Oskar Braaten: Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
(defaultsort)
({{bm}})
 
(36 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''Oskar Braaten''' var forfatter av romaner, noveller og skuespill, født i [[1881]], og død i [[1939]]).  
<onlyinclude>{{thumb|Oskar Braaten på Kolbotn stasjon 0217-013-0010.jpg|Oskar Braaten på Kolbotn stasjon i 1933.|Akershusmuseet}}</onlyinclude>
{{thumb|Oskar Braaten gravminne.jpg|Oskar Braatens gravminne på [[Vår Frelsers gravlund]].{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}}}
{{thumb|Oskar Braatens plass Oslo 2012.jpg|[[Oskar Braatens plass]] i bydel Sagene i Oslo ble navngitt i 1959. Den ligger nær hans fødested.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
<onlyinclude>'''[[Oskar Braaten]]''' (født i Kristiania i [[1881]], død i Trysil i [[1939]]) var forfatter av romaner, noveller og skuespill.  


Oskar Braaten ble født i [[Sandakerveien]] 12 på [[Sagene]] i [[Kristiania]]. Moren hans var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren [[migrasjon|emigrerte]] til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på [[Sagene skole]], i et område og i en tid der fabrikkene spratt opp overalt, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i.  
Oskar Braaten ble født i [[Sandakerveien (Oslo)|Sandakerveien]] 12 på [[Sagene (strøk)|Sagene]] i [[Kristiania]]. Moren, Berte Marie, var alene med ham og søsteren Hanna Matilde. Faren, Hans Oskar Haakensen, [[migrasjon|emigrerte]] til Amerika før Oskar ble født. Oskar gikk på [[Sagene skole]], i et område og i en tid med mange fabrikketableringer, og ble som forfatter kjent for svært realistiske skildringer av miljøet han vokste opp i. </onlyinclude>


== Forfatterskapet ==
== Forfatterskapet ==
I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, «Kring fabrikken». Rett etter - i 1911 - kom skuespillet «Ungen». Sammen med «Den store barnedåpen» fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk.  
<onlyinclude>
I 1910, 29 år gammel, ga Braaten ut sin første novellesamling, ''Kring fabrikken''. Rett etter - i 1911 - kom skuespillet ''Ungen''. Sammen med ''Den store barnedåpen'' fra 1925 er disse Braatens to mest kjente verk.  


Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på [[Vikadialekt]], og kan betegnes som en form for "heimstaddiktning". Nesten all handlingen foregår i et lite område langs [[Akerselva]].  
</onlyinclude>Da ''Ungen'' ble [[Ungen (film 1938)|filmatisert]] i 1938 deltok han med manusbearbeidelsen og med replikk- og dialektinstruksjonen.
 
<onlyinclude>Gjennom virkelighetsbeskrivelsene i bøkene drev han samfunnskritikk - mange av bøkene forteller svært dystre historier om fattigdom på Oslos østkant. Diktningen hans var for en del på [[vikadialekt]], og kan betegnes som en form for «heimstaddiktning». Nesten all handlingen foregår i et lite område langs [[Akerselva]]. </onlyinclude>


== Nanna Thorvaldsen ==
== Nanna Thorvaldsen ==
Braaten giftet seg med fiolinisten Nanna Thorvaldsen i 1910. Hun forsørget ham i skriveperiodene, noe som ga dem en arbeidsfordeling som var svært uvanlig på den tida. Det fikk også sine ekko i forfatterskapet.  
Braaten giftet seg med fiolinisten [[Nanna Thorvaldsen (1884–1966)|Nanna Thorvaldsen]] (1884–1966) i 1910. Hun forsørget ham i skriveperiodene, noe som ga dem en arbeidsfordeling som var svært uvanlig på den tida. Det fikk også sine ekko i forfatterskapet.


== Kolbotn ==
== Kolbotn ==
Braaten bodde på [[Kolbotn]] i [[Oppegård kommune]] i årene [[1914]] til [[1921]]. Bodde først til leie på [[Midtodden]] mens de ventet på at deres eget hus i [[Solbråtanveien]] skulle bli ferdig. Bøkene ”Bams”, ”Ulvehiet” og ”Mathilde” ble skrevet på Kolbotn samt ”Den store barnedåpen”, men da i novelleform.</onlyinclude>
{{thumb|Solbratanveien26A.jpg|«Villa Strandli», Braatens hus i Solbråtanveien 26|Leif-Harald Ruud|2021}}
Braaten bodde på [[Kolbotn]] i [[Oppegård kommune]] i årene [[1914]] til [[1921]]. Bodde først til leie på [[Midtodden]] mens de ventet på at deres eget hus i [[Solbråtanveien]] skulle bli ferdig. Bøkene ''Bams'', ''Ulvehiet'' og ''Mathilde'' ble skrevet på Kolbotn samt ''Den store barnedåpen'', men da i novelleform.
 
