276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Oppland fylke» til «Kategori:Innlandet fylke [[Kategori:Oppland») |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
== 1950-1980 == | == 1950-1980 == | ||
=== Sentralbiblioteket blir oppretta === | === Sentralbiblioteket blir oppretta === | ||
{{ | {{Thumb|Else Qvale.jpg|Else Qvale var biblioteksjef fra 1949 til 1973. De første åra reiste hun mye rundt i Oppland og var ei god støtte for folkebibliotek som ville skaffe nye lokaler. Hun holdt også mange kurs for bibliotekarer ved folkebibliotek og skolebibliotek. Qvale valgte ut bøkene som sentralbiblioteket kjøpte inn. Etter hvert lot hun Torunn Eikemo ta mer ansvar, og ga råd om at boksamlinga ikke skulle ha noen ''tendens''. Om du er politisk rød eller blå, skal ikke det gjenspeiles i bøkene du kjøper inn! Else Qvale hadde et stort nettverk og var en sentral skikkelse i Bibliotek-Norge.}} | ||
Ordningen med ''sentralbibliotek'' var en frivillig innretning som kom rett etter [[andre verdenskrig]]. I Oppland var Oppland biblioteklag også i denne saken en pådriver; dette sto i flere år på lagets arbeidsprogram. Det var lenge diskusjon om sentralbiblioteket skulle legges til Gjøvik eller Lillehammer. I sin særoppgave om Gjøvik bibliotek skriver Rannveig Petersen at «Valget falt på Gjøvik blant annet fordi en mente dette ville gjøre biblioteket lettere tilgjengelig for bygdefolk». Argumentasjonen bygde trolig på at Gjøvik hadde en stor omlandsbefolkning. I 1947 fikk dermed den interkommunale Gjøvik og Vardal folkeboksamling i oppgave å fungere som sentralbibliotek. Biblioteket lå den gangen i [[Gjøviks gamle rådhus]], i krysset [[Nedre Torvgate (Gjøvik)|Nedre Torvgate]]/[[Hunnsvegen]]. | Ordningen med ''sentralbibliotek'' var en frivillig innretning som kom rett etter [[andre verdenskrig]]. I Oppland var Oppland biblioteklag også i denne saken en pådriver; dette sto i flere år på lagets arbeidsprogram. Det var lenge diskusjon om sentralbiblioteket skulle legges til Gjøvik eller Lillehammer. I sin særoppgave om Gjøvik bibliotek skriver Rannveig Petersen at «Valget falt på Gjøvik blant annet fordi en mente dette ville gjøre biblioteket lettere tilgjengelig for bygdefolk». Argumentasjonen bygde trolig på at Gjøvik hadde en stor omlandsbefolkning. I 1947 fikk dermed den interkommunale Gjøvik og Vardal folkeboksamling i oppgave å fungere som sentralbibliotek. Biblioteket lå den gangen i [[Gjøviks gamle rådhus]], i krysset [[Nedre Torvgate (Gjøvik)|Nedre Torvgate]]/[[Hunnsvegen]]. | ||