Operasjon muskedunder: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(32 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Glomfjord - no-nb digifoto 20150218 00062 NB MIT FNR 17137.jpg|[[Glomfjord kraftverk]] med rørgatene etter krigen. Soldatene trakk seg tilbake over fjellet til høyre.|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1957}}
{{thumb|Glomfjord - no-nb digifoto 20150218 00062 NB MIT FNR 17137.jpg|[[Glomfjord kraftverk]] med rørgatene etter krigen. Soldatene trakk seg etter tilbake over fjellet bak ved det laveste.|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1957}}
'''[[Operasjon muskedunder]]''' (engelsk: ''Operasjon Musketoon'') var kodenavnet på en sabotasjeaksjon mot kraftverket under [[andre verdenskrig]]. Sabotasjen skjedde natten 20. til 21. september 1942. Aksjonen er også omtalt som '''Glomfjord-raidet''' eller '''Glomfjord-aksjonen'''.
'''[[Operasjon muskedunder]]''' (engelsk: ''Operation Musketoon'') var kodenavnet på en sabotasjeaksjon mot [[Glomfjord kraftverk]] under [[andre verdenskrig]]. Sabotasjen skjedde natten mellom 20. til 21. september 1942. Aksjonen er også omtalt som '''Glomfjord-raidet''' eller '''Glomfjord-aksjonen'''.


== Bakgrunn ==
== Bakgrunn ==
Linje 12: Linje 12:
== Deltakere ==
== Deltakere ==
{{thumb|Erling Magnus Djupdræt.jpg|[[Sersjant]] [[Erling Magnus Djupdræt (1920–1942)|Erling Magnus Djupdræt]] døde 24. september 1942 etter skader han ble påført av tyske soldater under aksjonen.|''Våre falne'', bind 1, s. 460}}
{{thumb|Erling Magnus Djupdræt.jpg|[[Sersjant]] [[Erling Magnus Djupdræt (1920–1942)|Erling Magnus Djupdræt]] døde 24. september 1942 etter skader han ble påført av tyske soldater under aksjonen.|''Våre falne'', bind 1, s. 460}}
Gruppen besto av 12 kommandosoldater, under ledelse av den canadiske [[Kaptein (Forsvaret)|kapteinen]] Graeme Black og besto for øvrig av ni briter, inklusive kaptein Joseph Houghton som var nestkommanderende og tidligere hadde arbeidet en periode  ved [[Sauda smelteverk]] og to nordmenn fra [[Kompani Linge]], sersjant [[Erling Magnus Djupdræt (1920–1942)|Erling Magnus Djupdræt]] født i [[Våler i Solør]], oppvokst i [[Fana kommune|Fana]], og korporal [[Sverre Granlund (1918–1943)|Sverre Granlund]] fra [[Sauherad kommune|Sauherad]], bosatt i [[Bodø]].
{{thumb|Sverre Granlund.jpg|[[Korporal ]] [[Sverre Granlund (1918–1943)|Sverre Granlund]] kom seg helskinnet over til Sverige og tilbake til Storbritannia.|''Våre falne'', bind 1, s. 711}}
Gruppen kom fra enheten No. 2. Commando som hadde blitt satt sammen av frivillige som kom fra tilsammen 41 militære enheter.
 
12 kommandosoldater fra No. 2. Commando, under ledelse av den canadiske [[Kaptein (Forsvaret)|kapteinen]] Graeme Black, besto for øvrig av ni briter, inklusive kaptein Joseph Houghton som var nestkommanderende og tidligere hadde arbeidet en periode  ved [[Sauda smelteverk]] og to nordmenn fra [[Kompani Linge]], sersjant [[Erling Magnus Djupdræt (1920–1942)|Erling Magnus Djupdræt]] født i [[Våler i Solør]], oppvokst i [[Fana kommune|Fana]], og korporal [[Sverre Granlund (1918–1943)|Sverre Granlund]] fra [[Sauherad kommune|Sauherad]], bosatt i [[Bodø]].


