Skribenter
95 103
redigeringer
→Andre operascener
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
[[Tivoli Opera]] var landets første faste operascene og eksisterte i årene 1882–1886, ledet av [[Olefine Moe]] sammen med Matilda Lundström i lokalene til [[Tivoli Teater]] i [[Christiania Tivoli]]. Virksomheten fikk tilnavnet «Mattis & Moe» og det var på denne tiden svært uvanlig med en slik virksomhet ledet av to kvinner. Olefine Moe fungerte som operasjef, instruktør og sanger, og Olefine Moe hadde de fleste hovedrollene, med italienske [[Paolo Sperati]] som kunsterisk leder. Operaen hadde bare tre spillesesoner, og det var vanskelig å kunne drive slike kostbare oppsetninger under de kommersielle vilkår de var underlagt, og virksomheten ble hele tiden drevet under trussel av konkurs. | [[Tivoli Opera]] var landets første faste operascene og eksisterte i årene 1882–1886, ledet av [[Olefine Moe]] sammen med Matilda Lundström i lokalene til [[Tivoli Teater]] i [[Christiania Tivoli]]. Virksomheten fikk tilnavnet «Mattis & Moe» og det var på denne tiden svært uvanlig med en slik virksomhet ledet av to kvinner. Olefine Moe fungerte som operasjef, instruktør og sanger, og Olefine Moe hadde de fleste hovedrollene, med italienske [[Paolo Sperati]] som kunsterisk leder. Operaen hadde bare tre spillesesoner, og det var vanskelig å kunne drive slike kostbare oppsetninger under de kommersielle vilkår de var underlagt, og virksomheten ble hele tiden drevet under trussel av konkurs. | ||
Det kom flere nye teaterscener i Kristiania de første tiårene | Det kom flere nye teaterscener i Kristiania de første tiårene, som [[Centralteatret]] som også spilte operaoppsetninger i de første tiårene av 1900-tallet. Utfor hovedstaden var særlig [[Bergen]] viktig, med flere operaoppsetninger på [[Den Nationale Scene]]. På 1920- og 1930 satte også [[Edvard Bræin]] opp operaforestillinger i [[Kristiansund]] med lokale musikere og sangere. | ||
I [[1918]] kom det en ny fast operascene i hovedstaden, den private [[Opera Comique]], finansiert og drevet av den engelske kultur- og underholdningsadmistratoren [[Benno Singer]] (eg. Bernhard Henry Singer (1875−1934) som også drev det nærliggende [[Christiania Tivoli]]. Åpningsforestillingen var [[29. november]] [[1918]] med Norgespremieren på ''Samson og Dalila'' av Camille Saint-Saëns. Operaen hadde et repertoar på et høyt nivå med anerkjente norske sangere, som den unge [[Kirsten Flagstad]] (1895–1962), [[Katinka Storm Foxall (1887–1954)|Katinka Storm Foxall]] (1887–1954), [[Erica Darbo]], [[Bjørn Talén]], [[Erling Krogh]], [[Sigurd Hoff]], [[Carsten Ørner]], [[Conrad Arnesen]] og [[Simon Edwardsen]]. Blant gjestesangere var [[Erik Ole Bye]] og [[Karl Aagaard Østvig]], foruten store utenlandske navn som Lauritz Melchior, Leo Slezak, Heinrich Schlusnus, Emmy Leisner og Joseph Hislop. Opera Comique stod for den første norske operaturneen utenlands, til København sommeren 1919. | I [[1918]] kom det en ny fast operascene i hovedstaden, den private [[Opera Comique]], finansiert og drevet av den engelske kultur- og underholdningsadmistratoren [[Benno Singer]] (eg. Bernhard Henry Singer (1875−1934) som også drev det nærliggende [[Christiania Tivoli]]. Åpningsforestillingen var [[29. november]] [[1918]] med Norgespremieren på ''Samson og Dalila'' av Camille Saint-Saëns. Operaen hadde et repertoar på et høyt nivå med anerkjente norske sangere, som den unge [[Kirsten Flagstad]] (1895–1962), [[Katinka Storm Foxall (1887–1954)|Katinka Storm Foxall]] (1887–1954), [[Erica Darbo]], [[Bjørn Talén]], [[Erling Krogh]], [[Sigurd Hoff]], [[Carsten Ørner]], [[Conrad Arnesen]] og [[Simon Edwardsen]]. Blant gjestesangere var [[Erik Ole Bye]] og [[Karl Aagaard Østvig]], foruten store utenlandske navn som Lauritz Melchior, Leo Slezak, Heinrich Schlusnus, Emmy Leisner og Joseph Hislop. Opera Comique stod for den første norske operaturneen utenlands, til København sommeren 1919. | ||