322 969
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 45: | Linje 45: | ||
[[Bilde:Middelalderparken 2.JPG|thumb|Middelalderparken 2010.]]Gjennom [[middelalderen]] ble byen rammet av gjentatte branner som raserte mesteparten av bebyggelsen, men den ble hver gang gjenreist på de gamle tomtene. [[Reformasjonen]] gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor overlatt til forfall og plyndring etter [[bybrann]]ene - eller bevisst revet for å bruke bygningssteinene til andre formål. Under svenskenes beleiring i [[1567]] ble byen også brent. Av byens monumentalbygg var bare katedralen, [[Sankt Hallvardskirken]], og bispegården på ruinene av det tidligere [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] i behold da byen ble flyttet i [[1624]]. | [[Bilde:Middelalderparken 2.JPG|thumb|Middelalderparken 2010.]]Gjennom [[middelalderen]] ble byen rammet av gjentatte branner som raserte mesteparten av bebyggelsen, men den ble hver gang gjenreist på de gamle tomtene. [[Reformasjonen]] gjorde de fleste av byens mange kirker og klostre overflødige, og de ble derfor overlatt til forfall og plyndring etter [[bybrann]]ene - eller bevisst revet for å bruke bygningssteinene til andre formål. Under svenskenes beleiring i [[1567]] ble byen også brent. Av byens monumentalbygg var bare katedralen, [[Sankt Hallvardskirken]], og bispegården på ruinene av det tidligere [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]] i behold da byen ble flyttet i [[1624]]. | ||
== | == Det nye Christiania == | ||
{{utdypende artikkel|Kvadraturen (Oslo)}} | {{utdypende artikkel|Kvadraturen (Oslo)}} | ||
{{thumb høyre|Kristiania kart 1907.jpg|Kart over Kristiania fra 1907.|Fra Brockhaus' Konversations-Lexikon (1907).}} | |||
I [[unionstiden]] med [[Danmark]] mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte også kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Den ødeleggende brannen i [[1624]] førte til at byen ble flyttet og anlagt [[kvadraturen|kvadraturisk]] på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV]]. Den ble gjenreist som en befestet by med bastioner, med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter renessansens idealer med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. Av samme grunn ble det påbudt å bygge i [[murverk]] eller utmurt [[bindingsverk]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen. | I [[unionstiden]] med [[Danmark]] mistet byen sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk. Reformasjonen reduserte også kirkens betydning som økonomisk maktfaktor, og tapet av arbeidsplasser bidro til byens tilbakegang. Den ødeleggende brannen i [[1624]] førte til at byen ble flyttet og anlagt [[kvadraturen|kvadraturisk]] på motsatt side av [[Bjørvika]] etter krav fra kong [[Christian IV]]. Den ble gjenreist som en befestet by med bastioner, med Akershus som [[citadell]]. Reguleringsplanen etter renessansens idealer med rette og brede gater rundt rettvinklede kvartaler skulle hindre fremtidige branner. Av samme grunn ble det påbudt å bygge i [[murverk]] eller utmurt [[bindingsverk]]. Samtidig fikk byen navnet Christiania etter kongen. | ||
[[1700-årene]] ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden. | [[1700-årene]] ble en økonomisk oppgangstid med betydelig vekst i skipsfart og trelasteksport, og folketallet økte mot slutten av unionstiden. | ||
==Hovedstad igjen== | |||
I 1837 ble det lokale selvstyret opprettet med [[formannskapslovene]], og [[Andreas Tofte]] ble Christianias første ordfører. Siden har hovedstaden hatt [[Ordførere i Oslo kommune|63 ordførere]]. | Christiania ble igjen hovedstad i [[1814]] da unionen med [[Danmark]] ble oppløst. [[1800-tallet]] ble en tid med sterk ekspansjon for byen og mange offentlige bygninger ble reist – [[Det kongelige slott|Slottet]], [[Universitetet i Oslo|Universitetet]], [[Stortinget]], [[Nationaltheatret]] og mange flere. I 1837 ble det lokale selvstyret opprettet med [[formannskapslovene]], og [[Andreas Tofte]] ble Christianias første ordfører. Siden har hovedstaden hatt [[Ordførere i Oslo kommune|63 ordførere]]. | ||
Nye bydeler vokste frem for å gi husrom til innflytterne som skulle bemanne de nye fabrikkene i siste halvdel av århundret. [[1. januar]] [[1859]] ble [[Bymarken]] og en del av [[Aker herred]] med 9 551 innbyggere innlemmet i Christiania. [[1. januar]] [[1878]] ble ytterligere deler av Aker med 18 970 innbyggere overført til hovedstaden (som nå hette Kristiania). Bakgrunnen for disse [[Oslos byutvidelser|byutvidelsene]] var fra byens side at man ønsket å få regulert de sosiale og bygningsmessige forholdene i forstedene og innføre murtvang for å redusere brannfaren. De ble stort sett ønsket velkommen av Aker herred. De urbane områdene i Aker var stort sett fattigkvarterer, med store sosiale problemer og dårlig levestandard. For Aker betydde dette mye ansvar og lite inntekter, mens Oslo ble rikere på grunn av arbeidskraften i disse forstedene. | |||
