Veiledere, Administratorer
172 749
redigeringer
Orknøyene: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
ingen redigeringsforklaring
m (→Galleri) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| (41 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Kart over Orknøyene - no-nb krt 00744.jpg|P.A. | {{thumb|Kart over Orknøyene - no-nb krt 00744.jpg|[[P.A. Munch]]s håndtegna kart over Orknøyene, omkr. 1850.}} | ||
'''[[Orknøyene]]''' ([[norrønt]]: ''Orkneyjar'') er ei [[Skottland|skotsk]] øygruppe, i [[de britiske øyer]], skilt fra nordkysten av Skottland ved et 10 km. bredt sund (Pentland Firth). Øyene har et areal på ca. 990 km², med rundt 22 100 innbyggere (2014). Øyene er under navnet ''Orkney Islands'' en administrativ region i Skottland, med administrasjonssenter i [[Kirkwall]] på den største øya, Mainland. | |||
'''[[ | |||
== Tidlig historie == | |||
Rundt år [[800]] begynte nordmenn å slå seg ned på øyene. Det finnes spor etter eldre piktisk bosetning blant annet i Skara Brae og Stenness, og da nordmennene kom var det keltiske misjonssamfunn der. Stedsnavn og tidlige kilder tyder på at det raskt ble den norrøne befolkningen som dominerte på øyene. | Rundt år [[800]] begynte nordmenn å slå seg ned på øyene. Det finnes spor etter eldre piktisk bosetning blant annet i Skara Brae og Stenness, og da nordmennene kom var det keltiske misjonssamfunn der. Stedsnavn og tidlige kilder tyder på at det raskt ble den norrøne befolkningen som dominerte på øyene. Navnet Orknøyene er en blanding av keltisk og norrønt; det første leddet er trolig navnet på en stamme som holdt til der, mens nordmenn føyde til ''ey'', 'øy'. Mens vi på moderne norsk bare har oppdatert det andre leddet, kalles øygruppa på engelsk egentlig 'Orknøy-øyene'. | ||
Ifølge tradisjonen dro [[Harald Hårfagre]] på krigstokt til Orknøyene, fordi Norge ble utsatt for vikingraid derfra. Han skal ha gitt øyene til [[Ragnvald Mørejarl]], som ble stamfar for de senere Orknøyjarlene. Flere jarler tok aktivt del i spillet om kongsmakta i Norge, og man finner også to helgener, [[St. Magnus Orknøyjarl]] og [[St. Ragnvald Orknøyjarl]], blant dem. Under [[Olav den hellige]] begynte en prosess som førte til at øyene kom tettere inn under den norske kongen, og denne utviklinga ble styrka under [[Magnus Berrføtt]]. Da [[Nidaros bispedømme|erkesetet i Nidaros]] ble oppretta i [[1153]], ble øyene lagt under dette. [[Shetland]] var en del av Orknøyjarlenes område fram til [[1195]], da dette området ble lagt direkte under den norske kongen. | Ifølge tradisjonen dro [[Harald Hårfagre]] på krigstokt til Orknøyene, fordi Norge ble utsatt for vikingraid derfra. Han skal ha gitt øyene til [[Ragnvald Mørejarl]], som ble stamfar for de senere Orknøyjarlene. Flere jarler tok aktivt del i spillet om kongsmakta i Norge, og man finner også to helgener, [[St. Magnus Orknøyjarl]] og [[St. Ragnvald Orknøyjarl]], blant dem. Under [[Olav den hellige]] begynte en prosess som førte til at øyene kom tettere inn under den norske kongen, og denne utviklinga ble styrka under [[Magnus Berrføtt]]. Da [[Nidaros bispedømme|erkesetet i Nidaros]] ble oppretta i [[1153]], ble øyene lagt under dette. [[Shetland]] var en del av Orknøyjarlenes område fram til [[1195]], da dette området ble lagt direkte under den norske kongen. | ||
| Linje 11: | Linje 12: | ||
Det norske språket ble brukt gjennom hele [[middelalderen]], men fikk etter hvert konkurranse fra lavskotsk. Folkemålet ''[[norn]]'' var ennå i bruk på [[1700-tallet]]. Mange stedsnavn og enkeltord i den lokale dialekta har norrønt opphav. | Det norske språket ble brukt gjennom hele [[middelalderen]], men fikk etter hvert konkurranse fra lavskotsk. Folkemålet ''[[norn]]'' var ennå i bruk på [[1700-tallet]]. Mange stedsnavn og enkeltord i den lokale dialekta har norrønt opphav. | ||
