Skribenter
95 606
redigeringer
→Tidligere kirker på stedet
| Linje 56: | Linje 56: | ||
Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet. | Den opprinnelige trekirken ble i [[1220]] erstattet av en [[Middelalderkirker i stein|middelalderkirke i stein]], bygget i [[kleberstein]]. Den var før ombygginger en rundbuet [[Romansk arkitektur|romansk]] kirke, og kraftig bygget med dobbelmur, fylt med stein lagt i kalk og mørtel. Kirken ble bygget om i 1625, hvor koråpningen ble utvidet. i 1650 fikk kirken et nytt sideskip, kalt «Ørkjerka» for å gjøre plass til folk fra området som idag heter [[Orkanger]]. I dette sideskipet var det frie plasser, i motsetning til hovedskipet hvor gårdene hadde faste plasser. I 1657 ble kirken kalket, utstyrt med benker og viduene ble utvidet. | ||
I 1725 ble kirken solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første private eierne. I 1750 ble | I 1725 ble kirken solgt av kong [[Frederik IV]] og var ganske forfallen da den ble overtatt at de første private eierne. I 1750 ble kirken kjøpt av Fredrik Ibsen på [[Gjesvål (Orkdal)|Gjesvål gård]] og svogeren, sogneprest [[Hans Bull (1739–1783)|Hans Bull]]. I 1772 kjøpte den nye eieren av Gjesvål, trondheimskjøpmannen [[Henrik Schiødt]]. Da kongen solgte kirkene til pengesterke private eiere, bestemte han at bygdefolket skulle levere det som trengtes av materialer til reparasjon og vedlikehold. Dette syntes de var svært urettferdig, og etter gode år for jordbruket, ønsket bygdefolket selv å kjøpe og eie kirken. Schiødt var villig til å selge, og på et allmannamøte i 1794 kjøpte bygdefolket kirken «med tiend, jordegods, landskyld, stolpenger og alle de tilhørende ornamenter». | ||
I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig. | I 1837, i forbindelse med opprettelsen av det kommunale selvstyret gjennom [[Formannskapslovene]], overtok herredet ansvaret for kirken. Middelalderkirken ble restaurert i 1864, men revet i 1892. Året etter sto dagens kirke, bygget på tuftene etter den tidligere kirken, ferdig. | ||