Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
907 byte lagt til ,  10. okt. 2018
Aftenposten på Nettbiblioteket
Ingen redigeringsforklaring
(Aftenposten på Nettbiblioteket)
(11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 22: Linje 22:
Byen har et areal på {{KomareaT|301}} km², Oslo kommune har {{kombef/f|0301}} innbyggere per {{kombef|d}}.  Det vil si {{#expr:{{kombef|0301}} / 454 round 0}} innbyggere pr km².  
Byen har et areal på {{KomareaT|301}} km², Oslo kommune har {{kombef/f|0301}} innbyggere per {{kombef|d}}.  Det vil si {{#expr:{{kombef|0301}} / 454 round 0}} innbyggere pr km².  


[[Det kongelige slott]], [[Stortinget]], [[Regjering]]en, [[Høyesterett]] og de fleste andre nasjonale offentlige styringsorganer ligger i Oslo.  
[[Det kongelige slott]], [[Stortinget]], [[Regjeringskvartalet|Regjering]]en, [[Høyesterett]] og de fleste andre nasjonale offentlige styringsorganer ligger i Oslo.  


==Navnet Oslo==
==Navnet Oslo==
Linje 37: Linje 37:


== Tidlig historie ==
== Tidlig historie ==
[[Bilde:Middelalderparken 2.JPG|thumb|Middelalderparken 2010.]]
{{utdypende artikkel|Middelalderens Oslo}}
{{utdypende artikkel|Middelalderens Oslo}}


Linje 43: Linje 44:
Oslo ble Norges kongssete i [[1299]] da kong [[Håkon V Magnusson]], som tidligere hadde vært [[hertug]] over blant annet Østlandet og hadde sete i Oslo, ble konge etter broren [[Eirik II]]. Han startet byggingen av [[Akershus festning]] som etter hvert ble kongeresidens. Håkon Magnusson satte i gang en rekke andre byggeaktiviteter som [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] og sørget for at byen utviklet seg utover [[høymiddelalderen]] og doblet sitt innbyggertall til anslagsvis 3 500. Byen ble plyndret og brent av hertug [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik av Södermanland]] i [[1308]], men den ennå uferdige festningen stod i mot beleiringen. I 1314 gav Håkon kansleren ved Mariakirken rikets segl og regjeringsmakt «til evig tid». Man anser ofte dette som at Oslo ble rikshovedstad. Det er en upresis betegnelse, i og med at man den gang ikke hadde den moderne oppfatningen av hva en hovedstad er. Men i den forstand at det gjorde Oslo til den viktigste byen i statsapparatet, kan man anse Oslo for å ha vært en slags hovedstad fra 1314, og Oslo kommune beslutta å markere 700-årsjubileet for dette i 2014.
Oslo ble Norges kongssete i [[1299]] da kong [[Håkon V Magnusson]], som tidligere hadde vært [[hertug]] over blant annet Østlandet og hadde sete i Oslo, ble konge etter broren [[Eirik II]]. Han startet byggingen av [[Akershus festning]] som etter hvert ble kongeresidens. Håkon Magnusson satte i gang en rekke andre byggeaktiviteter som [[Mariakirken i Oslo|Mariakirken]] og sørget for at byen utviklet seg utover [[høymiddelalderen]] og doblet sitt innbyggertall til anslagsvis 3 500. Byen ble plyndret og brent av hertug [[Erik Magnusson av Södermanland|Erik av Södermanland]] i [[1308]], men den ennå uferdige festningen stod i mot beleiringen. I 1314 gav Håkon kansleren ved Mariakirken rikets segl og regjeringsmakt «til evig tid». Man anser ofte dette som at Oslo ble rikshovedstad. Det er en upresis betegnelse, i og med at man den gang ikke hadde den moderne oppfatningen av hva en hovedstad er. Men i den forstand at det gjorde Oslo til den viktigste byen i statsapparatet, kan man anse Oslo for å ha vært en slags hovedstad fra 1314, og Oslo kommune beslutta å markere 700-årsjubileet for dette i 2014.


[[Bilde:Middelalderparken 2.JPG|thumb|Middelalderparken 2010.]]Gjennom [[middelalderen]] ble byen rammet av gjentatte branner som raserte mesteparten av bebyggelsen, men den ble hver gang gjenreist på de gamle tomtene. [[Reformasjonen]] gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor overlatt til forfall og plyndring etter [[bybrann]]ene - eller bevisst revet for å bruke bygningssteinene til andre formål. Under svenskenes beleiring i [[1567]] ble byen også brent. Av byens monumentalbygg var bare katedralen, [[Sankt Hallvardskirken]], og bispegården på ruinene av det tidligere [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] i behold da byen ble flyttet i [[1624]].
Gjennom [[middelalderen]] ble byen rammet av gjentatte branner som raserte mesteparten av bebyggelsen, men den ble hver gang gjenreist på de gamle tomtene. [[Reformasjonen]] gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor overlatt til forfall og plyndring etter [[bybrann]]ene - eller bevisst revet for å bruke bygningssteinene til andre formål. Under svenskenes beleiring i [[1567]] ble byen også brent. Av byens monumentalbygg var bare katedralen, [[Sankt Hallvardskirken]], og bispegården på ruinene av det tidligere [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] i behold da byen ble flyttet i [[1624]].


