Oppofte (Kvinesdal gnr. 37): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 12: Linje 12:
| sokn          = Feda sokn|Feda
| sokn          = Feda sokn|Feda
| kommune      = [[Kvinesdal kommune|Kvinesdal]]
| kommune      = [[Kvinesdal kommune|Kvinesdal]]
| fylke        = [[Vest-Agder]]
| fylke        = [[Agder fylke|Agder]]
| gnr          = 37
| gnr          = 37
| bnr          =  
| bnr          =  
Linje 22: Linje 22:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
'''<onlyinclude><includeonly>[[Fil:Opofte 1950.jpg|100px]]</includeonly>[[Oppofte (Kvinesdal gnr. 37)|Oppofte]]''' er en [[matrikkelgård]] i tidligere [[Feda kommune]], nå i [[Kvinesdal kommune]]. Gårdens innmark danner en lun gryte innimellom heiene som rager flere hundre meter opp rundt gården. Oppofte har alltid ligget sentralt langs det som skulle bli den vestlandske hovedveg. Gården har vært stormannssete, postgård og vegkryss. I gravhaugen ''Dæsehaugen'' er det gjort oldfunn, blant annet da masser fra haugen ble brukt til grusing og oppbygging av hovedvegen.  
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Opofte 1950.jpg|Oppofte i 1950.|Ukjent}}</includeonly>
'''[[Oppofte (Kvinesdal gnr. 37)|Oppofte]]''' er en [[matrikkelgård]] i tidligere [[Feda kommune]], nå i [[Kvinesdal kommune]]. Gårdens innmark danner en lun gryte innimellom heiene som rager flere hundre meter opp rundt gården. Oppofte har alltid ligget sentralt langs det som skulle bli den vestlandske hovedveg. Gården har vært stormannssete, postgård og vegkryss. I gravhaugen ''Dæsehaugen'' er det gjort oldfunn, blant annet da masser fra haugen ble brukt til grusing og oppbygging av hovedvegen.</onlyinclude>


== Geografi ==
== Geografi ==<onlyinclude>
Innmarka og bosettinga på Oppofte ligger i en nordvendt skråning omkring bekken som renner ut i nordenden av Oppoftsvann. Oppoftsvann strekker seg helt sør til Sæveland i Herad.
Innmarka og bosettinga på Oppofte ligger i en nordvendt skråning omkring bekken som renner ut i nordenden av Oppoftsvann. Oppoftsvann strekker seg helt sør til Sæveland i [[Herad kommune|Herad]].


Gårdens grenser minner om et parallellogram som strekker seg tvers over gamle Feda kommune, med den gamle kommunegrensa med Kvinesdal kommune og den gamle kommunegrensa med Herad, i dag Farsund kommune, som motstående paralleller. Fra østsida av Oppoftsvatn går grensa et stykke østover til Vareheia, hvor grensa bøyer nordøstover. Fra Vareheia skifter Oppofte med Lande til rett nord for Åljersvatn. Vestover herfra skifter gården med Guse til Gravåsen, før grensa går sørvestover i nesten rett linje til bekken som renner fra Ullandstjødn ut i Oppoftsvann.
Gårdens grenser minner om et parallellogram som strekker seg tvers over gamle Feda kommune, med den gamle kommunegrensa med Kvinesdal kommune og den gamle kommunegrensa med Herad, i dag Farsund kommune, som motstående paralleller. Fra østsida av Oppoftsvatn går grensa et stykke østover til Vareheia, hvor grensa bøyer nordøstover. Fra Vareheia skifter Oppofte med Lande til rett nord for Åljersvatn. Vestover herfra skifter gården med Guse til Gravåsen, før grensa går sørvestover i nesten rett linje til bekken som renner fra Ullandstjødn ut i Oppoftsvann.</onlyinclude>


== Gårdsnavnet ==
== Gårdsnavnet ==


==== ''Betydning'' ====
==== ''Betydning'' ====
Den mest brukte forklaringa på gårdsnavnet stammer fra Ludvig Daaes kvinesdalskrønike.<ref>Ludvig Daae, ''Krønike om Kvinesdal''. Utg. Cammermeyer. 1894. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006100300003}} s. 120</ref> Daae peker på at man finner gårdsnavnets andre stavelse igjen i gårdsnavnet Ofte– i dag Åpta –  i Herad sogn (dagens Farsund kommune). Åpta ligger ved utløpet av vassdraget som bekken som renner over Oppofte og ut i Oppoftsvann også er en del av. Dette kan bety at det er vassdraget eller elva som har gitt navn til gårdene.</onlyinclude>
Den mest brukte forklaringa på gårdsnavnet stammer fra Ludvig Daaes kvinesdalskrønike.<ref>Ludvig Daae, ''Krønike om Kvinesdal''. Utg. Cammermeyer. 1894. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2006100300003}} s. 120</ref> Daae peker på at man finner gårdsnavnets andre stavelse igjen i gårdsnavnet Ofte– i dag Åpta –  i Herad sogn (dagens Farsund kommune). Åpta ligger ved utløpet av vassdraget som bekken som renner over Oppofte og ut i Oppoftsvann også er en del av. Dette kan bety at det er vassdraget eller elva som har gitt navn til gårdene.


Det nørrone navnet for svane, alpt, som ligger bak ''Oft''-stavelsen. Det er altså et gammelt elvenavn avledet av fuglenavnet for svane. Dette elvenavnet har gått ut av bruk de fleste steder, men lever videre i gårdsnavnene. I Kvinesdal finner vi blant andre Eftestøl med samme grunnord. Lydovergangen fra gammel ''ft'' til ''pt'' er vanlig i området, som f. eks. Eft- og Ept-, og stavelsen har også mange andre kjente varianter: Opt-, Olt-, Økt- og Ørt-.  
Det nørrone navnet for svane, alpt, som ligger bak ''Oft''-stavelsen. Det er altså et gammelt elvenavn avledet av fuglenavnet for svane. Dette elvenavnet har gått ut av bruk de fleste steder, men lever videre i gårdsnavnene. I Kvinesdal finner vi blant andre Eftestøl med samme grunnord. Lydovergangen fra gammel ''ft'' til ''pt'' er vanlig i området, som f. eks. Eft- og Ept-, og stavelsen har også mange andre kjente varianter: Opt-, Olt-, Økt- og Ørt-.  
Linje 212: Linje 213:


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[kategori:Kvinesdal kommune]]
[[Kategori:Kvinesdal kommune]]
[[Kategori:Feda]]
[[Kategori:Feda]]
{{F2}}
{{bm}}
<references />
<references />
{{nn}}{{Kvinesdal bygdebok nn}}{{f2}}