Oskar Braaten: Forskjell mellom sideversjoner

m
Knytter Oskar Braaten til Oslo også :-)
m (litteratur)
m (Knytter Oskar Braaten til Oslo også :-))
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''Oskar Braaten''' (født [[1881]], død [[1939]]). Forfatter av flere kjente romaner og skuespill. Bodde på [[Kolbotn]] i [[Oppegård kommune]] i årene [[1914]] til [[1921]]. Bodde først til leie på [[Midtodden]] mens de ventet på at deres eget hus i [[Solbråtanveien]] skulle bli ferdig. Bøkene ”Bams”, ”Ulvehiet” og ”Mathilde” ble skrevet på Kolbotn samt ”Den store barnedåpen”, men da i novelleform.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''Oskar Braaten''' var forfatter av romaner, noveller og skuespill, født i [[1881]], og død i [[1939]]).  
 
Oskar Braaten ble født i [[Sandakerveien]] 12 på [[Sagene]] i [[Kristiania]]. Moren hans var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren [[migrasjon|emigrerte]] til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på [[Sagene skole]], i et område og i en tid der fabrikkene spratt opp overalt, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i.
 
== Forfatterskapet ==
I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, «Kring fabrikken». Rett etter - i 1911 - kom skuespillet «Ungen». Sammen med «Den store barnedåpen» fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk.
 
Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på [[Vikadialekt]], og kan betegnes som en form for "heimstaddiktning". Nesten all handlingen foregår i et lite område langs [[Akerselva]].
 
== Nanna Thorvaldsen ==
Braaten giftet seg med fiolinisten Nanna Thorvaldsen i 1910. Hun forsørget ham i skriveperiodene, noe som ga dem en arbeidsfordeling som var svært uvanlig på den tida. Det fikk også sine ekko i forfatterskapet.  
 
== Kolbotn ==
Braaten bodde på [[Kolbotn]] i [[Oppegård kommune]] i årene [[1914]] til [[1921]]. Bodde først til leie på [[Midtodden]] mens de ventet på at deres eget hus i [[Solbråtanveien]] skulle bli ferdig. Bøkene ”Bams”, ”Ulvehiet” og ”Mathilde” ble skrevet på Kolbotn samt ”Den store barnedåpen”, men da i novelleform.</onlyinclude>


Braaten skrev mye for revyer og harselerte over mange lokale forhold. Han ble valgt inn i herredsstyret i [[1919]] for [[Venstre]] som varamann, men ble snart fast medlem. Han var også medlem av innsamlingskomiteen for egen kirke på Kolbotn. Han var formann i bibliotekkomiteen og i ”omdøpelseskomiteen” for å se på steds- og stasjonsnavnene i Oppegård kommune. Han foreslo navnet Kolbotn som ble vedtatt. Hans kone Nanna var en habil fiolinist og de to opptrådte flere ganger til inntekt for ett eller annet i bygda.
Braaten skrev mye for revyer og harselerte over mange lokale forhold. Han ble valgt inn i herredsstyret i [[1919]] for [[Venstre]] som varamann, men ble snart fast medlem. Han var også medlem av innsamlingskomiteen for egen kirke på Kolbotn. Han var formann i bibliotekkomiteen og i ”omdøpelseskomiteen” for å se på steds- og stasjonsnavnene i Oppegård kommune. Han foreslo navnet Kolbotn som ble vedtatt. Hans kone Nanna var en habil fiolinist og de to opptrådte flere ganger til inntekt for ett eller annet i bygda.


==Litteratur==
==Litteratur==
Ballangrud, Erik: ''Oppegård leksikon'', 2004.
* Ballangrud, Erik: ''Oppegård leksikon'', 2004.
* Bydel Sagene om "Østkantens dikter": [http://www.bydel-sagene.oslo.kommune.no/kultur_og_fritid/oskar_braaten/]
* Artikkelen om Oskar Braaten på norsk wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Oskar_Braaten]
   
   
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Sagene]]
[[Kategori:Oppegård kommune]]
[[Kategori:Oppegård kommune]]
[[Kategori:Personer fra Oppegård kommune]]
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Dødsfall i 1939]]
[[Kategori:Dødsfall i 1939]]
Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828

redigeringer