7 556
redigeringer
Oslo: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
ingen redigeringsforklaring
(Norge har bare én regjering.) Tagg: 2017-kilderedigering |
Ingen redigeringsforklaring Tagg: 2017-kilderedigering |
||
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 16: | Linje 16: | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>{{thumb|Gamle raadhus Oslo.jpg|Oslo gamle rådhus.|Mahlum}} | <onlyinclude>{{thumb|Gamle raadhus Oslo.jpg|Oslo gamle rådhus.|Mahlum}} | ||
'''[[Oslo]]''' ( | '''[[Oslo]]''' ([[1624]]-[[1925]]: '''Christiania''', fra [[1877]]/[[1897]] også skrevet '''Kristiania''') er en [[by]], [[kommune]] og [[fylke (Norge)|fylke]] i [[Norge]] samt landets [[hovedstad]] og største by. Byen kan dateres til tiden rundt år 1000, og ble i [[1314]] hovedsete for [[Norges rikes kansler]]. Etter en tredagers brann i [[1624]] ble byen flyttet noen steinkast vestover og anlagt under navnet Christiania, mens det opprinnelige Oslo beholdt sitt navn som et område utenfor byen. Under byutvidelsen av [[1859]] ble forstaden Oslo innlemmet i Christiania, og fra 1925 ble Oslo igjen navnet på Norges hovedstad. </onlyinclude> | ||
Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune|Ringerike]], [[Lunner kommune|Lunner]] og [[Nittedal kommune|Nittedal]], i øst [[Skedsmo kommune|Skedsmo]] og [[Lørenskog kommune|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune|Enebakk]], [[Ski kommune|Ski]] og [[Oppegård kommune|Oppegård]] | Nabokommunene er i vest [[Bærum]], i nord [[Ringerike kommune|Ringerike]], [[Lunner kommune|Lunner]] og [[Nittedal kommune|Nittedal]], i øst [[Skedsmo kommune|Skedsmo]] og [[Lørenskog kommune|Lørenskog]], i sør [[Enebakk kommune|Enebakk]], [[Ski kommune|Ski]] og [[Oppegård kommune|Oppegård]] og i sørvest – midtfjords i [[Bunnefjorden]] – [[Nesodden kommune|Nesodden]] (halvøy). | ||
Oslo kommune har et areal på {{KomareaT|301}} km², hvorav Oslo by utgjør en tredjedel. Kommunen har {{kombef/f|0301}} innbyggere per {{kombef|d}}, det vil si {{#expr:{{kombef|0301}} / 454 round 0}} innbyggere pr. km². | |||
[[ | [[Stortinget]], [[Kongen]] (herunder [[Regjeringen|Det kongelige statsråd]]) og [[Høyesterett]], foruten de fleste nasjonale offentlige styringsorganer, ligger i Oslo. Herunder huser byen bygninger som [[Det kongelige slott]] og [[Regjeringskvartalet]]. | ||
==Navnet Oslo== | ==Navnet Oslo== | ||
| Linje 68: | Linje 68: | ||
Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom første halvdel av [[1900-tallet]]. En storstilt reguleringsplan fra [[1930-tallet]] for [[Etterstad]] var delvis påbegynt, men ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i [[1946]] i forbindelse med utbygging etter ny plan. I [[1948]] økte arealet og folketallet betydelig da [[Aker herred|Aker]] i sin helhet ble innlemmet. De 130 976 innbyggerne fra Aker gjorde at folketallet i hovedstaden over natten økte med 46 prosent. [[Oslo rådhus]] sto ferdig i [[1950]]. | Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom første halvdel av [[1900-tallet]]. En storstilt reguleringsplan fra [[1930-tallet]] for [[Etterstad]] var delvis påbegynt, men ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i [[1946]] i forbindelse med utbygging etter ny plan. I [[1948]] økte arealet og folketallet betydelig da [[Aker herred|Aker]] i sin helhet ble innlemmet. De 130 976 innbyggerne fra Aker gjorde at folketallet i hovedstaden over natten økte med 46 prosent. [[Oslo rådhus]] sto ferdig i [[1950]]. | ||
==Flerkulturell | ==Flerkulturell by== | ||
{{thumb|World Islamic Mission 1.jpg|World Islamic Mission-moskéen, 2007.}} | {{thumb|World Islamic Mission 1.jpg|World Islamic Mission-moskéen, 2007.}} | ||
I etterkrigstida begynte en ny vekstperiode. Allerede tidlig i [[1950-åra]] sprang det opp nye forsteder, som nå ble lagt lenger ut fra bykjernen. Dette var mulig på grunn av det voksende kollektivnettet, ikke minst [[T-banen]]. Boligblokker sprang opp, med [[Lambertseter]] som det første resultatet av et formelt samarbeid mellom kommunen og [[OBOS]]. Tettstedet Oslo har nå spredd seg langt ut over kommunens grenser, og en betydelig del av den yrkesaktive befolkningen i Akershus har arbeidssted i Oslo. | I etterkrigstida begynte en ny vekstperiode. Allerede tidlig i [[1950-åra]] sprang det opp nye forsteder, som nå ble lagt lenger ut fra bykjernen. Dette var mulig på grunn av det voksende kollektivnettet, ikke minst [[T-banen]]. Boligblokker sprang opp, med [[Lambertseter]] som det første resultatet av et formelt samarbeid mellom kommunen og [[OBOS]]. Tettstedet Oslo har nå spredd seg langt ut over kommunens grenser, og en betydelig del av den yrkesaktive befolkningen i Akershus har arbeidssted i Oslo. | ||