Veiledere, Administratorer
114 951
redigeringer
"Or ... Noen steder kalles den også ''older''." >> "Or eller older" (likestilte former på både bm og nn)
(→Bruk) |
("Or ... Noen steder kalles den også ''older''." >> "Or eller older" (likestilte former på både bm og nn)) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Or]]''' (latin ''Alnus'') er ei slekt av trær i [[bjørk]]efamilien. Det er to arter som vokser vilt i Norge, gråor og svartor; totalt finnes det 35 arter i verden | '''[[Or]]''' eller '''older''' (latin ''Alnus'') er ei slekt av trær i [[bjørk]]efamilien. Det er to arter som vokser vilt i Norge, gråor og svartor; totalt finnes det 35 arter i verden. | ||
Felles for gråor og svartor er at de har sagtakkete blad og stilkete vinterknopper med to knoppskjell. Hunnrakleskjellene ble treaktige ved frømodninga, og raklene likner da (og kalles gjerne) kongler. Hannraklene er lange og valseforma, og likner bjørkerakler. De har rotknoller med nitrogenfikserende bakterier som kan ta opp nitrogen fra luft i jorda. | Felles for gråor og svartor er at de har sagtakkete blad og stilkete vinterknopper med to knoppskjell. Hunnrakleskjellene ble treaktige ved frømodninga, og raklene likner da (og kalles gjerne) kongler. Hannraklene er lange og valseforma, og likner bjørkerakler. De har rotknoller med nitrogenfikserende bakterier som kan ta opp nitrogen fra luft i jorda. | ||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
Or brukes ofte som ved, men har kort brenntid og er ikke blant de mest populære vedsortene. Gråor har en tetthet på 0,52 g/cm³ ved 15 % fuktighet, mens svartor ligger på 0,55 g/cm³. | Or brukes ofte som ved, men har kort brenntid og er ikke blant de mest populære vedsortene. Gråor har en tetthet på 0,52 g/cm³ ved 15 % fuktighet, mens svartor ligger på 0,55 g/cm³. | ||
Gråor brukes en del til treskjæring og til blindtre i møbelplater. Svartor tåler vekslende fuktighet dårlig, men dersom man har den under vann en tid blir den | Gråor brukes en del til treskjæring og til blindtre i møbelplater. Svartor tåler vekslende fuktighet dårlig, men dersom man har den under vann en tid blir den steinhard, og den brukes derfor en del til panel og kjøkkeninnredninger. Tidligere brukte man den også til vannledninger. Den homogene veden i begge arter gjør den egna for dreiing og modellarbeid. Treet har også blitt brukt en del til tresko. Spon av or er egna for røyking av fisk. | ||
Det høye nitrogeninnholdet gjorde særlig gråor, med sin raske vekst, til et populært materiale for [[knottproduksjon]] under [[andre verdenskrig]]. | Det høye nitrogeninnholdet gjorde særlig gråor, med sin raske vekst, til et populært materiale for [[knottproduksjon]] under [[andre verdenskrig]]. | ||