Oluf Onsum: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Lille Munkengen omkr 1900 OB.FS0872.jpg|[[Munkengen|Lille Munkengen]], også kalt «Onsumslottet», adresse [[St. Halvards gate]] 33, oppført for Onsum i årene 1875-1876 ark. [[Bernhard Steckmest]] og [[Paul Due]], revet i 1905 på grunn av utvidelse av jernbanen.|[[Oslo museum]]}}
{{thumb|Lille Munkengen omkr 1900 OB.FS0872.jpg|[[Munkengen|Lille Munkengen]], også kalt «Onsumslottet», adresse [[St. Halvards gate]] 33, oppført for Onsum i årene 1875-1876 ark. [[Bernhard Steckmest]] og [[Paul Due]], revet i 1905 på grunn av utvidelse av jernbanen.<ref>{{Kilde bok| forfatter = [[Henry Røsoch]] | utgivelsesår = 1953 | tittel = På vandring i Christiania | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010111005032 | side = }}</ref>|[[Oslo museum]]}}
'''[[Oluf Onsum|Oluf Adelsten Onsum]]''' (født [[27. juni]] [[1820]] i [[Molde]], død [[9. desember]] [[1899]] i [[Kristiania]]) var en norsk forretningmann og industrileder. Han deltok i stiftelsen av [[Christiania Spigerverk]] i [[Nydalen (Oslo)|Nydalen]] og er kjent som eier og driver av [[Kværner Brug]] og ble målet for det såkalte «[[Onsumslaget]]».
'''[[Oluf Onsum|Oluf Adelsten Onsum]]''' (født [[27. juni]] [[1820]] i [[Molde]], død [[9. desember]] [[1899]] i [[Kristiania]]) var en norsk forretningmann og industrileder. Han deltok i stiftelsen av [[Christiania Spigerverk]] i [[Nydalen (Oslo)|Nydalen]] og er kjent som eier og driver av [[Kværner Brug]] og ble målet for det såkalte «[[Onsumslaget]]».
<!--Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».


== Bakgrunn ==
Han var sønn av Gulbrand Gulbrandsen Onsum (1787) og Marie Iversdatter Fyksen (1791). Faren var kjøpmann og eide [[Veblungsnes]] gård ved [[Åndalsnes]]. Omkring 1835 ble han handelsassistent i isenkramvirksomhet til Donato Brambani sr. (1800–1842) i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 20. Onsum giftet seg med enken i 1846 og ble innehaver og fikk tilgang til betydelige midler.
I 1847 ble han løytnant i byens [[Leksikon:Borgervæpning|borgervæpning]] som han også ledet fra 1863 til 1870 som såkalt [[Leksikon:Stadshauptmann|stadshauptmann]]. Fra 1846 til 1856 satt han i styret for «Selskabets Handelens Venner».<ref>{{Kilde bok| forfatter = Olsen, Kr. Anker | utgivelsesår = 1953 | tittel = Kværner brug gjennom 100 år: norsk industri 100 år | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kværner brug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012092608126 | side = }}</ref>
== Industribygger ==
<!-- Innkopiert tekst fra andre steder, skal bearbeides
På en tomt kjøpt av urmaker Amund Enger oppførte han i 1848 murgården [[Prinsens gate (Oslo)|Prinsens gate]] 6 i 1848, utleid til det engelske generalkonsulat. Han bygget også [[Kirkegaten (Oslo)|Kirkegaten]] 28 i 1857 som han raskt solgte til [[Kreditkassen]].
For å sikre varetilgangen til sine industriplaner, hadde han i 1853 kjøpt fallrettighetene til [[Lillo gård]] og etablerte [[Christiania Spigerverk]]. For ytterligere å befeste sin stilling kjøpte han samme år [[Kværner gård]] som omfattet området mellom [[Vålerenga|Vålen gård]] og [[Manglerud]]. Her lå det allerede et møllebruk som han overtok, og Onsum fikk samtidig anledning til å utnytte vannkraften.
Onsum framsto som en eneveldig og autoritær leder, men også som en patriarkalsk leder som viste et visst sosialt ansvar overfor arbeiderne. Han etablerte i 1860 en sykekasse for arbeiderne. I 1875 ble det imidlertid konflikt om forvaltningen av sykekassen, og april 1878 ble et voldsomt sammenstøt mellom arbeidere og politi, det såkalte «[[Onsumslaget]]» utenfor hans herskapelige hus ved [[Galgeberg (Oslo)|Galgeberg]], kalt «Onsumslottet».
== Konkurs ==
Onsums store industri- og eiendomsinvesteringer var risikofylte, og da helsen begynte å svikte på 1880-tallet, og hans kone og eneste barn døde på samme tid, kom problemene for dagen, noe som førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887.
Onsums store industri- og eiendomsinvesteringer var risikofylte, og da helsen begynte å svikte på 1880-tallet, og hans kone og eneste barn døde på samme tid, kom problemene for dagen, noe som førte til betalingsstopp da det ble oppdaget rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomi. Onsum gikk tilslutt konkurs i 1887.




Oluf Onsum var både brukspatron, eiendomskongen i hovedstaden og en av de mektigste politikerne og bakspillerne i hovedstadens politiske liv. Med de store industrieventyrene og eiendomsinvesteringene ble det for stor risiko: Da helsen hans begynte å skrante på 1880-tallet, og han mistet kone og eneste barn, kom problemene til overflaten, med betalingsstopp og oppdagelser av rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomien. Onsums dager var over, og selskapene gikk mot  konkurs.-->
Oluf Onsum var både brukspatron, eiendomskongen i hovedstaden og en av de mektigste politikerne og bakspillerne i hovedstadens politiske liv. Med de store industrieventyrene og eiendomsinvesteringene ble det for stor risiko: Da helsen hans begynte å skrante på 1880-tallet, og han mistet kone og eneste barn, kom problemene til overflaten, med betalingsstopp og oppdagelser av rot i regnskapene og sammenblanding av selskapenes økonomi og privatøkonomien. Onsums dager var over, og selskapene gikk mot  konkurs.-->
== Referanser ==
<references/>
== Kilder ==
== Kilder ==
*[https://nbl.snl.no/Oluf_Onsum Oluf Onsum] på [[Norsk biografisk leksikon]]
*[https://nbl.snl.no/Oluf_Onsum Oluf Onsum] på [[Norsk biografisk leksikon]]