Skribenter
95 110
redigeringer
→Christiania Theater
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
== Christiania Theater == | == Christiania Theater == | ||
{{thumb|Christiania Theater 1899 OB.F02383.jpg|[[Christiania Theater]] på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]] med bygningen fra 1837 viste en rekke operaforestillinger.|[[Oslo Museum]]|ant. 1899}} | |||
{{Utdypende artikkel|Christiania Theater}} | {{Utdypende artikkel|Christiania Theater}} | ||
Hovedstaden fikk sin første, faste teaterscene i 1827 ved åpningen av [[Christiania Theater]], hvor det ble framført syngesspill og ballettelever opptrådte i forestillingene. Etter hvert ble det engasjert skuespillere med god sangstemme, og operaer ble framført. Etter at den første bygningen brant i 1835, ble det i 1837 reist en ny bygning på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]], tegnet av [[stadskonduktør]] [[Christian Heinrich Grosch]]. Denne rommelige bygningen hadde også kapasitet til operaoppsetning, og det ble oppført en del de første årene, blant annet flere av den populære, franske ''opéra-comique''-komponisten Daniel François Esprit Auber og andre populære samtidsverk, samt verker av Wolfgang A. Mozart. Disse ble framført av ensemblets egne habile sangere, samt også italienske gjestespill. | Hovedstaden fikk sin første, faste teaterscene i 1827 ved åpningen av [[Christiania Theater]], hvor det ble framført syngesspill og ballettelever opptrådte i forestillingene. Etter hvert ble det engasjert skuespillere med god sangstemme, og operaer ble framført. Etter at den første bygningen brant i 1835, ble det i 1837 reist en ny bygning på [[Bankplassen (Oslo)|Bankplassen]], tegnet av [[stadskonduktør]] [[Christian Heinrich Grosch]]. Denne rommelige bygningen hadde også kapasitet til operaoppsetning, og det ble oppført en del de første årene, blant annet flere av den populære, franske ''opéra-comique''-komponisten Daniel François Esprit Auber og andre populære samtidsverk, samt verker av Wolfgang A. Mozart. Disse ble framført av ensemblets egne habile sangere, samt også italienske gjestespill. | ||
| Linje 10: | Linje 11: | ||
Utover på 1800-tallet satte fornorskninsprosessen av teatrene inn, hvor det ble fokus på et norsk repertoar og bruk av profesjonelle norske skuespillere i stedet for de danske som man fram til dette hadde benyttet. Dette medførte også opprettelse av flere scener hvor det også ble framført syngespill og annet musikkteater, som [[Ole Bull]]s [[Det norske Theater]] i Bergen i 1850 og [[Kristiania norske Theater]] i 1852. Da den kontroversielle, men kompetente svensken [[Ludvig Josephson]] ble sjef for Christiania Theater i 1873, sørget han for at det ble satt opp et bredt europeisk operarepertoar. Dette var kontroversielt også fordi det ble hevdet at dette kom til fortrengsel for å bygge opp ny norsk dramatikk. Etter en brann i 1877 måtte teateret stenge en periode og da ledelsen benyttet anledningen til å si opp operasangerne, sluttet også Josephson. | Utover på 1800-tallet satte fornorskninsprosessen av teatrene inn, hvor det ble fokus på et norsk repertoar og bruk av profesjonelle norske skuespillere i stedet for de danske som man fram til dette hadde benyttet. Dette medførte også opprettelse av flere scener hvor det også ble framført syngespill og annet musikkteater, som [[Ole Bull]]s [[Det norske Theater]] i Bergen i 1850 og [[Kristiania norske Theater]] i 1852. Da den kontroversielle, men kompetente svensken [[Ludvig Josephson]] ble sjef for Christiania Theater i 1873, sørget han for at det ble satt opp et bredt europeisk operarepertoar. Dette var kontroversielt også fordi det ble hevdet at dette kom til fortrengsel for å bygge opp ny norsk dramatikk. Etter en brann i 1877 måtte teateret stenge en periode og da ledelsen benyttet anledningen til å si opp operasangerne, sluttet også Josephson. | ||
Etter dette lå operavirksomheten i hovedsak nede, før Christiania Theater i 1889 lyktes å få kommunal driftsstøtte at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble da orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkestere ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen, forløperen til Filharmonisk Selskap. | Etter dette lå operavirksomheten i hovedsak nede, før Christiania Theater i 1889 lyktes å få kommunal driftsstøtte at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble da orkesterdriften ved Christiania Theater sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkestere ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen, forløperen til Filharmonisk Selskap. | ||
== Andre operascener == | == Andre operascener == | ||