Orgel: Forskjell mellom sideversjoner

18 byte lagt til ,  19. des. 2017
Ingen redigeringsforklaring
Linje 8: Linje 8:
== Historie i Norge ==
== Historie i Norge ==
{{thumb|Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke, orgelgalleriet - no-nb digifoto 20151009 00289 bldsa PK06522.jpg|Orgelgalleriet i [[Østre Fredrikstad kirke]] i [[Kirkegaten (Fredrikstad)|Kirkegaten]] 25. Orgelet har 20 stemmer og ble bygget av [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik|Olsen & Jørgensen]] i 1907. Prospektet er klassisistisk, tegnet av arkitekt [[Harald Bødtker]].|Anton Olsen/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|Fredrikstad, Østre Fredrikstad kirke, orgelgalleriet - no-nb digifoto 20151009 00289 bldsa PK06522.jpg|Orgelgalleriet i [[Østre Fredrikstad kirke]] i [[Kirkegaten (Fredrikstad)|Kirkegaten]] 25. Orgelet har 20 stemmer og ble bygget av [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik|Olsen & Jørgensen]] i 1907. Prospektet er klassisistisk, tegnet av arkitekt [[Harald Bødtker]].|Anton Olsen/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
Det avsidesliggende og tynt befolkede Norge kom sent med i den europeiske orgelkulturen, bortsett fra at det i årene 1328-1329 ble bygget et orgel iNidarosdomen. Riktignok ble det bygget et orgel til [[Nidarosdomen]], og deretter i de andre viktigste kirkene i landet de påfølgende fire–fem århundrene. Først i siste del av 1800-tallet hadde de fleste kirker i norske bygder og byer et orgel. Dette blir som oftest forklart med et bevisst ønske om å heve kvaliteten i kirkesangen i denne perioden.  
Det avsidesliggende og tynt befolkede Norge kom sent med i den europeiske orgelkulturen, bortsett fra at det i årene 1328-1329 ble bygget et orgel til [[Nidarosdomen]], og deretter i de andre viktigste kirkene i landet de påfølgende fire–fem århundrene. Først i siste del av 1800-tallet hadde de fleste kirker i norske bygder og byer et orgel. Dette blir som oftest forklart med et bevisst ønske om å heve kvaliteten i kirkesangen i denne perioden, et arbeid hvor blant andre [[Ludvig Mathias Lindeman]] var sentral.


Den tidligste profesjonelle orgelbyggingen i Norge ble utført av danske og tyske orgelbyggere. En egen norsk orgelbyggertradisjonen vokste fram fra elever av disse, samt fra en frodig orgelbyggerkultur ved amatører på bygdene rundt Mjøsa og i Trøndelag på 1700- og 1800-tallet, de såkalte bygdeorgelbyggerne. Den største orgelbyggeren i nyere tid var [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik]] som ble etablert i 1876 som August Nielsens orgelfabrikk, og produserte rundt 700 orgler fram til virksomheten ble lagt ned i 1983. Andre større orgelfabrikanter i tiillegg til bygdeorgelbyggerne har vært [[Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk]] (1873-midten av 1990-årene).
Den tidligste profesjonelle orgelbyggingen i Norge ble utført av danske og tyske orgelbyggere. En egen norsk orgelbyggertradisjonen vokste fram fra elever av disse, samt fra en frodig orgelbyggerkultur ved amatører på bygdene rundt Mjøsa og i Trøndelag på 1700- og 1800-tallet, de såkalte bygdeorgelbyggerne. Den største orgelbyggeren i nyere tid var [[J. H. Jørgensen Orgelfabrik]] som ble etablert i 1876 som August Nielsens orgelfabrikk, og produserte rundt 700 orgler fram til virksomheten ble lagt ned i 1983. Andre større orgelfabrikanter i tiillegg til bygdeorgelbyggerne har vært [[Norsk Orgel- og Harmoniumfabrikk]] (1873-midten av 1990-årene).
Skribenter
95 081

redigeringer