Skribenter
95 081
redigeringer
Fjerner revisjon 1636242 av Special:Contributions/PaulVIF (Pål Giørtz (PaulVIF))
(Fjerner revisjon 1636242 av Special:Contributions/PaulVIF (Pål Giørtz (PaulVIF))) Tagg: Endringsomgjøring |
|||
| Linje 62: | Linje 62: | ||
Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene. | Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene. | ||
I [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. På denne tiden var det også rundt 10 000 hester i byen, som var | I [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. På denne tiden var det også rundt 10 000 hester i byen, som var nyttedyr i byens liv. | ||
Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922). | Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen, enten i egen regi som [[Tøyen arbeiderboliger]] (1913), [[Torshovbyen]] (1916), [[Jessenløkken]] (1919-1922), [[Ila (Oslo)|Ilaløkken]] (1924-1933), [[Lindern hageby]] (1920) og [[Lille Tøyen hageby]] (1916-1922), eller gjennom finansieringsstøtte, som til [[Det Rivertzke kompleks]] (1912) og [[Ullevål hageby]] (1915-1922). | ||