Skribenter
95 176
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring Tagg: 2017-kilderedigering |
|||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
{{utdypende artikkel|Oslos bynavn}} | {{utdypende artikkel|Oslos bynavn}} | ||
{{thumb|Oslo Rådhuset01.JPG|Rådhuset.|Chris Nyborg}} | |||
<onlyinclude>Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «[[Loelva]]», et elvenavn som er nevnt først i [[1613]] i ''Norriges beskrivelse'' av [[Peder Claussøn Friis]]. Her blir byens navn forklart som «Loens [[os]]». Byen lå ved utløpet av elven [[Alna]], og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I [[middelalderen]] ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], eller til det [[Norrønt|norrøne]] ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette». </onlyinclude> | <onlyinclude>Opprinnelsen til navnet Oslo har vært omstridt. Det har ikke noe å gjøre med «[[Loelva]]», et elvenavn som er nevnt først i [[1613]] i ''Norriges beskrivelse'' av [[Peder Claussøn Friis]]. Her blir byens navn forklart som «Loens [[os]]». Byen lå ved utløpet av elven [[Alna]], og dette er elvens egentlige navn. Siste ledd er sikkert; det betyr slette, engslette eller elveslette. I [[middelalderen]] ble navnet skrevet både Anslo, Ásló og Ósló, de førstnevnte formene er de tidligst belagte. Første ledd hentyder enten til åsen bakom den opprinnelige Oslosletta, [[Ekeberg (Oslo)|Ekeberg]], eller til det [[Norrønt|norrøne]] ordet for gud som hadde den latine formen «ans». De tolkningene som har mest for seg, er altså enten «sletten under åsen» eller «gudenes slette». </onlyinclude> | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
== Tidlig historie == | == Tidlig historie == | ||
{{thumb|Middelalderparken 2.JPG|Middelalderparken 2010.}} | |||
{{utdypende artikkel|Middelalderens Oslo}} | {{utdypende artikkel|Middelalderens Oslo}} | ||
| Linje 56: | Linje 56: | ||
==Hovedstad (igjen)== | ==Hovedstad (igjen)== | ||
{{thumb|Kart over Kristiania - no-nb krt 00606.jpg|[[Nicolay Solner Krum|Krums]] kart fra 1888|[[Nicolay Solner Krum]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Kart over Kristiania - no-nb krt 00606.jpg|[[Nicolay Solner Krum|Krums]] kart fra 1888|[[Nicolay Solner Krum]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|Kristiania 1900.jpg|Oppmaalinskontorets kart fra 1900|[[Oslo byarkiv]]}} | |||
{{thumb høyre|Kristiania kart 1907.jpg|Kart over Kristiania fra 1907.|Fra Brockhaus' Konversations-Lexikon (1907).}} | {{thumb høyre|Kristiania kart 1907.jpg|Kart over Kristiania fra 1907.|Fra Brockhaus' Konversations-Lexikon (1907).}} | ||
Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. I 1837 ble det lokale selvstyret opprettet med [[formannskapslovene]], og [[Andreas Tofte]] ble Christianias første ordfører. Siden har hovedstaden hatt [[Ordførere i Oslo kommune|63 ordførere]]. | Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. I 1837 ble det lokale selvstyret opprettet med [[formannskapslovene]], og [[Andreas Tofte]] ble Christianias første ordfører. Siden har hovedstaden hatt [[Ordførere i Oslo kommune|63 ordførere]]. | ||