Or

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Or eller older (latin Alnus) er ei slekt av trær i bjørkefamilien. Det er to arter som vokser vilt i Norge, gråor og svartor; totalt finnes det 35 arter i verden.

Felles for gråor og svartor er at de har sagtakkete blad og stilkete vinterknopper med to knoppskjell. Hunnrakleskjellene ble treaktige ved frømodninga, og raklene likner da (og kalles gjerne) kongler. Hannraklene er lange og valseforma, og likner bjørkerakler. De har rotknoller med nitrogenfikserende bakterier som kan ta opp nitrogen fra luft i jorda.

Gråor

Gråor, Alnus incana, er en vanlig tresort over hele Norge. Den har sittende kongler og spisse, sagtakkete blad som er lodne på undersida. Den vokser raskt de første åra, men stagnerer så tidlig. Gråora liker best leirblanda og kalkrik jord, og er ofte et av de første trærne som vokser opp etter leirras.

Svartor

Svartor, Alnus glutinosa, er et lavlandstre som særlig er utbredt på Østlandet opp til Mjøstraktene. Den finnes også langs kysten opp til Trøndelag. Den har stilkete kongler og mørkegrønne, butte og sagtakkete blad. Mens gråoras bladet er lodne på undersida, har svartora sine bare små hårdusker i nervevinklene.

Bruk

Or brukes ofte som ved, men har kort brenntid og er ikke blant de mest populære vedsortene. Gråor har en tetthet på 0,52 g/cm³ ved 15 % fuktighet, mens svartor ligger på 0,55 g/cm³.

Gråor brukes en del til treskjæring og til blindtre i møbelplater. Svartor tåler vekslende fuktighet dårlig, men dersom man har den under vann en tid blir den steinhard, og den brukes derfor en del til panel og kjøkkeninnredninger. Tidligere brukte man den også til vannledninger. Den homogene veden i begge arter gjør den egna for dreiing og modellarbeid. Treet har også blitt brukt en del til tresko. Spon av or er egna for røyking av fisk.

Det høye nitrogeninnholdet gjorde særlig gråor, med sin raske vekst, til et populært materiale for knottproduksjon under andre verdenskrig.

I folkemedisinen ble bladene mange steder brukt mot såre føtter og fotsvette ved at man la dem i skoene. I Trøndelag brukte man det innerste av barken, i tørka og pulverisert form, på brannsår. Askelut fra or har, blanda med ister, blitt brukt som salve mot ryggverk. I samisk kultur har barken blitt tygd og brukt som rødbrunt fargestoff ved maling av symboler på runebommer.

Litteratur