Skribenter
95 101
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
[[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]] tok høsten 1918 initiativ til at det skulle bli opprettet et symfoniorkester i Kristiania. Klaveness stilte også en betydelig donasjon på kr 500 000 (2019: over 12 millioner) til disposisjon. Det ble etablert et arbeidsutvalg, med foruten Klaveness, brødrene Nils Roede og Halfdan Nobel Roede, Sigvard Heber, [[Carl Schøyen Dysthe]] og [[Nils Onsager]], med sistnevnte som formann. Dette ble til Filharmonisk Selskap som formelt ble stiftet [[5. juli]] [[1919]]. | [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]] tok høsten 1918 initiativ til at det skulle bli opprettet et symfoniorkester i Kristiania. Klaveness stilte også en betydelig donasjon på kr 500 000 (2019: over 12 millioner) til disposisjon. Det ble etablert et arbeidsutvalg, med foruten Klaveness, brødrene Nils Roede og Halfdan Nobel Roede, Sigvard Heber, [[Carl Schøyen Dysthe]] og [[Nils Onsager]], med sistnevnte som formann. Dette ble til Filharmonisk Selskap som formelt ble stiftet [[5. juli]] [[1919]]. | ||
På denne tiden var [[Nationaltheatret]]s orkester under sterk nedbygging og i konflikt med teatrets ledelse som øsnket å nedlegge orkesteret av økonomiske grunner og mange av musikerne derfra gikk over til det nye orkesteret. Den første konserten ble avholdt allerede 27. september samme år i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]] med 900 sitteplasseer. Det var imidlertid helt fra begynnelsen tenkt at orkesterets hovedsal skulle være Universitetets aula, med [[Edvard Munch]]s dekorasjoner som gjorde at denne ble kalt for «kunstens tempel» og med 700 sitteplasser. Populærkonsertene på lørdagene ble avholdt i Calmeyergatens Misjonshus som den gang var byens storstue og hvor det til konserter kunne selges hele 3 000 billetter. Billettprisene på disse konsertene var så lave at det var til selvkost. | På denne tiden var [[Nationaltheatret]]s orkester under sterk nedbygging og i konflikt med teatrets ledelse som øsnket å nedlegge orkesteret av økonomiske grunner og mange av musikerne derfra gikk over til det nye orkesteret. Den første konserten ble avholdt allerede 27. september samme år i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]] med 900 sitteplasseer. Det var imidlertid helt fra begynnelsen tenkt at orkesterets hovedsal skulle være Universitetets aula, med [[Edvard Munch]]s dekorasjoner som gjorde at denne ble kalt for «kunstens tempel» og med 700 sitteplasser. Populærkonsertene på lørdagene ble avholdt i Calmeyergatens Misjonshus som den gang var byens storstue og hvor det til konserter kunne selges hele 3 000 billetter. Billettprisene på disse konsertene var så lave at det var til selvkost. Den kommunale støtten gjorde det viktig å få dette kulturtilbudet ut til et bredere lag av byens befolkning, enn kun til de priviligerte aboonnementspublikummet. | ||
Orkesteret ble finansiert gjennom en rekke legater med formål å fremme orkestermusikken i Oslo, gjennom kommunal støtte og garantier fra Filharmonisk Selskaps medlemmer. Dette var imidlertid en periode med økonomiske nedgangstider i samfunnet og i 1930 gikk Filharmonisk Selskap konkurs. Virksomheten ble da reorganisert som et åpent musikkselskap med aksjonærer og abonnenter som medlemmer. | Orkesteret ble finansiert gjennom en rekke legater med formål å fremme orkestermusikken i Oslo, gjennom kommunal støtte og garantier fra Filharmonisk Selskaps medlemmer. Dette var imidlertid en periode med økonomiske nedgangstider i samfunnet og i 1930 gikk Filharmonisk Selskap konkurs. Virksomheten ble da reorganisert som et åpent musikkselskap med aksjonærer og abonnenter som medlemmer. | ||