Braaten skrev mye for revyer og harselerte over mange lokale forhold. Han ble valgt inn i herredsstyret i [[1919]] for [[Venstre]] som varamann, men ble snart fast medlem. Han var også medlem av innsamlingskomiteen for egen kirke på Kolbotn. Han var formann i [[Oppegård bibliotek|bibliotekkomiteen]] og i «omdøpelseskomiteen» for å se på steds- og stasjonsnavnene i Oppegård kommune. Han foreslo navnet Kolbotn som ble vedtatt. Hans kone Nanna var en habil fiolinist og de to opptrådte flere ganger til inntekt for ett eller annet i bygda.
 
Et lokalt stedsnavn på Kolbotn er dessuten hentet fra Oskar Braatens produksjon. I boka ''Masken'' fra 1933 skriver han nemlig om [[Jordbærsletta (vei i Nordre Follo)|Jordbærsletta]], og dette navnet skulle i 2001 bli benyttet på et boligområde og en vei sørvest for Kolbotn sentrum.


Braaten skrev mye for revyer og harselerte over mange lokale forhold. Han ble valgt inn i herredsstyret i [[1919]] for [[Venstre]] som varamann, men ble snart fast medlem. Han var også medlem av innsamlingskomiteen for egen kirke på Kolbotn. Han var formann i bibliotekkomiteen og i ”omdøpelseskomiteen” for å se på steds- og stasjonsnavnene i Oppegård kommune. Han foreslo navnet Kolbotn som ble vedtatt. Hans kone Nanna var en habil fiolinist og de to opptrådte flere ganger til inntekt for ett eller annet i bygda.
==Galleri==
<gallery>
Fil:Oskar Braathen byste ved Beierbrua.JPG|Byste av Oskar Braaten ved Beierbrua og Hønse-Lovisas hus på Sagene. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Oskar Braatens gate Oslo 2013.jpg|[[Oskar Braatens gate (Oslo)|Oskar Braatens gate]] på Torshov fikk navn etter forfatteren i 1999. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]}}
Fil:Beierbrua i Oslo.JPG|[[Beierbrua]] på Sagene, kjent fra Braatens fortellinger som ''Fabrikkjentenes bro''. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
Fil:Hønse-Lovisas hus i Oslo (3).JPG|[[Hønse-Lovisas hus]] på Sagene. I dette huset bodde Braatens romanfigur Hønse-Lovisa i filminnspillinga av ''Ungen'' fra 1974. {{byline|Chris Nyborg (2013)}}
</gallery>


==Litteratur==
==Litteratur==
* Ballangrud, Erik: ''Oppegård leksikon'', 2004.
* Ballangrud, Erik: ''Oppegård leksikon'', 2004.
* Bydel Sagene om "Østkantens dikter": [http://www.bydel-sagene.oslo.kommune.no/kultur_og_fritid/oskar_braaten/]
* Bydel Sagene om: [http://www.bydel-sagene.oslo.kommune.no/kultur_og_fritid/oskar_braaten/ «Østkantens dikter»]
* Artikkelen om Oskar Braaten på norsk wikipedia: [http://no.wikipedia.org/wiki/Oskar_Braaten]
*{{WP-lenke|Oskar Braaten|no}}
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Oskar_Braaten/utdypning Oskar Braaten] i ''[[Norsk biografisk leksikon]]''.


==Lenker==
*[http://www.nb.no/nbsok/search?searchString=creator:%22Braaten,%20Oskar%22&page=0 Digitaliserte bøker av Braaten] hos Nasjonalbiblioteket
* {{hbr1-1|pf01036392202977|Oskar Braaten}}.


{{DEFAULTSORT:Braaten, Oskar}}
{{DEFAULTSORT:Bråten, Oskar}}
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Bydel Sagene]]
[[Kategori:Bydel Sagene]]
[[Kategori:Oppegård kommune]]
[[Kategori:Nordre Follo kommune]]
[[Kategori:Personer fra Oslo kommune]]
[[Kategori:Oppegård (tidligere kommune)]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Fødsler i 1881]]
[[Kategori:Dødsfall i 1939]]
[[Kategori:Dødsfall i 1939]]
{{F1}}
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
114 951

redigeringer