Oppofte (Kvinesdal gnr. 37): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(kilde)
Ingen redigeringsforklaring
 
(22 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
| sokn          = Feda sokn|Feda
| sokn          = Feda sokn|Feda
| kommune      = [[Kvinesdal kommune|Kvinesdal]]
| kommune      = [[Kvinesdal kommune|Kvinesdal]]
| fylke        = [[Vest-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 37
| gnr          = 37
| bnr          =  
| bnr          =  
Linje 22: Linje 22:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
'''[[Oppofte (Kvinesdal gnr. 37)|Oppofte]]''' er en [[matrikkelgård]] i tidligere [[Feda kommune]], nå i [[Kvinesdal kommune]].
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Opofte 1950.jpg|Oppofte i 1950.|Ukjent}}</includeonly>
'''[[Oppofte (Kvinesdal gnr. 37)|Oppofte]]''' er en [[matrikkelgård]] i tidligere [[Feda kommune]], nå i [[Kvinesdal kommune]]. Gårdens innmark danner en lun gryte innimellom heiene som rager flere hundre meter opp rundt gården. Oppofte har alltid ligget sentralt langs det som skulle bli den vestlandske hovedveg. Gården har vært stormannssete, postgård og vegkryss. I gravhaugen ''Dæsehaugen'' er det gjort oldfunn, blant annet da masser fra haugen ble brukt til grusing og oppbygging av hovedvegen.</onlyinclude>


== Geografi ==
== Geografi ==<onlyinclude>
Innmarka og bosettinga på Oppofte ligger i en nordvendt skråning omkring bekken som renner ut i nordenden av Oppoftsvann. Oppoftsvann strekker seg helt sør til Sæveland i Herad.  
Innmarka og bosettinga på Oppofte ligger i en nordvendt skråning omkring bekken som renner ut i nordenden av Oppoftsvann. Oppoftsvann strekker seg helt sør til Sæveland i [[Herad kommune|Herad]].


Gårdens grenser minner om et parallellogram som strekker seg tvers over gamle Feda kommune, med den gamle kommunegrensa med Kvinesdal kommune og den gamle kommunegrensa med Herad, i dag Farsund kommune, som motstående paralleller. Fra østsida av Oppoftsvatn går grensa et stykke østover til Vareheia, hvor grensa bøyer nordøstover. Fra Vareheia skifter Oppofte med Lande til rett nord for Åljersvatn. Vestover herfra skifter gården med Guse til Gravåsen, før grensa går sørvestover i nesten rett linje til bekken som renner fra Ullandstjødn ut i Oppoftsvann.
Gårdens grenser minner om et parallellogram som strekker seg tvers over gamle Feda kommune, med den gamle kommunegrensa med Kvinesdal kommune og den gamle kommunegrensa med Herad, i dag Farsund kommune, som motstående paralleller. Fra østsida av Oppoftsvatn går grensa et stykke østover til Vareheia, hvor grensa bøyer nordøstover. Fra Vareheia skifter Oppofte med Lande til rett nord for Åljersvatn. Vestover herfra skifter gården med Guse til Gravåsen, før grensa går sørvestover i nesten rett linje til bekken som renner fra Ullandstjødn ut i Oppoftsvann.</onlyinclude>


== Gårdsnavnet ==
== Gårdsnavnet ==


==== ''Betydning'' ====
==== ''Betydning'' ====
Den mest brukte forklaringa på gårdsnavnet stammer fra Ludvig Daaes kvinesdalskrønike.<ref>Ludvig Daae, ''Krønike om Kvinesdal''. Utg. Cammermeyer. 1894. <nowiki>{{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006100300003}}</nowiki>, s. 120</ref> Daae peker på at man finner gårdsnavnets andre stavelse igjen i gårdsnavnet Ofte– i dag Åpta –  i Herad sogn (dagens Farsund kommune). Åpta ligger ved utløpet av vassdraget som bekken som renner over Oppofte og ut i Oppoftsvann også er en del av. Dette kan bety at det er vassdraget eller elva som har gitt navn til gårdene.
Den mest brukte forklaringa på gårdsnavnet stammer fra Ludvig Daaes kvinesdalskrønike.<ref>Ludvig Daae, ''Krønike om Kvinesdal''. Utg. Cammermeyer. 1894. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006100300003}} s. 120</ref> Daae peker på at man finner gårdsnavnets andre stavelse igjen i gårdsnavnet Ofte– i dag Åpta –  i Herad sogn (dagens Farsund kommune). Åpta ligger ved utløpet av vassdraget som bekken som renner over Oppofte og ut i Oppoftsvann også er en del av. Dette kan bety at det er vassdraget eller elva som har gitt navn til gårdene.


