Or: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
141 byte lagt til ,  22. mar. 2019
→‎Bruk: samisk
(→‎Bruk: samisk)
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Or]]''' (latin ''Alnus'') er ei slekt av trær i [[bjørk]]efamilien. Det er to arter som vokser vilt i Norge, gråor og svartor; totalt finnes det 35 arter i verden. Noen steder kalles den også ''older''.
'''[[Or]]''' eller '''older''' (latin ''Alnus'') er ei slekt av trær i [[bjørk]]efamilien. Det er to arter som vokser vilt i Norge, gråor og svartor; totalt finnes det 35 arter i verden.


Felles for gråor og svartor er at de har sagtakkete blad og stilkete vinterknopper med to knoppskjell. Hunnrakleskjellene ble treaktige ved frømodninga, og raklene likner da (og kalles gjerne) kongler. Hannraklene er lange og valseforma, og likner bjørkerakler. De har rotknoller med nitrogenfikserende bakterier som kan ta opp nitrogen fra luft i jorda.  
Felles for gråor og svartor er at de har sagtakkete blad og stilkete vinterknopper med to knoppskjell. Hunnrakleskjellene ble treaktige ved frømodninga, og raklene likner da (og kalles gjerne) kongler. Hannraklene er lange og valseforma, og likner bjørkerakler. De har rotknoller med nitrogenfikserende bakterier som kan ta opp nitrogen fra luft i jorda.  
Linje 15: Linje 15:
Or brukes ofte som ved, men har kort brenntid og er ikke blant de mest populære vedsortene. Gråor har en tetthet på 0,52 g/cm³ ved 15 % fuktighet, mens svartor ligger på 0,55 g/cm³.  
Or brukes ofte som ved, men har kort brenntid og er ikke blant de mest populære vedsortene. Gråor har en tetthet på 0,52 g/cm³ ved 15 % fuktighet, mens svartor ligger på 0,55 g/cm³.  


Gråor brukes en del til treskjæring og til blindtre i møbelplater. Svartor tåler vekslende fuktighet dårlig, men dersom man har den under vann en tid blir den steinhar, og den brukes derfor en del til panel og kjøkkeninnredninger. Tidligere brukte man den også til vannledninger. Den homogene veden i begge arter gjør den egna for dreiing og modellarbeid. Treet har også blitt brukt en del til tresko. Spon av or er egna for røyking av fisk.
Gråor brukes en del til treskjæring og til blindtre i møbelplater. Svartor tåler vekslende fuktighet dårlig, men dersom man har den under vann en tid blir den steinhard, og den brukes derfor en del til panel og kjøkkeninnredninger. Tidligere brukte man den også til vannledninger. Den homogene veden i begge arter gjør den egna for dreiing og modellarbeid. Treet har også blitt brukt en del til tresko. Spon av or er egna for røyking av fisk.


Det høye nitrogeninnholdet gjorde særlig gråor, med sin raske vekst, til et populært materiale for [[knottproduksjon]] under [[andre verdenskrig]].
Det høye nitrogeninnholdet gjorde særlig gråor, med sin raske vekst, til et populært materiale for [[knottproduksjon]] under [[andre verdenskrig]].


I folkemedisinen ble bladene brukt mot såre føtter og fotsvette ved at man la dem i skoene. I Trøndelag brukte man det innerste av barken, i tørka og pulverisert form, på brannsår. Askelut fra or har, blanda med ister, blitt brukt som salve mot ryggverk.
I folkemedisinen ble bladene mange steder brukt mot såre føtter og fotsvette ved at man la dem i skoene. I [[Trøndelag]] brukte man det innerste av barken, i tørka og pulverisert form, på brannsår. Askelut fra or har, blanda med ister, blitt brukt som salve mot ryggverk. I [[samisk historie og kultur|samisk]] kultur har barken blitt tygd og brukt som rødbrunt fargestoff ved maling av symboler på [[runebomme]]r.


==Litteratur==
==Litteratur==
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer

Navigasjonsmeny