Veiledere, Administratorer
173 083
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (→Kilder) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Rundt år [[800]] begynte nordmenn å slå seg ned på øyene. Det finnes spor etter eldre piktisk bosetning blant annet i Skara Brae og Stenness, og da nordmennene kom var det keltiske misjonssamfunn der. Stedsnavn og tidlige kilder tyder på at det raskt ble den norrøne befolkningen som dominerte på øyene. | Rundt år [[800]] begynte nordmenn å slå seg ned på øyene. Det finnes spor etter eldre piktisk bosetning blant annet i Skara Brae og Stenness, og da nordmennene kom var det keltiske misjonssamfunn der. Stedsnavn og tidlige kilder tyder på at det raskt ble den norrøne befolkningen som dominerte på øyene. | ||
Ifølge tradisjonen dro [[Harald Hårfagre]] på krigstokt til Orknøyene, fordi Norge ble utsatt for vikingraid derfra. Han skal ha gitt øyene til [[Ragnvald Mørejarl]], som ble stamfar for de senere Orknøyjarlene. Flere jarler tok aktivt del i spillet om kongsmakta i Norge, og man finner også to helgener, [[St. Magnus Orknøyjarl]] og [[St. Ragnvald Orknøyjarl]], blant dem. Under [[Olav den hellige]] begynte en prosess som førte til at øyene kom tettere inn under den norske kongen, og denne utviklinga ble styrka under [[Magnus Berrføtt]]. Da [[Nidaros bispedømme|erkesetet i Nidaros]] ble oppretta i [[1153]] ble øyene lagt under dette. [[Shetland]] var en del av Orknøyjarlenes område fram til [[1195]], da dette området ble lagt direkte under den norske kongen. | Ifølge tradisjonen dro [[Harald Hårfagre]] på krigstokt til Orknøyene, fordi Norge ble utsatt for vikingraid derfra. Han skal ha gitt øyene til [[Ragnvald Mørejarl]], som ble stamfar for de senere Orknøyjarlene. Flere jarler tok aktivt del i spillet om kongsmakta i Norge, og man finner også to helgener, [[St. Magnus Orknøyjarl]] og [[St. Ragnvald Orknøyjarl]], blant dem. Under [[Olav den hellige]] begynte en prosess som førte til at øyene kom tettere inn under den norske kongen, og denne utviklinga ble styrka under [[Magnus Berrføtt]]. Da [[Nidaros bispedømme|erkesetet i Nidaros]] ble oppretta i [[1153]], ble øyene lagt under dette. [[Shetland]] var en del av Orknøyjarlenes område fram til [[1195]], da dette området ble lagt direkte under den norske kongen. | ||
Øyene ble i [[1397]] forlent til den skotske jarl Sinclair, hvilket ble det første skritt mot skotsk herredømme. Både Orknøyene og Shetland ble pantsatt av [[Christian I]] i [[1468]]/[[1469]], for å betale datterens medgift. De ble lagt under erkebispedømmet St. Andrews i [[1472]]. Så sent som i [[1567]] anerkjente det skotske parlamentet en plikt til å oppretteholde norske lover og sedvaner på øyene, men skotsk rett tok etter hvert over. Det eneste elementet som holdt seg fra norsk lov var [[odelsrett]]en, som ble opprettholdt med henvisning til [[Magnus Lagabøtes landslov]]. | Øyene ble i [[1397]] forlent til den skotske jarl Sinclair, hvilket ble det første skritt mot skotsk herredømme. Både Orknøyene og Shetland ble pantsatt av [[Christian I]] i [[1468]]/[[1469]], for å betale datterens medgift. De ble lagt under erkebispedømmet St. Andrews i [[1472]]. Så sent som i [[1567]] anerkjente det skotske parlamentet en plikt til å oppretteholde norske lover og sedvaner på øyene, men skotsk rett tok etter hvert over. Det eneste elementet som holdt seg fra norsk lov var [[odelsrett]]en, som ble opprettholdt med henvisning til [[Magnus Lagabøtes landslov]]. | ||