Oslo-Filharmonien: Forskjell mellom sideversjoner

Linje 28: Linje 28:
Orkesteret ble finansiert gjennom en rekke legater med formål å fremme orkestermusikken i Oslo, gjennom kommunal støtte og garantier fra Filharmonisk Selskaps medlemmer. Dette var imidlertid en periode med økonomiske nedgangstider i samfunnet og i 1930 gikk Filharmonisk Selskap konkurs. Dette var formelt sett et tradisjonelt, privat [[aksjeselskap]], og virksomheten ble da reorganisert som et åpent musikkselskap med alle ansatte og abonnenter som medlemmer. Også i 1932 var det økonomisk krise, da statlig og kommunal støtte ble redusert til et minimum. For å redde selskapet gikk musikerne med på lønnsreduksjon, og bruk av utenlandske musikere ble redusert.
Orkesteret ble finansiert gjennom en rekke legater med formål å fremme orkestermusikken i Oslo, gjennom kommunal støtte og garantier fra Filharmonisk Selskaps medlemmer. Dette var imidlertid en periode med økonomiske nedgangstider i samfunnet og i 1930 gikk Filharmonisk Selskap konkurs. Dette var formelt sett et tradisjonelt, privat [[aksjeselskap]], og virksomheten ble da reorganisert som et åpent musikkselskap med alle ansatte og abonnenter som medlemmer. Også i 1932 var det økonomisk krise, da statlig og kommunal støtte ble redusert til et minimum. For å redde selskapet gikk musikerne med på lønnsreduksjon, og bruk av utenlandske musikere ble redusert.


Samtidig var det et fokus på å nå ut til nye grupper, og i årene 1933 til 1936 holdt orkesteret populære ettermiddagskonserter, særlig rettet mot ungdom, på [[Røde Mølle (Christiania Tivoli)|Røde Mølle]], fram til dette stedet ble sanert sammen med resten av [[Christiania Tivoli]] for byggingen av [[Oslo rådhus]].
Samtidig var det et fokus på å nå ut til nye grupper, og i årene 1933 til 1936 holdt orkesteret populære ettermiddagskonserter, særlig rettet mot ungdom, på [[Røde Mølle (Christiania Tivoli)|Røde Mølle]], fram til dette stedet ble sanert sammen med det resterende av [[Christiania Tivoli]] for byggingen av [[Oslo rådhus]].


Den økonomiske redningen kom i 1934 da orkesteret hadde et samarbeid med [[NRK]] som medførte at halve orkesteret vekslet på å fungere som et radioorkester. NRK hadde også senderettigheter til alle orkesterets konserter, bortsett fra abonnementskonsertene. Samarbeidet medførte at orkesterets besetning igjen kom opp i 56 musikere. Men det innebar også en meget hard arbeidsuke med 14 konserttimer og 20 prøvetimer. Samtidig medførte de radiosendte konsertene at konsertbesøket sank. Dette samarbeidet varte fram til etter [[Andre verdenskrig|krigen]], og etter 1946 har orkesteret bare opptrådt samlet.
Den økonomiske redningen kom i 1934 da orkesteret hadde et samarbeid med [[NRK]] som medførte at halve orkesteret vekslet på å fungere som et radioorkester. NRK hadde også senderettigheter til alle orkesterets konserter, bortsett fra abonnementskonsertene. Samarbeidet medførte at orkesterets besetning igjen kom opp i 56 musikere. Men det innebar også en meget hard arbeidsuke med 14 konserttimer og 20 prøvetimer. Samtidig medførte de radiosendte konsertene at konsertbesøket sank. Dette samarbeidet varte fram til etter [[Andre verdenskrig|krigen]], og etter 1946 har orkesteret bare opptrådt samlet.
Skribenter
95 110

redigeringer