Ordførere i Bærum kommune: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{bm}})
 
(5 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Leif Andreas Larsen gravminne Haslum.jpg|Leif Larsen (1898-1978) var ordfører i Bærum 1945-1951, den første og hittil eneste ordføreren fra [[Arbeiderpartiet]] i kommunen. Han er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum)|Haslum kirkegård]].|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Leif Andreas Larsen gravminne Haslum.jpg|Leif Larsen (1898-1978) var ordfører i Bærum 1945-1951, den første og hittil eneste ordføreren fra [[Arbeiderpartiet]] i kommunen. Han er gravlagt på [[Haslum kirkegård (Bærum)|Haslum kirkegård]].|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Dette er en '''liste over ordførere i [[Bærum]]''' kommune i [[Viken fylke]].  
Dette er en '''[[Ordførere i Bærum kommune|liste over ordførere i Bærum kommune]]''' i [[Akershus]]. [[Bærum kommune|Kommunen]] ble opprettet da [[formannskapslovene]] ble innført i 1837.


Kommunen ble opprettet da [[formannskapslovene]] ble innført i 1837.
Ordførerlista er nesten helt høyredominert; rundt [[første verdenskrig]] stilte [[Bærum Høyre|Høyre]] fellesliste med [[Frisinnede Venstre]] og fikk som regel ordføreren, og før [[andre verdenskrig]] stilte Høyre fellesliste med [[Bondepartiet]]. I Frisinnede Venstres tilfelle hadde de og Høyre annenhver kandidat på valglista, mens Bondepartiet mer var et underordnet vedheng til Høyre i deres tid som listepartnere.


Ordførerlista er nesten helt høyredominert; rundt første verdenskrig stilte Høyre fellesliste med [[Frisinnede Venstre]] og fikk som regel ordføreren, og før andre verdenskrig stilte Høyre fellesliste med [[Bondepartiet]]. I Frisinnede Venstres tilfelle hadde de og Høyre annenhver kandidat på valglista, mens Bondepartiet mer var et underordnet vedheng til Høyre i deres tid som listepartnere.
Høyre har alene hatt rent flertall flere ganger, seinest i 2011–2015. Når Høyre ikke har hatt rent flertall, har det tidvis resultert i varaordførere fra andre partier, på 1950-tallet gjerne Venstre og nærmere 2000-tallet Fremskrittspartiet.
 
Høyre har alene hatt rent flertall flere ganger, seinest i 2011–2015. Når Høyre ikke har hatt rent flertall har det tidvis resultert i varaordførere fra andre partier, på 1950-tallet gjerne Venstre og nærmere 2000-tallet Fremskrittspartiet.


{| class="sortable wikitable" style="font-size:95%;"
{| class="sortable wikitable" style="font-size:95%;"
Linje 144: Linje 142:
|1890–91
|1890–91
|[[Kristian Gløersen (1844–1908)|Kristian Gløersen]]
|[[Kristian Gløersen (1844–1908)|Kristian Gløersen]]
|
|[[Fil:Kristian Gløersen (1844–1908).png|100px]]
|Forvalter, [[Fossum Verk|Fossum]]
|Forvalter, [[Fossum Verk|Fossum]]
|
|
Linje 179: Linje 177:
|-
|-
|1923–25
|1923–25
|[[John Torgersen]]
|[[John Torgersen (1878–1958)|John Torgersen]]
|[[Fil:John Torgersen Kari Ødegaard.jpg|100px]]
|[[Fil:John Torgersen Kari Ødegaard.jpg|100px]]
|Disponent
|Disponent
Linje 287: Linje 285:
<ref name="Geelmuyden-1933">Ole Stamnæs ble alvorlig syk tidlig i ordførerperioden sin. Varaordfører Geelmuyden ble fungerende ordfører tidlig i 1933, og rykket opp til fast ordfører da Stamnæs døde senere det året.</ref>
<ref name="Geelmuyden-1933">Ole Stamnæs ble alvorlig syk tidlig i ordførerperioden sin. Varaordfører Geelmuyden ble fungerende ordfører tidlig i 1933, og rykket opp til fast ordfører da Stamnæs døde senere det året.</ref>
<ref name="Jahr-1941">Juristen Arthur Jahr ble utnevnt til ordfører i Bærum av NS-myndighetene  26. februar 1941. Han ble under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]] tiltalt for å ha angitt folk som ikke ville innpasse seg til NS-systemet, innsamling av penger til [[Den norske legion]] og for å bevilge kommunens penger til NS-formål. Han ble kjent skyldig på alle punkter og dømt til åtte års tvangsarbeid, rettighetstap i 10 år, inndragninger og erstatninger.</ref>
<ref name="Jahr-1941">Juristen Arthur Jahr ble utnevnt til ordfører i Bærum av NS-myndighetene  26. februar 1941. Han ble under [[Rettsoppgjøret etter andre verdenskrig|rettsoppgjøret]] tiltalt for å ha angitt folk som ikke ville innpasse seg til NS-systemet, innsamling av penger til [[Den norske legion]] og for å bevilge kommunens penger til NS-formål. Han ble kjent skyldig på alle punkter og dømt til åtte års tvangsarbeid, rettighetstap i 10 år, inndragninger og erstatninger.</ref>
<ref name="Ordfører-1945">Den siste valgte ordføreren, Thorvald Bjølgerud døde i 1942 og med hjemmel i kgl res av 24. mars 1944 ble det utnevnt et midlertidig kommunestyre med Corwin som ordfører i mandagene 1945, og satt fram Bjølgeruds varaordfører Kringlebotten overtok i møte 13. september 1945 og satt ut året. Corwin ble samtidigvalgt til varaordfører. </ref>
<ref name="Ordfører-1945">Den siste valgte ordføreren, Thorvald Bjølgerud døde i 1942 og med hjemmel i kgl res av 24. mars 1944 ble det utnevnt et midlertidig kommunestyre med Corwin som ordfører i mandagene 1945, og satt fram Bjølgeruds varaordfører Kringlebotten overtok i møte 13. september 1945 og satt ut året. Corwin ble samtidig valgt til varaordfører. </ref>
</references>
</references>


== Kilder ==
== Kilder ==
* ''Bærum : en bygds historie'', bind 2, ss. 84-91. Utg. Utsendt fra Kommunehuset. [[Sandvika|Sandviken]] 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008112612001|side=98}}.
* ''Bærum : en bygds historie'', bind 2, ss. 84-91. Utg. Utsendt fra Kommunehuset. [[Sandvika|Sandviken]] 1924. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008112612001|side=98}}.
* Trygve Christensen: ''Bærum og krigen'', s. 144. Utg. Bærum bibliotek. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008112510001|side=148}}. (om overgangen i 1945)
* Trygve Christensen: ''Bærum og krigen'', s. 144. Utg. Bærum bibliotek. 1995. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008112510001|side=148}}. (om overgangen i 1945).
{{AB-leksikon}}
{{AB-leksikon}}
{{bm}}
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Ordførerlister|Bærum]]
[[Kategori:Ordførerlister|Bærum]]