Det nørrone navnet for svane, alpt, som ligger bak ''Oft''-stavelsen. Det er altså et gammelt elvenavn avledet av fuglenavnet for svane. Dette elvenavnet har gått ut av bruk de fleste steder, men lever videre i gårdsnavnene. I Kvinesdal finner vi blant andre Eftestøl med samme grunnord. Lydovergangen fra gammel ''ft'' til ''pt'' er vanlig i området, som f. eks. Eft- og Ept-, og stavelsen har også mange andre kjente varianter: Opt-, Olt-, Økt- og Ørt-.  
Det nørrone navnet for svane, alpt, som ligger bak ''Oft''-stavelsen. Det er altså et gammelt elvenavn avledet av fuglenavnet for svane. Dette elvenavnet har gått ut av bruk de fleste steder, men lever videre i gårdsnavnene. I Kvinesdal finner vi blant andre Eftestøl med samme grunnord. Lydovergangen fra gammel ''ft'' til ''pt'' er vanlig i området, som f. eks. Eft- og Ept-, og stavelsen har også mange andre kjente varianter: Opt-, Olt-, Økt- og Ørt-.  
Linje 46: Linje 47:
Begrunnelsen for å skrive gårdsnavnet med to p-er finner vi i lov om stadnamn, hvor det heter at man skal ta utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen, samt følge gjeldende rettskrivingsprinsipper.
Begrunnelsen for å skrive gårdsnavnet med to p-er finner vi i lov om stadnamn, hvor det heter at man skal ta utgangspunkt i den nedarvede lokale uttalen, samt følge gjeldende rettskrivingsprinsipper.


Kvinesdal kommune, Kvinesdal historielag og beboere og etterkommere av beboere på Oppofte ønsket seg Opofte med en –p. Dette fordi det har vært den tradisjonelle skrivemåten og fordi det ligger tettest opp mot uttaleformen. Saken ble klaget inn for Språkrådet uten at det førte fram. Navnesaken var også oppe i Stortingets spørretime i 2017 etter spørsmål fra Odd Omland (A) til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). Heller ikke dette gav resultat.
Kvinesdal kommune, Kvinesdal historielag og beboere og etterkommere av beboere på Oppofte ønsket seg Opofte med en –p. Dette fordi det har vært den tradisjonelle skrivemåten. Saken ble klaget inn for Språkrådet uten at det førte fram. Navnesaken var også oppe i Stortingets spørretime i 2017 etter spørsmål fra Odd Omland (A) til kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). Heller ikke dette gav resultat.<ref>Kvinesdal24.no, flere saker. https://www.kvinesdal24.no/meninger/i/wE2AMo/opofte-ikke-oppofte https://www.kvinesdal24.no/nyheter/i/JjdG4/det-beste-med-opofte-er-de-landlige-omgivelsene https://www.kvinesdal24.no/nyheter/i/p6e7BE/oppofte-ikke-opofte https://www.kvinesdal24.no/nyheter/i/a29Kz7/klager-paa-oppofte-vedtak
</ref>


== Gårdsbeskrivelser og livsgrunnlag ==
== Gårdsbeskrivelser og livsgrunnlag ==
Linje 107: Linje 109:
I begynnelsen ankom posten en gang i uka, og den skulle være i stadig bevegelse og maksimalt «hvile» femten minutter pr. gård. Postbonden blåste i posthornet når han nærmet seg neste gård. I 1727 skulle posten være ved Oppofte kl 20 søndag kveld og ankomme Sande innen kl. 22. På Sande hadde man i tillegg et poståpneri, hvor postsekken skulle åpnes og brev som skulle til stedet ble plukket ut. Ellers var det strengt forbudt å åpne sekken.  
I begynnelsen ankom posten en gang i uka, og den skulle være i stadig bevegelse og maksimalt «hvile» femten minutter pr. gård. Postbonden blåste i posthornet når han nærmet seg neste gård. I 1727 skulle posten være ved Oppofte kl 20 søndag kveld og ankomme Sande innen kl. 22. På Sande hadde man i tillegg et poståpneri, hvor postsekken skulle åpnes og brev som skulle til stedet ble plukket ut. Ellers var det strengt forbudt å åpne sekken.  


