Skribenter
95 176
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
{{Utdypende artikkel|Tivoli Opera|Opera Comique|Mayol}} | {{Utdypende artikkel|Tivoli Opera|Opera Comique|Mayol}} | ||
[[Tivoli Opera]] var landets første faste operascene og eksisterte i årene 1882–1886, ledet av [[Olefine Moe]] sammen med Matilda Lundström i lokalene til [[Tivoli Teater]] i [[Christiania Tivoli]]. Virksomheten fikk tilnavnet «Mattis & Moe» og det var på denne tiden svært uvanlig med en slik virksomhet ledet av to kvinner. Olefine Moe fungerte som operasjef, instruktør og sanger, og Olefine Moe hadde de fleste hovedrollene, med italienske [[Paolo Sperati]] som kunsterisk leder. Operaen hadde bare tre spillesesoner, og det var vanskelig å kunne drive slike kostbare oppsetninger under de kommersielle vilkår de var underlagt, og virksomheten ble hele tiden drevet under trussel av konkurs. | [[Tivoli Opera]] var landets første faste operascene og eksisterte i årene 1882–1886, ledet av [[Olefine Moe]] sammen med Matilda Lundström i lokalene til [[Tivoli Teater]] i [[Christiania Tivoli]]. Virksomheten fikk tilnavnet «Mattis & Moe» og det var på denne tiden svært uvanlig med en slik virksomhet ledet av to kvinner. Olefine Moe fungerte som operasjef, instruktør og sanger, og Olefine Moe hadde de fleste hovedrollene, med italienske [[Paolo Sperati]] som kunsterisk leder. Operaen hadde bare tre spillesesoner, og det var vanskelig å kunne drive slike kostbare oppsetninger under de kommersielle vilkår de var underlagt, og virksomheten ble hele tiden drevet under trussel av konkurs. | ||
Det kom flere nye teaterscener i Kristiania de første tiårene, hvor det også ble spilt opera, som [[Centralteatret]], og også i Bergen ble det spilt opera på [[Den Nationale Scene]]. | |||
I [[1918]] kom det en ny fast operascene i hovedstaden, den private [[Opera Comique]], finansiert og drevet av den engelske kultur- og underholdningsadmistratoren [[Benno Singer]] (eg. Bernhard Henry Singer (1875−1934) som også drev det nærliggende [[Christiania Tivoli]]. Operaen hadde et repertoar på et høyt nivå med anerkjente norske sangere, som den unge [[Kirsten Flagstad]] (1895–1962), [[Katinka Storm Foxall (1887–1954)|Katinka Storm Foxall]] (1887–1954), [[Erica Darbo]], [[Bjørn Talén]], [[Erling Krogh]], [[Sigurd Hoff]], [[Carsten Ørner]], [[Conrad Arnesen]] og [[Simon Edwardsen]]. Blant gjestesangere var [[Erik Ole Bye]] og [[Karl Aagaard Østvig]], foruten store utenlandske navn som Lauritz Melchior, Leo Slezak, Heinrich Schlusnus, Emmy Leisner og Joseph Hislop. Opera Comique stod for den første norske operaturneen utenlands, til København sommeren 1919. | |||
Til tross for stor etterspørsel etter en fast operascene i hovedstaden, viste de økonomiske rammebetingelsene for slike produksjoner på kommersielt grunnlag til å være alt for vanskelig. | |||
Opera Comique gikk konkurs, og avskjedsforestillingen var Mozarts ''Tryllefløyten'' som ble spilt [[31. august]] [[1921]]. | |||
I januar samme år hadde [[Mayol]] åpnet [[Universitetsgata]] 26, dette var mer et kabaretteater, som også hadde operetter og balletter på programmet, hvor særlig [[Kirsten Flagstad]] var et viktig trekkplaster. Til tross fror et mer lødig og folkelig program med flere kjent navn involvert, hadde teatret sin siste forestilling 26. mai 1925. | |||
== Nationaltheatret == | == Nationaltheatret == | ||
| Linje 22: | Linje 31: | ||
Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i [[Stockholm]] og Det Kongelige Teater i [[København]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere, men mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong. | Det var før åpningen en diskusjon om den nye nasjonale scenen kun skulle være for taleteater, eller også musikkteater/opera, som Dramaten i [[Stockholm]] og Det Kongelige Teater i [[København]]. I forkant av åpningen hadde det blitt gitt en bevilgning til et orkester på 46 musikere, men mange fryktet at en operadrift ville bli en «gjøkunge», og et kompromiss ble at teatersjef [[Bjørn Bjørnson]] fikk et begrenset mandat til en musikkoppsetning i hver spillesesong. | ||
De dårlige økonomiske tidene under og like etter [[første verdenskrig]] første til at Nationaltheatret reduserte sitt orkester til noen få musikere, og den private operaen [[Opera Comique]] i [[Stortingsgata]] 16, som hadde åpnet i 1918 overtok som hovedstadens viktigste operascene til den gikk konkurs i 1921 og hovedstaden ble stående uten et fast operatilbud. | De dårlige økonomiske tidene under og like etter [[første verdenskrig]] første til at Nationaltheatret reduserte sitt orkester til noen få musikere, og den private operaen [[Opera Comique]] i [[Stortingsgata]] 16, som hadde åpnet i 1918 overtok som hovedstadens viktigste operascene til den gikk konkurs i 1921 og hovedstaden ble stående uten et fast operatilbud, og Nationaltheatret fortsatte med sporadiske operaoppførelser i mellomkrigstiden, dessuten også i flere andre norske byer. | ||
Teatret hadde fra [[1910]] til [[1922]] eget ballettensemble, som så ble utgangspunktet for [[Den norske opera & ballett|Operaballetten]]. I samme periode, i [[1919]], ble teatrets orkester omdannet til [[Oslo Filharmoniske Orkester|Kristiania Filharmoniske Orkester]]. | Teatret hadde fra [[1910]] til [[1922]] eget ballettensemble, som så ble utgangspunktet for [[Den norske opera & ballett|Operaballetten]]. I samme periode, i [[1919]], ble teatrets orkester omdannet til [[Oslo Filharmoniske Orkester|Kristiania Filharmoniske Orkester]]. | ||
| Linje 37: | Linje 46: | ||
[[Kategori:Opera| ]] | [[Kategori:Opera| ]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bergen kommune]] | |||
{{bm}}{{ikke koord}} | {{bm}}{{ikke koord}} | ||