322 874
redigeringer
m (→Litteratur) |
m (→Besøk i Norge: + bilde) |
||
Linje 30: | Linje 30: | ||
==Besøk i Norge== | ==Besøk i Norge== | ||
{{thumb|Oscar II Ofotbanen 1903.png|14. juli 1903 åpnet Oscar II [[Ofotbanen]].|Anton Blomberg}} | |||
Oscar II besøkte Norge mange ganger. Blant hans viktigste reiser i landet er: | Oscar II besøkte Norge mange ganger. Blant hans viktigste reiser i landet er: | ||
Linje 41: | Linje 41: | ||
Fra [[1885]] samlet kongen gamle norske bygninger på [[Bygdøy kongsgård]]. [[Oscar IIs Samling]] ble kimen til [[Norsk Folkemuseum]]. Blant bygningen han anskaffet var [[Gol stavkirke]]. I [[1907]] ble samlinga innlemma i Folkemuseeet. | Fra [[1885]] samlet kongen gamle norske bygninger på [[Bygdøy kongsgård]]. [[Oscar IIs Samling]] ble kimen til [[Norsk Folkemuseum]]. Blant bygningen han anskaffet var [[Gol stavkirke]]. I [[1907]] ble samlinga innlemma i Folkemuseeet. | ||
Til tross for politiske problemer ble kongen alltid godt mottatt. Da han besøkte Grense-Jakobselv i 1873 ble [[Kong Oscars IIs kapell]] reist til minne om det første kongebesøket i området på 250 år. Kongen feiltolket denne mottagelsen av ham som monark med støtte til unionen. Han gjorde også enkelte tabber. Spesielt uheldig var det da han i [[1899]] ved [[Nationaltheatret]]s åpning bar Serafimerordenen. Denne rangerte foran storkorset av [[St. Olavs Orden]], og nordmenn reagerte på at han ved en slik anledning ikke valgte å la den norske ordenen være den høyeste han bar. Kongens tanke hadde vært å ære nordmennene ved å bære sin fineste orden. Det var utvilsomt god vilje bak, men i det politiske klimaet i disse årene var det svært lett å såre nordmenns følelser, og kongen kunne i slike saker være noe virkelighetsfjern. I [[1904]] forsøkte han å bøte på dette ved å innføre en ny, norsk ridderorden, [[Den norske Løve (orden)|Den norske Løve]]. Dette gjorde vondt verre, for ordenen ble før unionsoppløsninga bare delt ut til kongehusets prinser og utenlandske statsoverhoder – fremtredende nordmenn kunne bare se langt etter den. | Til tross for politiske problemer ble kongen alltid godt mottatt. Da han besøkte Grense-Jakobselv i 1873 ble [[Kong Oscars IIs kapell]] reist til minne om det første kongebesøket i området på 250 år. Kongen feiltolket denne mottagelsen av ham som monark med støtte til unionen. Han gjorde også enkelte tabber. Spesielt uheldig var det da han i [[1899]] ved [[Nationaltheatret]]s åpning bar Serafimerordenen. Denne rangerte foran storkorset av [[St. Olavs Orden]], og nordmenn reagerte på at han ved en slik anledning ikke valgte å la den norske ordenen være den høyeste han bar. Kongens tanke hadde vært å ære nordmennene ved å bære sin fineste orden. Det var utvilsomt god vilje bak, men i det politiske klimaet i disse årene var det svært lett å såre nordmenns følelser, og kongen kunne i slike saker være noe virkelighetsfjern. I [[1904]] forsøkte han å bøte på dette ved å innføre en ny, norsk ridderorden, [[Den norske Løve (orden)|Den norske Løve]]. Dette gjorde vondt verre, for ordenen ble før unionsoppløsninga bare delt ut til kongehusets prinser og utenlandske statsoverhoder – fremtredende nordmenn kunne bare se langt etter den. | ||
==Unionsoppløsningen== | ==Unionsoppløsningen== |
redigeringer