Skribenter
95 110
redigeringer
→Historikk
| Linje 40: | Linje 40: | ||
Særlig krevende var den rollen orkesteret ble tildelt under [[statsakten på Akershus]], [[1. februar]] [[1942]] da orkesteret under trussel om reprisalier måtte delta og bidra til høytideligheten. Men også innen orkestere var det flere som samarbeidet med myndighetene, noe som gjorde arbeidsforholdene vanskelige. Fløytisten Rolf Schüttauf skal ha vært agent for [[Gestapo]] siden 1930-tallet, og gikk under krigen over til å arbeide på [[Victoria terrasse]] på heltid for SS-Hauptsturmführer og Kriminalkommissar [[Ernst Josef Albert Weiner]] som tolk og med forhør og tortur, til han ble skutt og drept av to motstandsmenn han prøvde å arrestere ved Ask utenfor [[Hønefoss]] 6. oktober 1944. Etter krigen ble ytterligere ni musikere fjernet fra orkesteret, som før krigen var på 57 musikere. | Særlig krevende var den rollen orkesteret ble tildelt under [[statsakten på Akershus]], [[1. februar]] [[1942]] da orkesteret under trussel om reprisalier måtte delta og bidra til høytideligheten. Men også innen orkestere var det flere som samarbeidet med myndighetene, noe som gjorde arbeidsforholdene vanskelige. Fløytisten Rolf Schüttauf skal ha vært agent for [[Gestapo]] siden 1930-tallet, og gikk under krigen over til å arbeide på [[Victoria terrasse]] på heltid for SS-Hauptsturmführer og Kriminalkommissar [[Ernst Josef Albert Weiner]] som tolk og med forhør og tortur, til han ble skutt og drept av to motstandsmenn han prøvde å arrestere ved Ask utenfor [[Hønefoss]] 6. oktober 1944. Etter krigen ble ytterligere ni musikere fjernet fra orkesteret, som før krigen var på 57 musikere. | ||
=== Etterkrigstiden === | |||
I den første perioden etter krigen hadlet det å gjenoppbygge orkesteret og utbygge dette videre til internasjonal standard. Utover på 1950-tallet reiste orkesteret rundt om i landet på landsdelsturnéer, noe som bvar svært vellykkede med krevende for orkesteret. Utover på 1960-tallet ble det også en stadig større ressusmangel. Et voksende problem for også orkesteret var at både publikumsmessig og for orkesteret var Universitets aula for liten og etter at Calmeyergatens Misjonshus ble revet var det heller ingen stder for de virkelige store anledningene. Allerede i 1952 ble de første konkrete planene om et konserthus i Oslo lagt fram, og i 1955 utlyst arkitektkonkurranse, som ble vunnet av svensken Gösta Åbergh. I 1966 ble selskapet Oslo Konserthus A/S etablert for å gjennomføre tiltaket, men sommeren 1967 gikk 70 av orkesterets musikere i demonstrasjonstog i stekende junisol o konsertantrekk til tonene fra «Gammel Jegermarsj» for å få fortgang i byggingen, noe som fikk stor offentlig oppmerksomhet og støtte. | |||
== Kor == | == Kor == | ||