I [[1880-årene|1880-]] og [[1890-årene]] var det høykonjunktur med en etterhvert hektisk byggeaktivitet, hvor mye av dagens «murby» ble reist. Folketallet doblet seg i disse årene til en kvart million innbyggere i [[1899]]. Etter [[Kristianiakrakket]] i 1899 ble det utvandring og en viss stillstand i byggeaktivitetene fram til [[1910]]/[[1911]] da kommunen begynte å engasjere seg i boligbyggingen. | |||
I 1901 valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter, nemlig [[Elise Heyerdahl]] og [[Sofie Borchgrevink]] fra [[Høyre]], [[Margaretha Strøm, født Barstad|Margaretha Strøm]] og [[Martha Tynæs]] fra [[Arbeiderpartiet]], og [[Anne Holsen]] og [[Ragna Nielsen]] fra [[Kvindestemmeretsforeningen]]. | I 1901 valgte man inn en håndfull kvinnelige kommunestyrerepresentanter, nemlig [[Elise Heyerdahl]] og [[Sofie Borchgrevink]] fra [[Høyre]], [[Margaretha Strøm, født Barstad|Margaretha Strøm]] og [[Martha Tynæs]] fra [[Arbeiderpartiet]], og [[Anne Holsen]] og [[Ragna Nielsen]] fra [[Kvindestemmeretsforeningen]]. | ||
Veksten fortsatte i noe langsommere tempo gjennom første halvdel av [[1900-tallet]]. En storstilt reguleringsplan fra [[1930-tallet]] for [[Etterstad]] var delvis påbegynt, men ble stoppet av krigen. Området ble overført fra Aker til Oslo i [[1946]] i forbindelse med utbygging etter ny plan. I [[1948]] økte arealet og folketallet betydelig da [[Aker herred|Aker]] i sin helhet ble innlemmet. De 130 976 innbyggerne fra Aker gjorde at folketallet i hovedstaden over natten økte med 46 prosent. [[Oslo rådhus]] sto ferdig i [[1950]]. | |||
==Flerkulturell storby== | |||
{{thumb|World Islamic Mission 1.jpg|World Islamic Mission-moskéen, 2007.}} | |||
I etterkrigstida begynte en ny vekstperiode. Allerede tidlig i [[1950-åra]] sprang det opp nye forsteder, som nå ble lagt lenger ut fra bykjernen. Dette var mulig på grunn av det voksende kollektivnettet, ikke minst [[T-banen]]. Boligblokker sprang opp, med [[Lambertseter]] som det første resultatet av et formelt samarbeid mellom kommunen og [[OBOS]]. Tettstedet Oslo har nå spredd seg langt ut over kommunens grenser, og en betydelig del av den yrkesaktive befolkningen i Akershus har arbeidssted i Oslo. | |||
Fra [[1970-åra]] begynte arbeidsinnvandringen til Oslo for fullt, og Oslo har utviklet seg til en flerkulturell by med innvandrerbutikker, moskéer, sikhtempel og mye mer. Dette har ført med seg både positive og negative ting. På den ene side gir det mangfold, valgmuligheter og nye impulser; på den annen side har det også vært konflikter omkring innvandringspolitikk og tendenser til gettoisering i enkelte områder. Dette har blant annet ført til at norsk-etniske elever er i mindretall i en del skoleklasser, noe mange foreldre frykter vil gå ut over læringen. I senere år, etter utvidelsen av EU, har det også kommet betydelig arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, og i tillegg mange tiggere. I [[2012]] var det store kontroverser omkring [[romfolk]] fra Romania og andre land som kom til Oslo. | |||
=== Politikk === | === Politikk === | ||
| Linje 70: | Linje 79: | ||
=== Bydeler === | === Bydeler === | ||
Oslo kommune er delt inn i [[Oslos bydeler|15 bydeler]]. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer, som oppnevnes av Bystyret. Som en prøveordning ble imidlertid fire av bydelsutvalgene i [[1995]] og [[1999]] valgt direkte av befolkningen for å øke den lokalpolitiske interessen. Ved kommunestyrevalget i 2007 ble alle 15 bydelsutvalgene valgt direkte av befolkningen. | Oslo kommune er delt inn i [[Oslos bydeler|15 bydeler]]. Hver bydel styres politisk av et bydelsutvalg på 15 medlemmer, som oppnevnes av Bystyret. Som en prøveordning ble imidlertid fire av bydelsutvalgene i [[1995]] og [[1999]] valgt direkte av befolkningen for å øke den lokalpolitiske interessen. Ved kommunestyrevalget i 2007 ble alle 15 bydelsutvalgene valgt direkte av befolkningen. | ||
| Linje 85: | Linje 95: | ||
Ved det seneste byjubileet i [[2000]] innførte kommunen et helt nytt flagg. Dette viser byseglet av 1924 i mangefarget utgave på blå duk. | Ved det seneste byjubileet i [[2000]] innførte kommunen et helt nytt flagg. Dette viser byseglet av 1924 i mangefarget utgave på blå duk. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | <references /> | ||
== | ==Kilder== | ||
* | * Ustvedt, Yngvar (red.): ''Oslo. 1000 år i ord og bilder''. Andresen og Butenschøn. Oslo 1999. | ||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/Oslo Oslo] på ''Wikipedia på bokmål og riksmål'' | |||
*[http:// | * [http://www.byarkivet.oslo.kommune.no Oslo byarkiv] | ||
* [http://oslobilder.no/ oslobilder.no}] | |||
*[http://www.byarkivet.oslo.kommune.no Oslo byarkiv] | |||
[[Kategori:Oslo kommune| ]] | [[Kategori:Oslo kommune| ]] | ||
[[Kategori:Fylker]] | [[Kategori:Fylker]] | ||