Onarheim: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m ({{nn}})
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Onarheim 1908.jpg|Postkort frå Onarheim, poststempla i 1908.}}
<onlyinclude>{{Thumb|Onarheim 1908.jpg|Postkort frå Onarheim, poststempla i 1908.}}
'''[[Onarheim]]''' er ein kyrkjestad og tidlegare adeleg setegard på øya Tysnes i [[Tysnes kommune]], [[Sunnhordland]]. I [[mellomalderen]] heldt St. Olavsgildet til her, i dag kjend som [[Onarheimsgildet]]. </onlyinclude>  
'''[[Onarheim]]''' er ein kyrkjestad og tidlegare adeleg setegard på øya Tysnes i [[Tysnes kommune]], [[Sunnhordland]]. I [[mellomalderen]] heldt St. Olavsgildet til her, i dag kjend som [[Onarheimsgildet]]. </onlyinclude>  


== Garden Onarheim ==
== Garden Onarheim ==


<onlyinclude>Garden er kjend sidan 1100-talet, då Erling Skakke heldt tingsamling på Onarheim. På 1200-talet budde hovdingen Sigurd her. Sigurd på Onarheim var ein av dei fremste mennene i kongeriket, som [[leksikon:lagmann|lagmann]] på Gulatinget og rådgjevar for den unge Håkon Håkonsson. Etterkomarane hans styrte den store garden godt, med alt som fanst av arbeid, bygningar, drenger og tausar. Det vart drive både med fiske og skogshogst.</onlyinclude>
<onlyinclude>Garden er kjend sidan 1100-talet, då [[Erling Skakke]] heldt tingsamling på Onarheim. På 1200-talet budde hovdingen Sigurd her. Sigurd på Onarheim var ein av dei fremste mennene i kongeriket, som [[leksikon:lagmann|lagmann]] på Gulatinget og rådgjevar for den unge Håkon Håkonsson. Etterkomarane hans styrte den store garden godt, med alt som fanst av arbeid, bygningar, drenger og tausar. Det vart drive både med fiske og skogshogst.</onlyinclude>


På 1300-talet levde Tore Torkjellson her. Somme slektsgranskarar har hatt teoriar om at Tore kan ha vore stamfar til adelsætta Benkestok. Etter han følgde Pål Knutsson, som i 1354 fekk eit befalingsbrev frå kong Magnus om å utrusta eit skip for å sjå etter den norrøne kolonien på Grønland. Pål Knutsson har vore sett i samband med den omdiskuterte Kensingtonsteinen i Minnesota, ettersom nokre historikarar i moderne tid har tenkt seg at ekspedisjonen til Grønland kan ha endt her - sjølv om det er ein tvilsam teori.
På 1300-talet levde Tore Torkjellson her. Somme slektsgranskarar har hatt teoriar om at Tore kan ha vore stamfar til adelsætta Benkestok. Etter han følgde [[Pål Knutsson frå Onarheim]], som i 1354 fekk eit befalingsbrev frå kong Magnus om å utrusta eit skip for å sjå etter den norrøne kolonien på Grønland. Pål Knutsson har vore sett i samband med den omdiskuterte Kensingtonsteinen i Minnesota, ettersom nokre historikarar i moderne tid har tenkt seg at ekspedisjonen til Grønland kan ha endt her - sjølv om det er ein tvilsam teori.


I første halvdelen av 1500-talet høyrde garden til Hans Jørgensson, gift med Bodil Jørgensdotter Staur, og gjekk deretter i arv til dottera Bodil. Då ho gifta seg under sin stand, mista garden [[leksikon:Setegård|setegardsrettane]], men dei vart fornya då garden vart overteke av Bertel Lauritsen Hørby. Etter hans død vart enkja Anna sitjande på garden, og deretter bror hennar Iver Mund, som selde garden til Axel Mowat. Etter hans død i 1665 kom Onarheim i svigersonen baron Ludvig Rosenkrantz si eige. Arvingane hans selde garden til generaltollforvaltar Johan Garmann. Garden vart utstykka etter hans død i 1730, og mista nok ein gong setegardsrettane.
I første halvdelen av 1500-talet høyrde garden til Hans Jørgensson, gift med Bodil Jørgensdotter Staur, og gjekk deretter i arv til dottera Bodil. Då ho gifta seg under sin stand, mista garden [[leksikon:Setegård|setegardsrettane]], men dei vart fornya då garden vart overteke av Bertel Lauritsen Hørby. Etter hans død vart enkja Anna sitjande på garden, og deretter bror hennar Iver Mund, som selde garden til Axel Mowat. Etter hans død i 1665 kom Onarheim i svigersonen baron Ludvig Rosenkrantz si eige. Arvingane hans selde garden til generaltollforvaltar Johan Garmann. Garden vart utstykka etter hans død i 1730, og mista nok ein gong setegardsrettane.