Veiledere, Administratorer
172 648
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Aftenposten på Nettbiblioteket) |
||
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 22: | Linje 22: | ||
Byen har et areal på {{KomareaT|301}} km², Oslo kommune har {{kombef/f|0301}} innbyggere per {{kombef|d}}. Det vil si {{#expr:{{kombef|0301}} / 454 round 0}} innbyggere pr km². | Byen har et areal på {{KomareaT|301}} km², Oslo kommune har {{kombef/f|0301}} innbyggere per {{kombef|d}}. Det vil si {{#expr:{{kombef|0301}} / 454 round 0}} innbyggere pr km². | ||
[[Det kongelige slott]], [[Stortinget]], [[Regjering]]en, [[Høyesterett]] og de fleste andre nasjonale offentlige styringsorganer ligger i Oslo. | [[Det kongelige slott]], [[Stortinget]], [[Regjeringskvartalet|Regjering]]en, [[Høyesterett]] og de fleste andre nasjonale offentlige styringsorganer ligger i Oslo. | ||
==Navnet Oslo== | ==Navnet Oslo== | ||
Linje 37: | Linje 37: | ||
== Tidlig historie == | == Tidlig historie == | ||
[[Bilde:Middelalderparken 2.JPG|thumb|Middelalderparken 2010.]] | |||
{{utdypende artikkel|Middelalderens Oslo}} | {{utdypende artikkel|Middelalderens Oslo}} | ||
Linje 43: | Linje 44: | ||
Oslo ble Norges kongssete i [[1299]] da kong [[Håkon V Magnusson]], som tidligere hadde vært [[hertug]] over blant annet Østlandet og hadde sete i Oslo, ble konge etter broren [[Eirik II]]. Han startet byggingen av [[Akershus festning]] som etter hvert ble kongeresidens. Håkon Magnusson satte i gang en rekke andre byggeaktiviteter som [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] og sørget for at byen utviklet seg utover [[høymiddelalderen]] og doblet sitt innbyggertall til anslagsvis 3 500. Byen ble plyndret og brent av hertug [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik av Södermanland]] i [[1308]], men den ennå uferdige festningen stod i mot beleiringen. I 1314 gav Håkon kansleren ved Mariakirken rikets segl og regjeringsmakt «til evig tid». Man anser ofte dette som at Oslo ble rikshovedstad. Det er en upresis betegnelse, i og med at man den gang ikke hadde den moderne oppfatningen av hva en hovedstad er. Men i den forstand at det gjorde Oslo til den viktigste byen i statsapparatet, kan man anse Oslo for å ha vært en slags hovedstad fra 1314, og Oslo kommune beslutta å markere 700-årsjubileet for dette i 2014. | Oslo ble Norges kongssete i [[1299]] da kong [[Håkon V Magnusson]], som tidligere hadde vært [[hertug]] over blant annet Østlandet og hadde sete i Oslo, ble konge etter broren [[Eirik II]]. Han startet byggingen av [[Akershus festning]] som etter hvert ble kongeresidens. Håkon Magnusson satte i gang en rekke andre byggeaktiviteter som [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] og sørget for at byen utviklet seg utover [[høymiddelalderen]] og doblet sitt innbyggertall til anslagsvis 3 500. Byen ble plyndret og brent av hertug [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik av Södermanland]] i [[1308]], men den ennå uferdige festningen stod i mot beleiringen. I 1314 gav Håkon kansleren ved Mariakirken rikets segl og regjeringsmakt «til evig tid». Man anser ofte dette som at Oslo ble rikshovedstad. Det er en upresis betegnelse, i og med at man den gang ikke hadde den moderne oppfatningen av hva en hovedstad er. Men i den forstand at det gjorde Oslo til den viktigste byen i statsapparatet, kan man anse Oslo for å ha vært en slags hovedstad fra 1314, og Oslo kommune beslutta å markere 700-årsjubileet for dette i 2014. | ||