Den norske deltakelsen var viktig, ikke bare på grunn av lokalkunnskap, men også språklig. Det var de to norske deltakerne som fikk evakuert de norske sivile arbeidstakerne på kraftverket ut fra stasjonen før sprengningen.
Den norske deltakelsen var viktig, ikke bare på grunn av lokalkunnskap, men også språklig. Det var de to norske deltakerne som fikk evakuert de norske sivile arbeidstakerne på kraftverket ut fra stasjonen før sprengningen.
{| class="wikitable sortable"
|+ Deltakere i Operasjon muskedunder
|-
! Grad !! Navn !! Født !! Fødested !! Regiment !! Etter aksjonen !! Kommentarer
|-
| [[Kaptein (Forsvaret)|Kaptein]] || Greame Black || 1909-05-09 || Dresden, Ontario|| South Lancashire ||Tatt til fange || Henrettet 23. oktober 1942 i [[Sachsenhausen]]
|-
| [[Kaptein (Forsvaret)|Kaptein]] || Joseph Houghton || 1911-01-13 || Bromsborough || Queens Own Cameron Highlanders || Tatt til fange || Henrettet 23. oktober 1942 i [[Sachsenhausen]]
|-
| [[Sersjantmajor]] || Miller Smith || 1915-11-02 || Middlesborough || Coldstream Guards|| Tatt til fange || Henrettet 23. oktober 1942 i [[Sachsenhausen]]
|-
| [[Sersjant]] || William Chudley || 1922-05-10 || Exeter || Royal Artillery ||Tatt til fange || Henrettet 23. oktober 1942 i [[Sachsenhausen]]
|-
| [[Sersjant]] || Richard O'Brien ||  ||  || Royal Birkshire Regiment || Flyktet til Sverige || '''Overlevde krigen''', arbeidet i byggebransjen
|-
| [[Sersjant]] || [[Erling Magnus Djupdræt (1920–1942)|Erling Magnus Djupdræt]] || 1920-02-16 || [[Våler kommune (Hedmark)|Våler]] || [[Kompani Linge]] || Dødelig såret || Døde av bajonettskader på Bodø sykehus
|-
| [[Korporal]] || [[Sverre Granlund (1918–1943)|Sverre Granlund]] || 1918-11-09 || [[Sauherad kommune|Sauherad]] || [[Kompani Linge]] ||Flyktet til Sverige || Falt da ubåten [[KNM «Uredd» (P-41)|«Uredd»]] ble senket av sjømine
|-
| [[Korporal]] || John Fairclough ||  ||  || Grenadier Guards || Flyktet til Sverige || '''Overlevde krigen''', arbeidet i byggebransjen, døde i 2000
|-
| Menig || Fred Trigg || 1919-00-00 || London || Royal Sussex Regiment || Flyktet til Sverige || Falt under kampene i Italia 16. februar 1944
|-
| Menig || Reginal Makeham || 1914-01-28 || Ipswich || Gordon Highlanders || Tatt til fange || Henrettet 23. oktober 1942 i [[Sachsenhausen]]
|-
| Menig || Cyril Abram || 1922-08-20 || London || Rifle Brigade ||Tatt til fange || Henrettet 23. oktober 1942 i [[Sachsenhausen]]
|-
| Menig || Eric Curtis || 1921-10-24 || London || Queens Own Royal West Kent || Tatt til fange || Henrettet 23. oktober 1942 i [[Sachsenhausen]]
|}


