Skribenter
94 684
redigeringer
→Historikk
| Linje 7: | Linje 7: | ||
== Historikk == | == Historikk == | ||
[[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]] tok høsten 1918 initiativ til at det skulle bli opprettet et symfoniorkester i Kristiania. Klaveness stilte også en betydelig donasjon på kr 500 000 (2019: over 12 millioner) til disposisjon. Det ble etablert et arbeidsutvalg, med foruten Klaveness, brødrene Nils Roede og Halfdan Nobel Roede, Sigvard Heber, [[Carl Schøyen Dysthe]] og [[Nils Onsager]], med sistnevnte som formann. Dette ble til Filharmonisk Selskap som formelt ble stiftet [[5. juli]] [[1919]]. | |||
På denne tiden var [[Nationaltheatret]]s orkester under sterk nedbygging og i konflikt med teatrets ledelse som øsnket å nedlegge orkesteret av økonomiske grunner og mange av musikerne derfra gikk over til det nye orkesteret. Den første konserten ble avholdt allerede 27. september samme år. | På denne tiden var [[Nationaltheatret]]s orkester under sterk nedbygging og i konflikt med teatrets ledelse som øsnket å nedlegge orkesteret av økonomiske grunner og mange av musikerne derfra gikk over til det nye orkesteret. Den første konserten ble avholdt allerede 27. september samme år i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]]. Det var imidlertid helt fra begynnelsen tenkt at orkesterets hovedsal skulle være Universitetets aula, med [[Edvard Munch]]s dekorasjoner som gjorde at denne ble kalt for «kunstens tempel», og populærkonsertene på lørdagen ble avholdt i Calmeyergatens Misjonshus med så lave billettpriser at det var til selvkost. | ||
Orkesteret ble finansiert gjennom en rekke legater med formål å fremme orkestermusikken i Oslo, gjennom kommunal støtte og garantier fra Filharmonisk Selskaps medlemmer. Dette var imidlertid en periode med økonomiske nedgangstider i samfunnet og i 1930 gikk Filharmonisk Selskap konkurs. Virksomheten ble da reorganisert som et åpent musikkselskap med aksjonærer og abonnenter som medlemmer. | Orkesteret ble finansiert gjennom en rekke legater med formål å fremme orkestermusikken i Oslo, gjennom kommunal støtte og garantier fra Filharmonisk Selskaps medlemmer. Dette var imidlertid en periode med økonomiske nedgangstider i samfunnet og i 1930 gikk Filharmonisk Selskap konkurs. Virksomheten ble da reorganisert som et åpent musikkselskap med aksjonærer og abonnenter som medlemmer. | ||