Under [[okkupasjonen 1940–1945]] gikk en del av [[Nordsjøfarten]] over Orknøyene. Ved St. Olaf's Cemetery | == Andre verdenskrig == | ||
{{thumb|Krigsgraver Kirkwall.jpg|Ved St. Olaf's Cemetery i Kirkwall finner vi gravene til 19 falne nordmenn under 2. verdenskrig, de fleste krigsseilere.|Stig Rune Pedersen (2019)}} | |||
Under [[okkupasjonen 1940–1945]] gikk en del av [[Nordsjøfarten]] over Orknøyene. | |||
Ved St. Olaf's Cemetery ved Kirkwall finner vi gravene til 19 falne nordmenn under 2. verdenskrig, de fleste krigsseilere. Fire av de gravlagte er ikke identifisert, og deler ett gravminne. 15 gravlagte er navngitte, med hvert sitt gravminne: | |||
* [[Berner Severin Berntzen]] (1894-1940), sjømann og krigsseiler. | |||
* [[Adrian Bjaarstad]] (1898-1940), sjømann og krigsseiler. | |||
* [[Johan Oluf Bransvik]] (1917-1940), sjømann og krigsseiler. | |||
* [[Anders Martin Gulliksen]] (1887-1940), sjømann og krigsseiler. | |||
* [[Stian Hansen]] (1918-1940), sjømann og krigsseiler. | |||
* [[Martin Anton Holmen]] (1921-1940), sjømann og krigsseiler. | |||
* [[Storm Louis Jensen]] (1900-1940), sjømann og krigsseiler. | |||
* [[Carsten Larsen]] (1916-1940), sjømann og krigsseiler. | |||
* [[Harry Camillo Lier]] (1896-1940), sjømann og krigsseiler. | |||
* [[Trygve Lund (1897-1940)|Trygve Lund]] (1897-1940), sjømann og krigsseiler. | |||
* [[Arthur Meier Melkersen]] (1897-1940), sjømann og krigsseiler. | |||
* [[Søren Knutsen Nesse]] (1908-1940), sjømann og krigsseiler. | |||
* [[Thorvald Severin Rasmussen]] (1908-1940), sjømann og krigsseiler. | |||
* [[Martin Sylte]] (1907-1940), gårdbruker og soldat. | |||
* [[Ottar Erling Vabø]] (1905-1940), sjømann og krigsseiler. | |||
I 1994 var kong Harald og dronning Sonja på Orknøyene, og la da ned kranser på de norske krigsgravene. | |||
Ved Kirkwall finner vi også et minnesmerke over seks norske soldater som omkom i en militær flyulykke 31. mars 1945, sammen med sju amerikanerne, som del av "Operation Rype", en amerikanskledet sabotasjeaksjon for å stoppe en eventuell tysk troppeforflytning fra Norge mot slutten av krigen. Navnene til de norske omkomne er påført minnesmerket, men | Ved Kirkwall (men ikke på kirkegården) finner vi også et minnesmerke over seks norske soldater som omkom i en militær flyulykke 31. mars 1945, sammen med sju amerikanerne, som del av "Operation Rype", en amerikanskledet sabotasjeaksjon for å stoppe en eventuell tysk troppeforflytning fra Norge mot slutten av krigen. Navnene til de norske omkomne er påført dette minnesmerket, sammen med de amerikanske, men disse er ikke gravlagt på Orknøyene. | ||
== Gater og veger oppkalt etter Orknøyene i Norge == | == Gater og veger oppkalt etter Orknøyene i Norge == | ||
{{thumb|Orknøygata Oslo 2014.jpg|Motiv fra [[Orknøygata (Oslo)|Orknøygata]] på Vålerenga i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2014)}} | |||
*[[Orknøygata (Oslo)|Orknøygata]] på Vålerenga i Oslo. | *[[Orknøygata (Oslo)|Orknøygata]] på Vålerenga i Oslo. | ||
| Linje 23: | Linje 47: | ||
== Galleri == | == Galleri == | ||
<gallery> | <gallery> | ||
Fil:Magnuskatedralen Kirkwall 2019.jpg|[[Magnuskatedralen]] i Kirkwall.{{byline|Stig Rune Pedersen (2019)}} | |||
Fil:Minnesmerke OSS NORSO Kirkwall 2.jpg|Minnesmerke over norske og amerikanske omkomne ved en militær flyulykke 31. mars 1945 utenfor Kirkwall, som del av "Operation Rype".{{byline|Stig Rune Pedersen (2019)}} | Fil:Minnesmerke OSS NORSO Kirkwall 2.jpg|Minnesmerke over norske og amerikanske omkomne ved en militær flyulykke 31. mars 1945 utenfor Kirkwall, som del av "Operation Rype".{{byline|Stig Rune Pedersen (2019)}} | ||
Fil: | Fil:Kirkwall havn september 2019.JPG|Havna i Kirkwall, et kjent motiv fra mange norske sjøfolk.{{byline|Stig Rune Pedersen (2019)}} | ||
</gallery> | </gallery> | ||