Gjennom [[middelalderen]] ble byen rammet av gjentatte branner som raserte mesteparten av bebyggelsen, men den ble hver gang gjenreist på de gamle tomtene. [[Reformasjonen]] gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor overlatt til forfall og plyndring etter [[bybrann]]ene - eller bevisst revet for å bruke bygningssteinene til andre formål. Under svenskenes beleiring i [[1567]] ble byen også brent. Av byens monumentalbygg var bare katedralen, [[Sankt Hallvardskirken]], og bispegården på ruinene av det tidligere [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] i behold da byen ble flyttet i [[1624]]. | |||
== Det nye Christiania == | == Det nye Christiania == | ||
{{thumb|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder - no-nb krt 00522.jpg|Byen og forstedene, 1811.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
{{utdypende artikkel|Christiania 1624–1814}} | {{utdypende artikkel|Christiania 1624–1814}} | ||
Linje 54: | Linje 55: | ||
==Hovedstad (igjen)== | ==Hovedstad (igjen)== | ||
{{thumb|Kart over Kristiania - no-nb krt 00606.jpg|[[Nicolay Solner Krum|Krums]] kart fra 1888|[[Nicolay Solner Krum]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
{{thumb høyre|Kristiania kart 1907.jpg|Kart over Kristiania fra 1907.|Fra Brockhaus' Konversations-Lexikon (1907).}} | {{thumb høyre|Kristiania kart 1907.jpg|Kart over Kristiania fra 1907.|Fra Brockhaus' Konversations-Lexikon (1907).}} | ||
Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. I 1837 ble det lokale selvstyret opprettet med [[formannskapslovene]], og [[Andreas Tofte]] ble Christianias første ordfører. Siden har hovedstaden hatt [[Ordførere i Oslo kommune|63 ordførere]]. | Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. I 1837 ble det lokale selvstyret opprettet med [[formannskapslovene]], og [[Andreas Tofte]] ble Christianias første ordfører. Siden har hovedstaden hatt [[Ordførere i Oslo kommune|63 ordførere]]. | ||
Linje 60: | Linje 62: | ||
I [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen. | I [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen. | ||
{{thumb|Kart Kristiania Refsdal 1920.jpg|Kristiania ca. 1920|Ivar Refsdal/Aschehoug 1922}} | |||
I 1901 valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter, nemlig [[Elise Heyerdahl]] og [[Sofie Borchgrevink]] fra [[Høyre]], [[Margaretha Strøm, født Barstad|Margaretha Strøm]] og [[Martha Tynæs]] fra [[Arbeiderpartiet]], og [[Anne Holsen]] og [[Ragna Nielsen]] fra [[Kvindestemmeretsforeningen]]. | I 1901 valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter, nemlig [[Elise Heyerdahl]] og [[Sofie Borchgrevink]] fra [[Høyre]], [[Margaretha Strøm, født Barstad|Margaretha Strøm]] og [[Martha Tynæs]] fra [[Arbeiderpartiet]], og [[Anne Holsen]] og [[Ragna Nielsen]] fra [[Kvindestemmeretsforeningen]]. | ||
Linje 74: | Linje 76: | ||
Oslo har som eneste kommune i Norge både [[kommune|kommunale]] og [[Fylkeskommune|fylkeskommunale]] funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell der regjeringen – som er ''byrådet'' – kun sitter så lenge den har tillit i den folkevalgte forsamlingen – som er ''bystyret''. Bystyret består av 59 representanter. | Oslo har som eneste kommune i Norge både [[kommune|kommunale]] og [[Fylkeskommune|fylkeskommunale]] funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell der regjeringen – som er ''byrådet'' – kun sitter så lenge den har tillit i den folkevalgte forsamlingen – som er ''bystyret''. Bystyret består av 59 representanter. | ||
[[Byrådet]] er Oslos «regjering» – kommunens utøvende makt. Byrådet består av en byrådsleder, tilsvarende en [[regjeringssjef]], og 6 byråder, som tilsvarer [[Minister|ministre]]. Det utgjøres i perioden | [[Byrådet]] er Oslos «regjering» – kommunens utøvende makt. Byrådet består av en byrådsleder, tilsvarende en [[regjeringssjef]], og 6 byråder, som tilsvarer [[Minister|ministre]]. Det utgjøres i perioden 2015-2019 av [[Arbeiderpartiet]], [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Miljøpartiet De Grønne]]. Byrådene trenger ikke være medlem av bystyret. Hver byråd er politisk leder av en byrådsavdeling, som kan sammenlignes med [[ministerium|ministerier]]. | ||
Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak. | Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak. | ||
Linje 106: | Linje 108: | ||
Geologisk tilhører området [[Oslo-feltet]], som strekker seg fra [[Langesund]] til [[Mjøsa|Mjøstraktene]]. Selve byen står stort sett på [[skifer]] i senkningene og [[kalkstein|knollekalk]] i ryggene. Det er også mye [[alunskifer]], som gir vanskelige grunnforhold mange steder i byen ettersom den eser når det kommer luft og vann til. Øst for bykjernen finner man gneis og granitt, i åsene nord for byen ner det dypbergarter som [[nordmarkitt]] og mot vest finner man vulkanske bergarter som basalt og rombeporfyr. | Geologisk tilhører området [[Oslo-feltet]], som strekker seg fra [[Langesund]] til [[Mjøsa|Mjøstraktene]]. Selve byen står stort sett på [[skifer]] i senkningene og [[kalkstein|knollekalk]] i ryggene. Det er også mye [[alunskifer]], som gir vanskelige grunnforhold mange steder i byen ettersom den eser når det kommer luft og vann til. Øst for bykjernen finner man gneis og granitt, i åsene nord for byen ner det dypbergarter som [[nordmarkitt]] og mot vest finner man vulkanske bergarter som basalt og rombeporfyr. | ||
== | <gallery widths=175 heights=175> | ||
Fil:Normalnullen 1890-1954 høydemåling Oslo.jpg|Normalnullpunktet 1890–1954. {{byline|Stig Rune Pedersen|2015}} | |||
Fil:Normalnullen 1890-1954 høydemåling Oslo 2.jpg|Normalnullpunktet 1890–1954. {{byline|Stig Rune Pedersen|2015}} | |||
</gallery> | |||
<gallery> | == Galleri == | ||
<gallery widths=175 heights=175> | |||
Fil:N OA Oslo (2)-1.JPG|Flyfoto av Oslo. {{byline|Siri Johannessen|2007}} | Fil:N OA Oslo (2)-1.JPG|Flyfoto av Oslo. {{byline|Siri Johannessen|2007}} | ||
Fil: Fylkesgrensa Oslo Akershus ved Griniveien 2014.jpg|''Velkommen til Oslo''. Motiv fra [[Griniveien (Oslo)|Griniveien]] ved grensa mot Bærum. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | Fil: Fylkesgrensa Oslo Akershus ved Griniveien 2014.jpg|''Velkommen til Oslo''. Motiv fra [[Griniveien (Oslo)|Griniveien]] ved grensa mot Bærum. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}} | ||
Fil:Hammeren kraftverk relieff av St. Hallvard.jpg|St. Hallvard på fasade ved [[Hammeren kraftverk]] i [[Maridalen]] (1900).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | Fil:Hammeren kraftverk relieff av St. Hallvard.jpg|St. Hallvard på fasade ved [[Hammeren kraftverk]] i [[Maridalen]] (1900).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
Fil:Oslo 1950 jubileumsbok.jpg|Fra jubileumsbok til Oslos daværende 900-årsjubileum i 1950. | |||
Linje 125: | Linje 132: | ||
* [http://oslobilder.no/ oslobilder.no] | * [http://oslobilder.no/ oslobilder.no] | ||
* [http://www.osloby.no/nyheter/Her-er-Oslos-geografiske-midtpunkt--7759424.html «Her er Oslos geografiske midtpunkt»] i ''Osloby'' (''Aftenposten''), publ. 2014-10-28, lest 2015-01-02 | * [http://www.osloby.no/nyheter/Her-er-Oslos-geografiske-midtpunkt--7759424.html «Her er Oslos geografiske midtpunkt»] i ''Osloby'' (''Aftenposten''), publ. 2014-10-28, lest 2015-01-02 | ||
* [http://www.osloby.no/nyheter/Na-blir-Norge-hoyere-7844292.html «Nå blir Norge høyere» i ''Osloby'' (''Aftenposten''), publ. 2015-01-01, lest 2015-01-02 | * [http://www.osloby.no/nyheter/Na-blir-Norge-hoyere-7844292.html «Nå blir Norge høyere»] i ''Osloby'' (''Aftenposten''), publ. 2015-01-01, lest 2015-01-02 | ||
== Eksterne lenker == | |||
*{{avis-nb|Oslo|Aftenposten|Aftenposten}} (tilgang i norske bibliotek) | |||
[[Kategori:Oslo kommune| ]] | [[Kategori:Oslo kommune| ]] | ||
[[Kategori:Fylker]] | [[Kategori:Fylker]] | ||
{{artikkelkoord|59.91276|N|10.74606|Ø}} |