Oselver: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Oselver av moderne type.jpg|Oselver av moderne type.|Carl Henrik Lampe}} | <onlyinclude>{{thumb|Oselver av moderne type.jpg|Oselver av moderne type.|Carl Henrik Lampe}} | ||
'''[[Oselver]] | '''[[Oselver|Oselveren]]''' er Norges nasjonalbåt, og den nye tradisjonen av i dag er tilpasset regatta og fritidsbruk: Begge versjoner har mindre variasjoner innad i bestanden enn det som var vanlig i den eldre tradisjonen, fordi de kravene som båtene idag møter, ikke er så varierte som for de eldre båtene. De eldre båtene varierte en god del i bæringen akter for not eller annen last, og de kunne ha lavere eller høyere framskut for innaskjærs eller hav-ferdsel Andre variasjoner, som også blir gjort på dagens oselvere, fantes også. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Oselveren er en smekker båt med tynne bord og bare tre bordganger, som alle de gamle robåttypene sør for Bergen. Stevnbuen på oselverne er, som på alle Sør-Vestlandske robåttyper, slakere enn båtene [[midtvestlandsbåtene]] nord for Bergen (men ikke så slake som [[nordvestlandsbåtene]] (Møre). Keipene ligger på esingene, som bare går til rengene. </onlyinclude> Ofte forsterkes ripbordets feste til stevnen med et metallbeslag. Dette ligger enten som en nauvrong, kun mellom ripbordene, eller også sveiset sammen med et bånd oppover stevntoppen og ned på utsiden av denne. | <onlyinclude>Oselveren er en smekker båt med tynne bord og bare tre bordganger, som alle de gamle robåttypene sør for Bergen. Stevnbuen på oselverne er, som på alle Sør-Vestlandske robåttyper, slakere enn båtene [[midtvestlandsbåtene]] nord for Bergen (men ikke så slake som [[nordvestlandsbåtene]] (Møre). Keipene ligger på esingene, som bare går til rengene. </onlyinclude> Ofte forsterkes ripbordets feste til stevnen med et metallbeslag. Dette ligger enten som en nauvrong, kun mellom ripbordene, eller også sveiset sammen med et bånd oppover stevntoppen og ned på utsiden av denne. | ||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
I dag er det [[Oselvarverkstaden]] som forvalter kunnskapen om byggeteknikken. | I dag er det [[Oselvarverkstaden]] som forvalter kunnskapen om byggeteknikken. | ||
{{trenger kilder}} | |||
[[Kategori:Oselvere| ]] | [[Kategori:Oselvere| ]] | ||
Nåværende revisjon fra 16. apr. 2024 kl. 11:51
Oselveren er Norges nasjonalbåt, og den nye tradisjonen av i dag er tilpasset regatta og fritidsbruk: Begge versjoner har mindre variasjoner innad i bestanden enn det som var vanlig i den eldre tradisjonen, fordi de kravene som båtene idag møter, ikke er så varierte som for de eldre båtene. De eldre båtene varierte en god del i bæringen akter for not eller annen last, og de kunne ha lavere eller høyere framskut for innaskjærs eller hav-ferdsel Andre variasjoner, som også blir gjort på dagens oselvere, fantes også.
Oselveren er en smekker båt med tynne bord og bare tre bordganger, som alle de gamle robåttypene sør for Bergen. Stevnbuen på oselverne er, som på alle Sør-Vestlandske robåttyper, slakere enn båtene midtvestlandsbåtene nord for Bergen (men ikke så slake som nordvestlandsbåtene (Møre). Keipene ligger på esingene, som bare går til rengene. Ofte forsterkes ripbordets feste til stevnen med et metallbeslag. Dette ligger enten som en nauvrong, kun mellom ripbordene, eller også sveiset sammen med et bånd oppover stevntoppen og ned på utsiden av denne.
Det er eik i kjøl, lot og stevner, mens innveden nesten alltid er av furu. Som med alle de andre nord- og vestnorske båttypene skytes kjølen opp eller ned avhengig av om båten hovedsakelig skal ros eller seiles. Siden oselveren har et aktivt regattamiljø, finnes det rundt denne båten en kresen kundegruppe som stiller store krav til båtbyggeren.
I dag er det Oselvarverkstaden som forvalter kunnskapen om byggeteknikken.