Oppsal (strøk): Forskjell mellom sideversjoner
(korr.) |
(bilde) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
[[Bilde:Oppsal kirke.jpg|thumb|[[Oppsal kirke]] stod klar i 1961.]] | |||
===Oppsalgrenda=== | ===Oppsalgrenda=== | ||
| Linje 14: | Linje 15: | ||
===OBOS-utbyggingen=== | ===OBOS-utbyggingen=== | ||
[[Bilde:Oppsal | [[Bilde:Oppsal oversiktsbilde 1962.jpg|thumb|Oppsal 1962 - oversiktsbilde.]] | ||
Etter [[andre verdenskrig]] ble Aker slått sammen med Oslo. [[OBOS]] ble så tildelt et feste på ca 900daa for boligbygging på Oppsal. Arbeidet med å omskape jordene og skogen til en drabantby startet i 1952/53, og de første innflytningene foregikk i 1954. Flesteparten av disse første leilighetene var treroms, men det var også en betydelig andel fireroms leiligheter. Hovedtyngden lå i blokker, men det ble også bygget ut to- og firemannsboliger. Innskudd og husleier var regnet som forholdvis høye; fire rom kostet 10 000 kroner i innskudd og 305 i månedlig leie, tre rom kostet 7100 og 278.<ref>«Tall og Fakta om Skøyen–Oppsal». ''Verdens Gang'' (16.02.1957)</ref> | Etter [[andre verdenskrig]] ble Aker slått sammen med Oslo. [[OBOS]] ble så tildelt et feste på ca 900daa for boligbygging på Oppsal. Arbeidet med å omskape jordene og skogen til en drabantby startet i 1952/53, og de første innflytningene foregikk i 1954. Flesteparten av disse første leilighetene var treroms, men det var også en betydelig andel fireroms leiligheter. Hovedtyngden lå i blokker, men det ble også bygget ut to- og firemannsboliger. Innskudd og husleier var regnet som forholdvis høye; fire rom kostet 10 000 kroner i innskudd og 305 i månedlig leie, tre rom kostet 7100 og 278.<ref>«Tall og Fakta om Skøyen–Oppsal». ''Verdens Gang'' (16.02.1957)</ref> | ||
Sideversjonen fra 10. sep. 2012 kl. 09:25
Oppsal er en drabantby i det sydøstre Oslo. Stedet er en del av Bydel Østensjø, og ligger i byens utkant nær Østmarka.
Navnet «Oppsal» kommer fra Oppsal gård (egentlig Uppsalir, «gården som ligger høyt»). Denne gården ble kjøpt av Oslo kommune etter andre verdenskrig, og mesteparten av dagens Oppsal er bygget på Oppsal gårds grunn.
Historie
Oppsalgrenda
Den første utparselleringen av tomter fra Søndre Oppsal gård skjedde i 1902. I tiden som fulgte oppstod det gradvis en småhusbebyggelse, blant annet satte mange arbeidere opp sommerhus her. I mellomkrigstiden økte tilflyttingen, og Oppsal ble en slags «kolonibebyggelse» i den daværende Aker kommune.[1] Den 10. januar 1926 fikk Oppsal trikkeforbindelse til Vålerenga.
I 1920 ble det bygget vannledning til Oppsal, med pumpestasjon i Haakon Tveters vei og vannposter lenger opp på Oppsal. Året før hadde grenda fått tilgang til elektrisitetsnettet. I 1917 åpnet Østensjø skole, noe som gjorde at oppsalbarna slapp å gå helt til Bryn skole eller Abildsø skole, noe som var i lengste laget. Oppsal IF ble stiftet i 1912, og Oppsal Vel i 1904.
Den gamle bebyggelsen på Oppsal hadde omtrent 1800 innbyggere tidlig på 1950-tallet da den storstilte utbyggingen av området tok til.[2]
OBOS-utbyggingen
Etter andre verdenskrig ble Aker slått sammen med Oslo. OBOS ble så tildelt et feste på ca 900daa for boligbygging på Oppsal. Arbeidet med å omskape jordene og skogen til en drabantby startet i 1952/53, og de første innflytningene foregikk i 1954. Flesteparten av disse første leilighetene var treroms, men det var også en betydelig andel fireroms leiligheter. Hovedtyngden lå i blokker, men det ble også bygget ut to- og firemannsboliger. Innskudd og husleier var regnet som forholdvis høye; fire rom kostet 10 000 kroner i innskudd og 305 i månedlig leie, tre rom kostet 7100 og 278.[3]
Oppsal ble stadig mer utbygd gjennom 50- og 60-tallet, på midten av 60-tallet var innbyggertallet 20 000. Oppsal skole var klar til bruk i 1954. Skolen er nå under ombygging. Oppsal kirke ble klar til bruk fra 1961. I 1964 fikk Oppsal et kjøpesenter. I 1968 ble Skøyenåsen skole satt i drift.
I 1967 ble trikken gjort om til tunnelbane, og Oppsal stasjon sto klar.
Referanser
Litteratur
- Senje, Sigurd (1985) Vi i Østensjøbyen – Tiden Norsk Forlag. ISBN 82-10-02764-6.