Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
Oscar II: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Unionsoppløsningen
(Ny side: {{Infoboks monark | bgfarge = | navn = Oscar II | bilde = | bildestr = | bildetekst = | tittel = Konge av Sverige og Norge | regjeringstid = Norge:...) |
|||
| (36 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
| bgfarge = | | bgfarge = | ||
| navn = Oscar II | | navn = Oscar II | ||
| bilde = | | bilde = Oscar II of Sweden.jpg | ||
| bildestr = | | bildestr = Oscar II portrettert i 1898 av Anders Zorn | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| tittel = Konge av Sverige og Norge | | tittel = Konge av Sverige og Norge | ||
| regjeringstid = Norge: [[1872]]–[[1905]]<br />Sverige: [[1872]]–[[1907]] | | regjeringstid = Norge: [[1872]]–[[1905]]<br />Sverige: [[1872]]–[[1907]] | ||
| valgspråk = | | valgspråk =Broderfolkenes vel<br />(fra 1907: Sveriges väl | ||
| fødselsnavn = Oscar Fredrik | | fødselsnavn = Oscar Fredrik | ||
| fødselsdato = [[21. januar]] [[1829]] | | fødselsdato = [[21. januar]] [[1829]] | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| barn = Gustav<br />Oscar<br />Carl<br />Eugen | | barn = Gustav<br />Oscar<br />Carl<br />Eugen | ||
}} | }} | ||
'''Oscar II'''(født [[21. januar]] [[1829]], død [[8. desember]] [[1907]]) var Norges konge fra [[1872]] til [[unionsoppløsninga]] i [[1905]], og Sveriges konge fra 1872 til sin død. | <onlyinclude><includeonly>{{thumb høyre|Oscar II of Sweden.jpg|Oscar II portrettert i 1898 av Anders Zorn}}</includeonly>'''[[Oscar II]]''' (født [[21. januar]] [[1829]] på Stockholms slott, død samme sted [[8. desember]] [[1907]]) var Norges konge fra [[1872]] til [[unionsoppløsninga]] i [[1905]], og Sveriges konge fra 1872 til sin død. | ||
Oscar var sønn av [[Oscar I]] og [[Josephine av Leucthenberg]]. Hans bror [[Karl IV]] etterfulgte faren på tronen, og da han døde barnløs i 1872, sto Oscar første i arverekka, ettersom den eldre broren Gustav også hadde gått bort. Han hadde da siden [[1857]] vært gift med [[Sophie av Nassau]], og paret hadde fire sønner. Broren hadde vært en svært populær konge i både Norge og Sverige, og det var derfor en stor utfordring å ta over tronen etter ham. I [[1867]] hadde Oscar for første gang fungert som regent, etter en lovendring som åpnet for at andre enn kronprinsen kunne ha denne posisjonen. Loven ble ikke endret i forhold til Norge, og han kunne derfor ikke fungere som norsk [[visekonge]]. Oscar II ble kronet først som konge av Sverige [[12. mai]] [[1873]] i Storkyrkan i [[Stockholm]], og den [[18. juli]] samme år som konge av Norge i [[Nidarosdomen]]. Kroningen i Nidarosdomen ble foretatt av biskop [[Andreas Hansen Grimelund]].</onlyinclude> | |||
Oscar var sønn av [[Oscar I]] og [[Josephine av Leucthenberg]]. Hans bror [[Karl IV]] etterfulgte faren på tronen, og da han døde barnløs i 1872 sto Oscar første i arverekka, ettersom den eldre broren Gustav også hadde gått bort. Han hadde da siden [[1857]] vært gift med [[Sophie av Nassau]], og | |||
==Politikk== | ==Politikk== | ||
| Linje 30: | Linje 29: | ||
==Besøk i Norge== | ==Besøk i Norge== | ||
Oscar II besøkte Norge mange ganger. Blant hans viktigste reiser i landet er: | Oscar II besøkte Norge mange ganger. Blant hans viktigste reiser i landet er: | ||
* [[1860]]: [[Jotunheimen]] | * [[1860]]: [[Jotunheimen]] | ||
* [[1869]]: [[Vestfold]] og [[Telemark]] | * [[1869]]: [[Vestfold]] og [[Telemark]] | ||