== Det nye Christiania ==
== Det nye Christiania ==
 
{{thumb|Grundtegning af Christiania Bye og Forstæder - no-nb krt 00522.jpg|Byen og forstedene, 1811.|[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{utdypende artikkel|Christiania 1624–1814}}
{{utdypende artikkel|Christiania 1624–1814}}


Linje 54: Linje 55:


==Hovedstad (igjen)==
==Hovedstad (igjen)==
{{thumb|Kart over Kristiania - no-nb krt 00606.jpg|[[Nicolay Solner Krum|Krums]] kart fra 1888|[[Nicolay Solner Krum]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb høyre|Kristiania kart 1907.jpg|Kart over Kristiania fra 1907.|Fra Brockhaus' Konversations-Lexikon (1907).}}
{{thumb høyre|Kristiania kart 1907.jpg|Kart over Kristiania fra 1907.|Fra Brockhaus' Konversations-Lexikon (1907).}}
Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. I 1837 ble det lokale selvstyret opprettet med [[formannskapslovene]], og [[Andreas Tofte]] ble Christianias første ordfører. Siden har hovedstaden hatt [[Ordførere i Oslo kommune|63 ordførere]].
Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. I 1837 ble det lokale selvstyret opprettet med [[formannskapslovene]], og [[Andreas Tofte]] ble Christianias første ordfører. Siden har hovedstaden hatt [[Ordførere i Oslo kommune|63 ordførere]].
Linje 60: Linje 62:


I [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen.
I [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen.
 
{{thumb|Kart Kristiania Refsdal 1920.jpg|Kristiania ca. 1920|Ivar Refsdal/Aschehoug 1922}}
I 1901 valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter, nemlig [[Elise Heyerdahl]] og [[Sofie Borchgrevink]] fra [[Høyre]], [[Margaretha Strøm, født Barstad|Margaretha Strøm]] og [[Martha Tynæs]] fra [[Arbeiderpartiet]], og [[Anne Holsen]] og [[Ragna Nielsen]] fra [[Kvindestemmeretsforeningen]].
I 1901 valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter, nemlig [[Elise Heyerdahl]] og [[Sofie Borchgrevink]] fra [[Høyre]], [[Margaretha Strøm, født Barstad|Margaretha Strøm]] og [[Martha Tynæs]] fra [[Arbeiderpartiet]], og [[Anne Holsen]] og [[Ragna Nielsen]] fra [[Kvindestemmeretsforeningen]].


Linje 74: Linje 76:
Oslo har som eneste kommune i Norge både [[kommune|kommunale]] og [[Fylkeskommune|fylkeskommunale]] funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell der regjeringen – som er ''byrådet'' – kun sitter så lenge den har tillit i den folkevalgte forsamlingen – som er ''bystyret''. Bystyret består av 59 representanter.
Oslo har som eneste kommune i Norge både [[kommune|kommunale]] og [[Fylkeskommune|fylkeskommunale]] funksjoner og oppgaver. Kommunen styres etter en parlamentarisk styringsmodell der regjeringen – som er ''byrådet'' – kun sitter så lenge den har tillit i den folkevalgte forsamlingen – som er ''bystyret''. Bystyret består av 59 representanter.


[[Byrådet]] er Oslos «regjering» – kommunens utøvende makt. Byrådet består av en byrådsleder, tilsvarende en [[regjeringssjef]], og 6 byråder, som tilsvarer [[Minister|ministre]]. Det utgjøres i perioden 2007-2011 av [[Høyre]] og [[Fremskrittspartiet]] med støtte fra [[Venstre]] og [[Kristelig Folkeparti]]. Byrådene trenger ikke være medlem av bystyret. Hver byråd er politisk leder av en byrådsavdeling, som kan sammenlignes med [[ministerium|ministerier]].
[[Byrådet]] er Oslos «regjering» – kommunens utøvende makt. Byrådet består av en byrådsleder, tilsvarende en [[regjeringssjef]], og 6 byråder, som tilsvarer [[Minister|ministre]]. Det utgjøres i perioden 2015-2019 av [[Arbeiderpartiet]], [[Sosialistisk Venstreparti]] og [[Miljøpartiet De Grønne]]. Byrådene trenger ikke være medlem av bystyret. Hver byråd er politisk leder av en byrådsavdeling, som kan sammenlignes med [[ministerium|ministerier]].


Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak.
Byrådet leder kommunens administrasjon, legger frem forslag for bystyret og er ansvarlig for gjennomføring av kommunale vedtak.
Linje 106: Linje 108:
Geologisk tilhører området [[Oslo-feltet]], som strekker seg fra [[Langesund]] til [[Mjøsa|Mjøstraktene]]. Selve byen står stort sett på [[skifer]] i senkningene og [[kalkstein|knollekalk]] i ryggene. Det er også mye [[alunskifer]], som gir vanskelige grunnforhold mange steder i byen ettersom den eser når det kommer luft og vann til. Øst for bykjernen finner man gneis og granitt, i åsene nord for byen ner det dypbergarter som [[nordmarkitt]] og mot vest finner man vulkanske bergarter som basalt og rombeporfyr.
Geologisk tilhører området [[Oslo-feltet]], som strekker seg fra [[Langesund]] til [[Mjøsa|Mjøstraktene]]. Selve byen står stort sett på [[skifer]] i senkningene og [[kalkstein|knollekalk]] i ryggene. Det er også mye [[alunskifer]], som gir vanskelige grunnforhold mange steder i byen ettersom den eser når det kommer luft og vann til. Øst for bykjernen finner man gneis og granitt, i åsene nord for byen ner det dypbergarter som [[nordmarkitt]] og mot vest finner man vulkanske bergarter som basalt og rombeporfyr.


==Galleri==
<gallery widths=175 heights=175>
Fil:Normalnullen 1890-1954 høydemåling Oslo.jpg|Normalnullpunktet 1890–1954. {{byline|Stig Rune Pedersen|2015}}
Fil:Normalnullen 1890-1954 høydemåling Oslo 2.jpg|Normalnullpunktet 1890–1954. {{byline|Stig Rune Pedersen|2015}}
</gallery>


<gallery>
== Galleri ==
<gallery widths=175 heights=175>
Fil:N OA Oslo (2)-1.JPG|Flyfoto av Oslo. {{byline|Siri Johannessen|2007}}
Fil:N OA Oslo (2)-1.JPG|Flyfoto av Oslo. {{byline|Siri Johannessen|2007}}
Fil: Fylkesgrensa Oslo Akershus ved Griniveien 2014.jpg|''Velkommen til Oslo''. Motiv fra [[Griniveien (Oslo)|Griniveien]] ved grensa mot Bærum. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Fil: Fylkesgrensa Oslo Akershus ved Griniveien 2014.jpg|''Velkommen til Oslo''. Motiv fra [[Griniveien (Oslo)|Griniveien]] ved grensa mot Bærum. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2014}}
Fil:Hammeren kraftverk relieff av St. Hallvard.jpg|St. Hallvard på fasade ved [[Hammeren kraftverk]] i [[Maridalen]] (1900).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
Fil:Hammeren kraftverk relieff av St. Hallvard.jpg|St. Hallvard på fasade ved [[Hammeren kraftverk]] i [[Maridalen]] (1900).{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}}
Fil:Oslo 1950 jubileumsbok.jpg|Fra jubileumsbok til Oslos daværende 900-årsjubileum i 1950.




Linje 125: Linje 132:
* [http://oslobilder.no/ oslobilder.no]
* [http://oslobilder.no/ oslobilder.no]
* [http://www.osloby.no/nyheter/Her-er-Oslos-geografiske-midtpunkt--7759424.html «Her er Oslos geografiske midtpunkt»] i ''Osloby'' (''Aftenposten''), publ. 2014-10-28, lest 2015-01-02
* [http://www.osloby.no/nyheter/Her-er-Oslos-geografiske-midtpunkt--7759424.html «Her er Oslos geografiske midtpunkt»] i ''Osloby'' (''Aftenposten''), publ. 2014-10-28, lest 2015-01-02
* [http://www.osloby.no/nyheter/Na-blir-Norge-hoyere-7844292.html «Nå blir Norge høyere» i ''Osloby'' (''Aftenposten''), publ. 2015-01-01, lest 2015-01-02
* [http://www.osloby.no/nyheter/Na-blir-Norge-hoyere-7844292.html «Nå blir Norge høyere»] i ''Osloby'' (''Aftenposten''), publ. 2015-01-01, lest 2015-01-02
 
== Eksterne lenker ==
 
*{{avis-nb|Oslo|Aftenposten|Aftenposten}} (tilgang i norske bibliotek)


[[Kategori:Oslo kommune|  ]]
[[Kategori:Oslo kommune|  ]]
[[Kategori:Fylker]]
[[Kategori:Fylker]]
{{artikkelkoord|59.91276|N|10.74606|Ø}}
Veiledere, Administratorer
172 648

redigeringer

Navigasjonsmeny