Oskar Skogly

Mal:Thumb høyre Oskar Skogly (født 4. februar 1908 i Fåberg, død 16. februar 1988) var malersvenn, fagforeningsmann, politiker (Ap), ordfører i Fåberg, kommunal- og arbeidsminister i Einar Gerhardsens tredje regjering fra 4. februar til 28. august 1963, samt stortingsrepresentant fra 1957 til 1969.

Familie

Oskar Skogly var sønn av murer og småbruker Ole Haavemoen (1873-1956) og husmor Anna Mathisen (1870-1962) og ble gift i 1932 med Bertha Vaslien (1908-1989). Han tok navnet Skogly etter småbruket han vokste opp på.

Liv og virke

Oskar Skogly hadde utdanning fra teknisk aftenskole mellom 1922 og 1925. Han arbeidet som maler, og ble utlært malersvenn i 1936. Skogly var bestyrer ved Bygningsarbeidernes målekontor, Hedmark og Oppland, 1945-1952 og forbundssekretær i Hedmark og Oppland 1952-1958.

Skogly var varaordfører i Fåberg kommune for Arbeiderpartiet 1938-1941 og i 1945. Han var ordfører 1946-1957. Fra 1957 til 1969 var han medlem av Stortinget for Oppland.

Etter å ha vært formann i kommunalkomiteen fra 1961, ble Skogly kommunal- og arbeidsminister i Einar Gerhardsens tredje regjering 4. februar 1963. Han satt til 28. august samme år, da regjeringen måtte gå på Kings Bay-saken. Han gikk da tilbake til Stortinget som formann i sosialkomiteen.

Skogly var også medlem av Lillehammer bystyre fra 1964 (da Fåberg gikk inn i Lillehammer kommune), til 1971, og mellom 1975 og 1979. Tilfeldighetenes spill gjorde at det var den tidligere Fåberg-ordføreren Skogly, som kommunalminister i 1963, som var ansvarlig for regjeringens beslutning om at navnet på den sammenslåtte storkommunen Lillehammer/Fåberg skulle være Lillehammer, ikke Fåberg, et navnevalg som hadde vært omdiskutert lokalt.

Skogly hadde en rekke verv. Han var blant annet sekretær for Gudbrandsdalens faglige samorganisasjon 1930-1932, medlem av Landsstyret i Norsk bygningsindustriarbeiderforbund 1933-1940 og 1945-1974, fastlønnet tillitsmann i Norsk Bygningsindustriarbeiderforbund avdeling Lillehammer 1938-1943 og var medlem av representantskapet i Landsorganisasjonen 1952-1969. Han var også formann i hovedstyret i Den Norske Stats Husbank 1966-1978 og var medlem av bedriftsforsamlingen ved A/S Norsk Jernverk 1970-1978.

Oskar Skogly mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1978.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en redaksjonell nekrolog i Aftenposten 20. februar 1988 ble Oskar Skogly omtalt slik (utdrag):

Skogly var kommunalminister i Gerhardsens tredje regjering, som ble felt ved Kings Bay-krisen i 1963. Hans departement var ett av dem som da sto sterkest i søkelyset, og Skogly kom ikke med på statsrådlisten da Gerhardsen – efter Lyng-regjeringens fall den høsten – dannet sin siste regjering. Oppland-politikeren hadde efter manges mening fortjent det bedre. Han var selv kjent for å være jordnær og romslig.

Oskar Skogly er gravlagt på Nordre gravlund på Lillehammer.

På Lillehammer finnes Oskar Skoglys veg.

Kilder og referanser

• Aftenposten 4. februar 1983: omtale av Skogly i forbindelse med hans 75-årsdag.
• Aftenposten 20. februar 1988: nekrolog over Skogly.
• Om Skogly hos stortinget.no
• Hvem er Hvem 1973
• Fåberg og Lillehammer. 10 : Vår barndoms by. Fåberginger i ufred og krig. Fåberg og Lillehammer historielag, 1990.