* [[1872]]: [[Vestlandet]] i forbindelse med tusenårsjubileet for [[slaget | * [[1872]]: [[Vestlandet]] i forbindelse med tusenårsjubileet for [[slaget i Hafrsfjord]] | ||
* [[1873]]: [[Trondheim]] (kroning) og [[Nord-Norge]] opp til [[Grense-Jakobselv]] | * [[1873]]: [[Trondheim]] (kroning) og [[Nord-Norge]] opp til [[Grense-Jakobselv]] | ||
* [[1903]]: Nord-Norge | * [[1893]]: Blant annet Telemark i forbindelse med åpningen av [[Telemarkskanalen#Bandak-Norsjøkanalen|Banak-Norsjøkanalen]] | ||
* [[1903]]: Nord-Norge, åpning av [[Ofotbanen]] | |||
Fra [[1885]] samlet kongen gamle norske bygninger på [[Bygdøy kongsgård]]. [[Oscar IIs Samling]] ble kimen til [[Norsk Folkemuseum]]. Blant bygningen han anskaffet var [[Gol stavkirke]]. I [[1907]] ble samlinga innlemma i Folkemuseeet. | Fra [[1885]] samlet kongen gamle norske bygninger på [[Bygdøy kongsgård]]. [[Oscar IIs Samling]] ble kimen til [[Norsk Folkemuseum]]. Blant bygningen han anskaffet var [[Gol stavkirke]]. I [[1907]] ble samlinga innlemma i Folkemuseeet. | ||
Til tross for politiske problemer ble kongen alltid godt mottatt. Da han besøkte Grense-Jakobselv i 1873 ble [[Kong Oscars IIs kapell]] reist til minne om det første kongebesøket i området på 250 år. Kongen feiltolket denne mottagelsen av ham som monark med støtte til unionen. Han gjorde også enkelte tabber. Spesielt uheldig var det da han i [[1899]] ved [[Nationaltheatret]]s åpning bar Serafimerordenen. Denne rangerte foran storkorset av [[St. Olavs Orden]], og nordmenn reagerte på at han ved en slik anledning ikke valgte å la den norske ordenen være den høyeste han bar. Kongens tanke hadde vært å ære nordmennene ved å bære sin fineste orden. Det var utvilsomt god vilje bak, men i det politiske klimaet i disse årene var det svært lett å såre nordmenns følelser, og kongen kunne i slike saker være noe virkelighetsfjern. I [[1904]] forsøkte han å bøte på dette ved å innføre en ny, norsk ridderorden, [[Den norske Løve (orden)|Den norske Løve]]. Dette gjorde vondt verre, for ordenen ble før unionsoppløsninga bare delt ut til kongehusets prinser og utenlandske statsoverhoder – fremtredende nordmenn kunne bare se langt etter den. | Til tross for politiske problemer ble kongen alltid godt mottatt. Da han besøkte Grense-Jakobselv i 1873 ble [[Kong Oscars IIs kapell]] reist til minne om det første kongebesøket i området på 250 år. Kongen feiltolket denne mottagelsen av ham som monark med støtte til unionen. Han gjorde også enkelte tabber. Spesielt uheldig var det da han i [[1899]] ved [[Nationaltheatret]]s åpning bar Serafimerordenen. Denne rangerte foran storkorset av [[St. Olavs Orden]], og nordmenn reagerte på at han ved en slik anledning ikke valgte å la den norske ordenen være den høyeste han bar. Kongens tanke hadde vært å ære nordmennene ved å bære sin fineste orden. Det var utvilsomt god vilje bak, men i det politiske klimaet i disse årene var det svært lett å såre nordmenns følelser, og kongen kunne i slike saker være noe virkelighetsfjern. I [[1904]] forsøkte han å bøte på dette ved å innføre en ny, norsk ridderorden, [[Den norske Løve (orden)|Den norske Løve]]. Dette gjorde vondt verre, for ordenen ble før unionsoppløsninga bare delt ut til kongehusets prinser og utenlandske statsoverhoder – fremtredende nordmenn kunne bare se langt etter den. | ||
==Unionsoppløsningen== | ==Unionsoppløsningen== | ||
{{thumb|Oscar II Ofotbanen 1903.png|14. juli 1903 åpnet Oscar II [[Ofotbanen]].|Anton Blomberg}} | |||