I starten var postsekken kun ei tynn veske, men utover 1700-tallet vokste mengden drastisk. Postbøndene fikk først ikke lønn, men kunne få fritak for militærtjeneste for to sønner eller tjenestekarler, samt fritak fra blant annet skyssplikt og veiarbeid. Fra 1758 vanket det også en liten godtgjørelse pr. mil. Det ble opprettet postgang flere ganger i uka inntil ordningen ble avviklet i slutten av 1850-årene.  
I starten var postsekken kun ei tynn veske, men utover 1700-tallet vokste mengden drastisk. Postbøndene fikk først ikke lønn, men kunne få fritak for militærtjeneste for to sønner eller tjenestekarler, samt fritak fra blant annet skyssplikt og veiarbeid. Fra 1758 vanket det også en liten godtgjørelse pr. mil. Det ble opprettet postgang flere ganger i uka inntil ordningen ble avviklet i slutten av 1850-årene.<ref>Torfinn Norman Hageland, ''Gamle veger i Vest-Agder,'' Statens vegvesen Vest-Agder: 2000 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011072906078}} s. 67ff</ref>


== Kulturminner ==
== Kulturminner ==
Linje 114: Linje 116:
Det er funnet flere innskrifter på Oppofte. På ei steinhelle er det innskrevet «ASOV OPOFTE», som trolig er navnet på en person som har vært tilknytta gården. Steinen lå opprinnelig foran kvernhuset. Tidligere lå det også en «ridestein» på gårdstunet. Denne ble brukt når de skulle bestige hesten.
Det er funnet flere innskrifter på Oppofte. På ei steinhelle er det innskrevet «ASOV OPOFTE», som trolig er navnet på en person som har vært tilknytta gården. Steinen lå opprinnelig foran kvernhuset. Tidligere lå det også en «ridestein» på gårdstunet. Denne ble brukt når de skulle bestige hesten.
[[Fil:Opofte 1665 Foto Nora Rodin.jpg|miniatyr|722x722pk|Opofte i matrikkelen 1865 (Foto: Nora Rodin)]]
[[Fil:Opofte 1665 Foto Nora Rodin.jpg|miniatyr|722x722pk|Opofte i matrikkelen 1865 (Foto: Nora Rodin)]]
På Oppofte ligger gårdene i et klyngetun. Før midten av 1800-tallet var dette en vanlig måte å organisere gårdstunene både i Agder og over store deler av Norge på. Våningshus og driftsbygninger for flere bruk lå i ei klynge, mens jordene også var delt mellom brukene. Dette førte til at jordene var oppdelt i mange små enheter. Dette ble oppfattet som rettferdig i og med at alle fikk en del av den gode jorda osv. Med folkeøkning og ny teknologi kom behovet for å samle jordstykkene i større enheter i kombinasjon med mer effektive driftsbygninger. Det førte til at nesten alle gårdsbruk i Norge gjennomgikk en utskifting hvor grensene ble tegnet på nytt og bygningene flyttet ut av klyngetunene og på separate bruk slik vi kjenner det i dag.  Dette var en del av det som har blitt kalt «det store hamskiftet» i norsk historie, en av de største omstruktureringene av kultur- og jordbrukslandskapet i Norge på 1000 år.  
På Oppofte ligger gårdene i et klyngetun. Før midten av 1800-tallet var dette en vanlig måte å organisere gårdstunene både i Agder og over store deler av Norge på. Våningshus og driftsbygninger for flere bruk lå i ei klynge, mens jordene også var delt mellom brukene. Dette førte til at jordene var oppdelt i mange små enheter. Dette ble oppfattet som rettferdig i og med at alle fikk en del av den gode jorda osv. Med folkeøkning og ny teknologi kom behovet for å samle jordstykkene i større enheter i kombinasjon med mer effektive driftsbygninger. Det førte til at nesten alle gårdsbruk i Norge gjennomgikk en utskifting hvor grensene ble tegnet på nytt og bygningene flyttet ut av klyngetunene og på separate bruk slik vi kjenner det i dag.<ref>Arne Lie Christensen ''Den norske byggeskikken'' Oslo: Pax forlag 1997 {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008062304089}}, s. 284</ref> Dette var en del av det som har blitt kalt «det store hamskiftet» i norsk historie, en av de største omstruktureringene av kultur- og jordbrukslandskapet i Norge på 1000 år.  


'''Matrikler og folketall'''
'''Matrikler og folketall'''
Linje 211: Linje 213:


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[kategori:Kvinesdal kommune]]
[[Kategori:Kvinesdal kommune]]
[[Kategori:Feda]]
[[Kategori:Feda]]
{{bm}}
<references />
<references />
{{nn}}{{Kvinesdal bygdebok nn}}{{f2}}