Skribenter
95 108
redigeringer
→Historikk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Historikk == | == Historikk == | ||
[[ | === Bakgrunn === | ||
I 1847 holdt ''Det Philharmoniske Selskab'' sin første konsert, og utfra dette ble ''Musikforeningen'' av 1871 dannet og avløste det tidligere selskapet. Dette skjedde på initiativ av [[Edvard Grieg]] og disse holdt sine konserter i Logens Store Sal. Foreningen samarbeidet med orkesteret på [[Christiania Theater]] som på denne tiden var i ferd med å gå i oppløsning. Fra 1889 klarte de å få kommunal støtte til virksomheten slik at byen skulle ha et byorkester, samtidig ble orkesterdriften ved Christiania sikret, med en besetning på «kapelmester, minst 27 mand og Bud», budet skulle også fungere som trommeslager. Orkestere ble forpliktet til å holde seks til åtte konserter i Musikforeningen. Da [[Nationaltheatret]]s orkester ble dannet ti år senere, overtok dette mange av de samme musikerne og forpliktelsene til å holde konserter i Musikforeningen ble videreført. Dyrtiden og de vanskelige økonomiske forholdene etter [[første verdenskrig]] medførte nedskjæringer i orkesteret på Nationaltheatret. | |||
På denne tiden var [[Nationaltheatret]]s orkester under sterk nedbygging og i konflikt med teatrets ledelse som | === Etablering === | ||
[[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]] tok da høsten 1918 initiativ overfor ledelsen av Musikforeningen til at det skulle bli opprettet et symfoniorkester i Kristiania. Klaveness stilte også en betydelig donasjon på kr 500 000 (2019: over 12 millioner) til disposisjon. Det ble etablert et arbeidsutvalg, med foruten Klaveness, brødrene Nils Roede og Halfdan Nobel Roede, Sigvard Heber, [[Carl Schøyen Dysthe]] og [[Nils Onsager]], med sistnevnte som formann. Dette ble til Filharmonisk Selskap som formelt ble stiftet [[5. juli]] [[1919]]. | |||
På denne tiden var [[Nationaltheatret]]s orkester under sterk nedbygging og i konflikt med teatrets ledelse som ønsket å nedlegge orkesteret av økonomiske grunner og mange av musikerne derfra gikk over til det nye orkesteret. | |||
=== Virksomhet === | |||
Den første konserten ble avholdt allerede 27. september samme år i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]] med 900 sitteplasser. Det var imidlertid helt fra begynnelsen tenkt at orkesterets hovedsal skulle være Universitetets aula, med [[Edvard Munch]]s dekorasjoner som gjorde at denne ble kalt for «kunstens tempel» og med 700 sitteplasser. Populærkonsertene på lørdagene ble avholdt i Calmeyergatens Misjonshus som den gang var byens storstue og hvor det til konserter kunne selges hele 3 000 billetter. Billettprisene på disse konsertene var så lave at det var til selvkost. Den kommunale støtten gjorde det viktig å få dette kulturtilbudet ut til et bredere lag av byens befolkning, enn kun til det priviligerte abonnementspublikummet. | |||
Orkesteret ble finansiert gjennom en rekke legater med formål å fremme orkestermusikken i Oslo, gjennom kommunal støtte og garantier fra Filharmonisk Selskaps medlemmer. Dette var imidlertid en periode med økonomiske nedgangstider i samfunnet og i 1930 gikk Filharmonisk Selskap konkurs. Virksomheten ble da reorganisert som et åpent musikkselskap med aksjonærer og abonnenter som medlemmer. | Orkesteret ble finansiert gjennom en rekke legater med formål å fremme orkestermusikken i Oslo, gjennom kommunal støtte og garantier fra Filharmonisk Selskaps medlemmer. Dette var imidlertid en periode med økonomiske nedgangstider i samfunnet og i 1930 gikk Filharmonisk Selskap konkurs. Virksomheten ble da reorganisert som et åpent musikkselskap med aksjonærer og abonnenter som medlemmer. | ||