Skribenter
95 088
redigeringer
→Virksomhet
| Linje 17: | Linje 17: | ||
=== Virksomhet === | === Virksomhet === | ||
{{thumb|Calmeyergatens Misjonshus.jpg|Populærprogrammet på | {{thumb|Calmeyergatens Misjonshus.jpg|Populærprogrammet på søndag ettermiddag ble framført i [[Calmeyergatens Misjonshus]], den gang byens storstue.|[[Leif Ørnelund]]/[[Oslo Museum]]|1957}} | ||
Den første konserten ble avholdt allerede 27. september samme år i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]] med 900 sitteplasser. Det var imidlertid helt fra begynnelsen tenkt at orkesterets hovedsal skulle være Universitetets aula, med [[Edvard Munch]]s dekorasjoner som gjorde at denne ble kalt for «kunstens tempel» og med 700 sitteplasser. Populærkonsertene på | Den første konserten ble avholdt allerede 27. september samme år i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]] med 900 sitteplasser, med kong [[Haakon VII av Norge|Haakon]] og dronning [[Maud av Norge|Maud]] i spissen, og det ble spilt et helnorsk program. | ||
Det var imidlertid helt fra begynnelsen tenkt at orkesterets hovedsal skulle være Universitetets aula, med [[Edvard Munch]]s dekorasjoner som gjorde at denne ble kalt for «kunstens tempel» og med 700 sitteplasser. Populærkonsertene på søndag ettermiddag ble avholdt i [[Calmeyergatens Misjonshus]] som den gang var byens storstue og hvor det til konserter kunne selges hele 3 000 billetter. Billettprisene på disse konsertene var så lave at det var til selvkost. Den kommunale støtten gjorde det viktig å få dette kulturtilbudet ut til et bredere lag av byens befolkning, enn kun til det priviligerte abonnementspublikummet. | |||
Orkesteret ble finansiert gjennom en rekke legater med formål å fremme orkestermusikken i Oslo, gjennom kommunal støtte og garantier fra Filharmonisk Selskaps medlemmer. Dette var imidlertid en periode med økonomiske nedgangstider i samfunnet og i 1930 gikk Filharmonisk Selskap konkurs. Virksomheten ble da reorganisert som et åpent musikkselskap med aksjonærer og abonnenter som medlemmer. | Orkesteret ble finansiert gjennom en rekke legater med formål å fremme orkestermusikken i Oslo, gjennom kommunal støtte og garantier fra Filharmonisk Selskaps medlemmer. Dette var imidlertid en periode med økonomiske nedgangstider i samfunnet og i 1930 gikk Filharmonisk Selskap konkurs. Virksomheten ble da reorganisert som et åpent musikkselskap med aksjonærer og abonnenter som medlemmer. | ||