruksredskaper.
+== Onsumslaget ==
+Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. På hans sølvbryllupsdag i 1871 ble han hyldet av arbeiderne som gikk i prosesjon med egen fane for å overlevere sin presang.
+I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og i april 1878 kom det til et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans nybygde, herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet». Lønningene i industrien hadde dette året blitt satt ned med 10 %, og arbeiderne holdt Onsum ansvarlig for dette.
-På en tomt kjøpt av urmaker Amund Enger oppførte han i 1848 murgården [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 6 i 1848, utleid til det engelske generalkonsulat. Han bygget også [[Kirkegaten (Oslo)|Kirkegaten]] 28 i 1857 som han raskt solgte til [[Kreditkassen]].
+Det samlet seg en del arbeidere utenfor «Onsumslottet» som ropte ut sitt sinne, dagen etter ville en del også angripe. Politiet drev dem tilbake til Galgeberg, der politiet ble angrepet med pukkstein fra et lager, også av kvinner og barn. Først da flere kavaleriavdelinger ble satt inn og blanke bajonetter ble brukt, ble motstanden knekt.
-For å sikre varetilgangen til sine industriplaner, hadde han i 1853 kjøpt fallrettighetene til [[Lillo gård]] og etablerte [[Christiania Spigerverk]]. For ytterligere å befeste sin stilling kjøpte han samme år [[Kværner gård]] som omfattet området mellom [[Vålerenga|Vålen gård]] og [[Manglerud]]. Her lå det allerede et møllebruk som han overtok, og Onsum fikk samtidig anledning til å utnytte vannkraften.
-Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».
+== Politisk aktør ==
 == Konkurs ==
+<!-- Innkopiert tekst fra andre steder, skal bearbeides
 Onsums store industri- og eiendomsinvesteringer var risikofylte, og da helsen begynte å svikte på 1880-tallet, og hans kone og eneste barn døde på samme tid, kom problemene for dagen, noe som førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887.