Unionsflagget, som opprinnelig hadde vært et norsk krav og som ble tatt veldig godt imot i Norge da det ble innført, ble mot slutten av [[1800-tallet]] sett som et symbol på underkastelse. Venstre gjorde avskaffelse av unionsflagget til en sentral sak, og i [[1898]] vedtok Stortinget for tredje gang en lov om et rent, norsk flagg. Kongen hadde utsettende veto, og hadde to ganger nektet å sanksjonere loven, men nå var han tvunget. I [[1899]] ble det norske handelsflagget uten unionsmerke heist. Orlogsflagget beholdt unionsmerket til 1905. | {{thumb|Sarkofag Sofie Oscar II Riddarholmskyrkan.jpg|Sofie og Oscar IIs sarkofager i Riddarholmskyrkan i Stockholm.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]|2019}} | ||
Unionsflagget, som opprinnelig hadde vært et norsk krav og som ble tatt veldig godt imot i Norge da det ble innført, ble mot slutten av [[1800-tallet]] sett som et symbol på underkastelse. Venstre gjorde avskaffelse av unionsflagget til en sentral sak, og i [[1898]] vedtok Stortinget for tredje gang en lov om et rent, norsk flagg. Kongen hadde utsettende veto, og hadde to ganger nektet å sanksjonere loven, men nå var han tvunget. I [[1899]] ble det norske handelsflagget uten [[Unionsmerket|unionsmerke]] heist. Orlogsflagget beholdt unionsmerket til 1905. | |||
Konsulatsaken tilspisset seg også. I [[1895]] gikk det så langt at det kom militære trusler fra Sverige, og Stortinget måtte ta et skritt tilbake. Det ble innledet nye forhandlinger i et mer dempet klima, og i [[1903]] kom man til enighet om at det skulle utarbeides separate men likelydende lover om konsulatvesen for de to rikene. I november [[1904]] brøt arbeidet med de nye lovene sammen. Sverige statsminister, Boström, presenterte da det som ble kjent som «lydrikepunktene», seks betingelser for et eget norsk konsulatvesen. Fra norsk side ble disse sett på som provoserende og fullstendig uakseptable. Forhandlingene ble endelig avslutta i februar 1905. [[Regjeringen Hagerup]] gikk av, og [[Christian Michelsen]] dannet ny regjering. Hans eneste programpost var en ensidig norsk opprettelse av eget konsulatvesen. Dette ble enstemmig vedtatt i Stortinget, men [[27. mai]] 1905 nektet Oscar II å sanksjonere vedtaket. Regjeringen nektet å kontrasignere hans beslutning, og statsrådene leverte dermed sine avskjedssøknader. Kongen nektet på sin side å akseptere disse, fordi han ikke hadde noen annen mulighet til å danne en norsk regjering som var akseptabel for opinionen. | Konsulatsaken tilspisset seg også. I [[1895]] gikk det så langt at det kom militære trusler fra Sverige, og Stortinget måtte ta et skritt tilbake. Det ble innledet nye forhandlinger i et mer dempet klima, og i [[1903]] kom man til enighet om at det skulle utarbeides separate men likelydende lover om konsulatvesen for de to rikene. I november [[1904]] brøt arbeidet med de nye lovene sammen. Sverige statsminister, Boström, presenterte da det som ble kjent som «lydrikepunktene», seks betingelser for et eget norsk konsulatvesen. Fra norsk side ble disse sett på som provoserende og fullstendig uakseptable. Forhandlingene ble endelig avslutta i februar 1905. [[Regjeringen Hagerup]] gikk av, og [[Christian Michelsen]] dannet ny regjering. Hans eneste programpost var en ensidig norsk opprettelse av eget konsulatvesen. Dette ble enstemmig vedtatt i Stortinget, men [[27. mai]] 1905 nektet Oscar II å sanksjonere vedtaket. Regjeringen nektet å kontrasignere hans beslutning, og statsrådene leverte dermed sine avskjedssøknader. Kongen nektet på sin side å akseptere disse, fordi han ikke hadde noen annen mulighet til å danne en norsk regjering som var akseptabel for opinionen. | ||