== Aksjonen ==
== Aksjonen ==
Gruppen ble fraktet fra [[Skottland]] og landsatt i Bjærangsfjord fra den franske ubåten «Junon». En årsak til at nettopp denne ubåten ble benyttet var at den hadde en silhuett som minnet om tyske ubåter.
{{thumb|Operasjon muskedunder minnesmerke.jpg|Minnesmerke, reist i 1995 ved [[Glomfjord kraftverk]] (i bakgrunnen).|Dag Endre Opedal/[[Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum]]|2010}}
Gruppen ble fraktet fra [[Skottland]] og landsatt på nordsiden av [[Bjærangfjorden]] fra den franske ubåten «Junon». En årsak til at nettopp denne ubåten ble benyttet var at den hadde en silhuett som minnet om tyske ubåter. Opprinnelig var det tanken at de skulle landsettes like nord for  [[Ørnes (Meløy)|Ørnes]], nord for [[Glomfjorden]], men planene ble underveis endret til Bjærangfjorden da dette både var nærmere målet og mindre sjanse for å bli observert, samt at de nå hadde med lokalkunnskapen til de to norske soldatene.
 
Problemet var imidlertid at de mangelt gode sjøkart over dette området med dybdevisninger, slik at de natten til 16. september gikk over i gummibåten et stykke ut i fjorden og padlet inn til land ved fjordbunnen, hvor båten ble grav den i sanden.
 
Den første delen av ruta videre var gjennom den flate Bjerangsdalen inn mot oppstigningen over fjellet og noen av de nordvestlige brearmene til [[Svartisen]] mot [[Fykanvatnet]]. Deler av denne ruta var komplisert å forsere, glatt, dårlig feste og tik dels mye løs stein. Det siste var særlig et problem da de var innenfor synsfeltet fra arbeidsbrakkene ved Fykanvatnet, da et stort eller lite steinras villa ha avslørt dem. Denne turen tok et par dager førde slo leir i et skjulested i fjellene over området og studerte målet.


== Resultat ==
== Resultat ==
Linje 26: Linje 63:
Aksjonen førte til at okkupasjonsmakten ga opp utbyggingen av aluminiumsverket. Kraftstasjonen kom delvis i drift igjen i løpet av okkupasjonen, men det gikk så sakte med oppgraderingen av ved krigens slutt var en del av materiellet til de tre nye aggregatene kommet.
Aksjonen førte til at okkupasjonsmakten ga opp utbyggingen av aluminiumsverket. Kraftstasjonen kom delvis i drift igjen i løpet av okkupasjonen, men det gikk så sakte med oppgraderingen av ved krigens slutt var en del av materiellet til de tre nye aggregatene kommet.


== Etterspill ==
Aksjonen var en medvirkende årsak til de harde tyske represaliene under [[unntakstilstanden i Midt-Norge 1942]].
{{Utdypende artikkel|Kommandoordren}}
 
== Flukt ==
{{thumb|Glomfjord kraftverk John Fairclough.jpg|John Fairclough tilbake i Glomfjord i oktober 1965.|[[Leif Høel]]/[[Norsk Folkemuseum]]|1965}}
Retretten skulle etter planen være at gruppen hurtig skulle trekke østover og spilte seg opp i grupper på to og tre og trekke inn i Sverige.  
Retretten skulle etter planen være at gruppen hurtig skulle trekke østover og spilte seg opp i grupper på to og tre og trekke inn i Sverige.  


Etter sabotasjen trakk kommandosoldatene opp til Fykanvatnet hvor det kom det til skuddvekslinger med tyskerne, og og to av kommandosoldatene ble drept, herunder Djupdræt som døde 24. september på Bodø sykehus av bajonettskader han fikk under kampene. De øvrige ble tatt til fange etter å ha gått tom for ammunisjon og omringet, bortsett fra fire, blant dem Granlund som kom seg unna og over til Sverige.  
Etter sabotasjen trakk kommandosoldatene opp til [[Fykanvatnet]] hvor det kom det til skuddvekslinger med tyskerne i den nordøstlige delen av vannet, hvor taubanen og «Fykantrappa» på den andre siden av elva. For å krysse denne måtte de finne hengebrua, men det var vanskelig i mørket og de ble da tatt igjen av den tyske patruljen. I kampene ble Djupdræt dødelig såret av en bajonett og døde 24. september på Bodø sykehus av skadene. De øvrige ble tatt til fange etter å ha gått tom for ammunisjon og omringet, bortsett fra fire, blant dem Granlund som kom seg unna og over til Sverige.


