Oppofte (Kvinesdal gnr. 37): Forskjell mellom sideversjoner

| fylke        = [[Vest-Agder]]

'''[[Oppofte (Kvinesdal gnr. 37)|Oppofte]]''' er en [[matrikkelgård]] i tidligere [[Feda kommune]], nå i [[Kvinesdal kommune]].

== Geografi ==

Innmarka og bosettinga på Oppofte ligger i en nordvendt skråning omkring bekken som renner ut i nordenden av Oppoftsvann. Oppoftsvann strekker seg helt sør til Sæveland i Herad.  

Gårdens grenser minner om et parallellogram som strekker seg tvers over gamle Feda kommune, med den gamle kommunegrensa med Kvinesdal kommune og den gamle kommunegrensa med Herad, i dag Farsund kommune, som motstående paralleller. Fra østsida av Oppoftsvatn går grensa et stykke østover til Vareheia, hvor grensa bøyer nordøstover. Fra Vareheia skifter Oppofte med Lande til rett nord for Åljersvatn. Vestover herfra skifter gården med Guse til Gravåsen, før grensa går sørvestover i nesten rett linje til bekken som renner fra Ullandstjødn ut i Oppoftsvann.

Den mest brukte forklaringa på gårdsnavnet stammer fra Ludvig Daaes kvinesdalskrønike.<ref>Ludvig Daae, ''Krønike om Kvinesdal''. Utg. Cammermeyer. 1894. <nowiki>{{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006100300003}}</nowiki>, s. 120</ref> Daae peker på at man finner gårdsnavnets andre stavelse igjen i gårdsnavnet Ofte– i dag Åpta –  i Herad sogn (dagens Farsund kommune). Åpta ligger ved utløpet av vassdraget som bekken som renner over Oppofte og ut i Oppoftsvann også er en del av. Dette kan bety at det er vassdraget eller elva som har gitt navn til gårdene.

Kvinesdal kommune, Kvinesdal historielag og beboere og etterkommere av beboere på Oppofte ønsket seg Opofte med en –p. Dette fordi det har vært den tradisjonelle skrivemåten og fordi det ligger tettest opp mot uttaleformen. Saken ble klaget inn for Språkrådet uten at det førte fram. Navnesaken var også oppe i Stortingets spørretime i 2017 etter spørsmål fra Odd Omland (A) til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). Heller ikke dette gav resultat.

I starten var postsekken kun ei tynn veske, men utover 1700-tallet vokste mengden drastisk. Postbøndene fikk først ikke lønn, men kunne få fritak for militærtjeneste for to sønner eller tjenestekarler, samt fritak fra blant annet skyssplikt og veiarbeid. Fra 1758 vanket det også en liten godtgjørelse pr. mil. Det ble opprettet postgang flere ganger i uka inntil ordningen ble avviklet i slutten av 1850-årene.  

På Oppofte ligger gårdene i et klyngetun. Før midten av 1800-tallet var dette en vanlig måte å organisere gårdstunene både i Agder og over store deler av Norge på. Våningshus og driftsbygninger for flere bruk lå i ei klynge, mens jordene også var delt mellom brukene. Dette førte til at jordene var oppdelt i mange små enheter. Dette ble oppfattet som rettferdig i og med at alle fikk en del av den gode jorda osv. Med folkeøkning og ny teknologi kom behovet for å samle jordstykkene i større enheter i kombinasjon med mer effektive driftsbygninger. Det førte til at nesten alle gårdsbruk i Norge gjennomgikk en utskifting hvor grensene ble tegnet på nytt og bygningene flyttet ut av klyngetunene og på separate bruk slik vi kjenner det i dag.  Dette var en del av det som har blitt kalt «det store hamskiftet» i norsk historie, en av de største omstruktureringene av kultur- og jordbrukslandskapet i Norge på 1000 år.  

[[kategori:Kvinesdal kommune]]