| Linje 51: | Linje 51: | ||
[[7. juni]] 1905 fattet Stortinget et vedtak om at kongens myndighet skulle overføres til den norske regjeringen. Vedtaket var ikke utformet som en oppløsning av unionen, men som en konstatering av at unionen i praksis var oppløst: «… unionen med Sverige under en konge er oppløst som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge.» | [[7. juni]] 1905 fattet Stortinget et vedtak om at kongens myndighet skulle overføres til den norske regjeringen. Vedtaket var ikke utformet som en oppløsning av unionen, men som en konstatering av at unionen i praksis var oppløst: «… unionen med Sverige under en konge er oppløst som følge av at kongen har opphørt å fungere som norsk konge.» | ||
Oscar II tok oppløsningen svært tungt, og skrev i sine memoarer at det «har gifvit mitt hjärta ett djupt, ja, oläkligt sår». Han fikk etter unionsoppløsninga helseproblemer, og døde 7. desember 1907. | Oscar II tok oppløsningen svært tungt, og skrev i sine memoarer at det «har gifvit mitt hjärta ett djupt, ja, oläkligt sår». Han fikk etter unionsoppløsninga helseproblemer, og døde 7. desember 1907. I likhet med de andre medlemmene av den svenske kongefamilien er han gravlagt i Riddarholmskyrkan i Stockholm. | ||
== Galleri == | |||
<gallery widths=175 heights=175> | |||
Fil:Kongehella prins oscar .JPG|Kongehella med sitat fra prins Oscars besøk i Flatdal i Seljord i 1870.{{byline|Siri Iversen}} | |||
Fil:Opprinnelig grunnstein 1871 sjømannskirken i London.JPG|Daværende prins Oscar la ned grunnsteinen til den første [[Sjømannskirken i London|norske sjømannskirken i London]] i 1871.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Håøya ved Nøtterøy Oscar II signatur.jpg|Oscar IIs signatur i fjell, [[Håøya (Nøtterøy)|Håøya]], 1901.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Holmenkollen bauta 1890.jpg|Bauta ved Holmenkollen med Oscar IIs og keiser Vilhelm IIs signaturer, til minne om veiåpning 1890.{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Bratberg, Terje: {{ | * Bratberg, Terje: {{NBL-artikkel|http://snl.no/.nbl_biografi/Oscar_2/utdypning|Oscar 2}} | ||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_II|Oscar II|nb}} | * {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Oscar_II|Oscar II|nb}} | ||
{{startboks}} | {{startboks}} | ||
{{Verv|Forgjenger=[[Karl IV|Carl XV]]|Hva=Konge av Sverige|Startår=[[1872]]|Sluttår=[[1907]]|Etterfølger=Gustav V}} | {{Verv|Forgjenger=[[Karl IV|Carl XV]]|Hva=[[Sveriges monarker|Konge av Sverige]]|Startår=[[1872]]|Sluttår=[[1907]]|Etterfølger=[[Gustav V av Sverige|Gustav V]]}} | ||
{{Verv|Forgjenger=[[Karl IV]]|Hva=[[Norges monarker|Konge av Norge]]|Startår=[[1872]]|Sluttår=[[1905]]|Etterfølger=[[Haakon VII]]}} | {{Verv|Forgjenger=[[Karl IV]]|Hva=[[Norges monarker|Konge av Norge]]|Startår=[[1872]]|Sluttår=[[1905]]|Etterfølger=[[Haakon VII]]}} | ||
{{sluttboks}} | {{sluttboks}} | ||
{{DEFAULTSORT:Oscar 02}} | {{DEFAULTSORT:Oscar 02}} | ||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Norges monarker]] | [[Kategori:Norges monarker]] | ||
[[Kategori:Sveriges monarker]] | [[Kategori:Sveriges monarker]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1829]] | [[Kategori:Fødsler i 1829]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1907]] | [[Kategori:Dødsfall i 1907]] | ||
{{bm}} | |||
{{f1}} | |||