Aksjonen var en medvirkende årsak til de harde tyske represaliene under [[unntakstilstanden i Midt-Norge 1942]].
To tyske soldater ble drept i kampene, og en tredje døde etter noen dager av skadene han fikk.


== Etterspill ==
{{Utdypende artikkel|Kommandoordren}}
De sju som ble tatt til fange ble først avhørt i Glomfjord, før de ble fraktet sørover til Trondheim og Oslo. De ble deretter fraktet til den tyske offisersfangeleiren Colditz (Oflag IV–C), hvor de satt isolert fra de andre innsatte i en uke. De ble den 13. oktober fraktet til Berlin og [[Reichssicherheitshauptamt]] «Hovedkontoret for rikssikkerhet», hvor de ble forhørt av sjefen for [[Gestapo]], Heinrich Müller.
De sju som ble tatt til fange ble først avhørt i Glomfjord, før de ble fraktet sørover til Trondheim og Oslo. De ble deretter fraktet til den tyske offisersfangeleiren Colditz (Oflag IV–C), hvor de satt isolert fra de andre innsatte i en uke. De ble den 13. oktober fraktet til Berlin og [[Reichssicherheitshauptamt]] «Hovedkontoret for rikssikkerhet», hvor de ble forhørt av sjefen for [[Gestapo]], Heinrich Müller.


23. oktober ble de sju henrettet ved nakkeskudd i [[Sachsenhausen]] utenfor Berlin. Dette var i henhold til [[Kommandoordren]] som var innført av [[Adolf Hitler]] fem dager tidligere, og disse sju var de aller første som ble henrettet i henhold til denne bestemmelsen som var i strid med Genevekonvensjonene og ble etter krigen dømt som en krigsforbrytelse.
23. oktober ble de sju henrettet ved nakkeskudd i [[Sachsenhausen]] utenfor Berlin. Dette var i henhold til [[Kommandoordren]] som var innført av [[Adolf Hitler]] fem dager tidligere, og disse sju var de aller første som ble henrettet i henhold til denne bestemmelsen som var i strid med Genevekonvensjonene og inngikk etter krigen i tiltalepunktene til flere av de høyeste ttske offiserene under Nürnbergprosessene og dømt som en krigsforbrytelse.


== Kilder ==
== Kilder ==
* Schofield, Stephen: ''Operasjon muskedunder : Glomfjord-raidet i 1942''. Oversetter [[Svein Blindheim]]. Utg. Gyldendal. 1965. 169 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008052000046}}.
* Schofield, Stephen: ''Operasjon muskedunder : Glomfjord-raidet i 1942''. Oversetter [[Svein Blindheim]]. Utg. Gyldendal. 1965. 169 s. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008052000046}}.
* [https://www.commandoveterans.org/Musketoon Operation Musketoon], Commandos Veteran Archive
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Operasjon_muskedunder|Operasjon muskedunder}}
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/Operasjon_muskedunder|Operasjon muskedunder}}
* «Glomfjord-askjonen», ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 137. Utg. Cappelen. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=141}}.
* «Glomfjord-askjonen», ''Norsk krigsleksikon 1940-45'', s. 137. Utg. Cappelen. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010113005006|side=141}}.
 
* [https://www.youtube.com/watch?v=1s65VDF3ns0 Britiske Royal Marines i kommandosoldatenes fotspor]
 


{{Artikkelkoord|58.75298|N|7.85709|Ø}}
{{Artikkelkoord|58.75298|N|7.85709|Ø}}
Skribenter
95 749

redigeringer