Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

21 byte lagt til ,  28. des. 2012
m
m (→‎Unionstiden: lenkefiks)
Linje 44: Linje 44:
[[1700-årene]] ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.
[[1700-årene]] ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden.


Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitet]]et, [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker kommune]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse byutvidelsene var at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessigevforholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. I [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen.
Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker kommune]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse byutvidelsene var at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessigevforholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. I [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen.


I 1837 ble det lokale selvstyret opprettet med [[formannskapslovene]], og [[Andreas Tofte]] ble Christianias første ordfører. Siden har hovedstaden hatt [[Ordførere i Oslo kommune|63 ordførere]].  
I 1837 ble det lokale selvstyret opprettet med [[formannskapslovene]], og [[Andreas Tofte]] ble Christianias første ordfører. Siden har hovedstaden hatt [[Ordførere i Oslo kommune|63 ordførere]].