Skribenter
95 081
redigeringer
Oslo-Filharmonien: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
m
→Sjefsdirigenter
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
=== Etablering === | === Etablering === | ||
[[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]] tok da høsten 1918 initiativ overfor ledelsen av Musikforeningen til at det skulle bli opprettet et symfoniorkester i Kristiania. Klaveness stilte også en betydelig donasjon på kr 500 000 (2019: over 12 millioner) til disposisjon. Det ble etablert et arbeidsutvalg, med foruten Klaveness, brødrene Nils Roede og Halfdan Nobel Roede, Sigvard Heber, [[Carl Schøyen Dysthe]] og [[Nils Onsager]], med sistnevnte som formann. Dette ble til Filharmonisk Selskap som formelt ble stiftet [[5. juli]] [[1919]]. | [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|Anton Fredrik Klaveness]] tok da høsten 1918 initiativ overfor ledelsen av Musikforeningen til at det skulle bli opprettet et symfoniorkester i Kristiania. Klaveness stilte også en betydelig donasjon på kr 500 000 (2019: over 12 millioner) til disposisjon. Det ble etablert et arbeidsutvalg, med foruten Klaveness, brødrene Nils Roede og [[Halfdan Nobel Roede]], Sigvard Heber, [[Carl Schøyen Dysthe]] og [[Nils Onsager]], med sistnevnte som formann. Dette ble til Filharmonisk Selskap som formelt ble stiftet [[5. juli]] [[1919]]. | ||
På denne tiden var [[Nationaltheatret]]s orkester under sterk nedbygging og i konflikt med teatrets ledelse som ønsket å nedlegge orkesteret av økonomiske grunner og mange av musikerne derfra gikk over til det nye orkesteret. | På denne tiden var [[Nationaltheatret]]s orkester under sterk nedbygging og i konflikt med teatrets ledelse som ønsket å nedlegge orkesteret av økonomiske grunner og mange av musikerne derfra gikk over til det nye orkesteret. | ||
=== Virksomhet === | === Virksomhet === | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
=== Andre verdenskrig === | === Andre verdenskrig === | ||
Orkesteret mistet Universistetets aula som konsertsal, da denne ble rekvirert av okkupasjonsmakten, likeså Calmeyergatens Misjonshus. | Orkesteret mistet Universistetets aula som konsertsal, da denne ble rekvirert av okkupasjonsmakten, likeså Calmeyergatens Misjonshus. Virksomheten kom imidlertid raskt igang, i et samarbeid med Nationaltheatret ble den første konserten etter [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge]] avholdt allerede 28. april, med søndagsmatinéer i teatret. Sesongprogrammene måtte naturlig nok baseres på utelukkende norske dirigenter og solister. | ||
De nye makthaverne ønsket at kulturlivet skullle gå sin gang, men ønsket også å benyttet dette i sin egen profilering. Allerede ved markeringen av 100 årsdagen for [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]]s fødsel [[30. september]] [[1940]], dukket den nyutnevnte [[De kommissariske statsråder|kommissariske statsråden]] for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet|kultur og folkeopplysning]], [[Gulbrand Lunde]] opp ved avdukingen av monumentet over komponisten. | De nye makthaverne ønsket at kulturlivet skullle gå sin gang, men ønsket også å benyttet dette i sin egen profilering. Allerede ved markeringen av 100 årsdagen for [[Johan Svendsen (1840–1911)|Johan Svendsen]]s fødsel [[30. september]] [[1940]], dukket den nyutnevnte [[De kommissariske statsråder|kommissariske statsråden]] for [[Kultur- og folkeopplysningsdepartementet|kultur og folkeopplysning]], [[Gulbrand Lunde]] opp ved avdukingen av monumentet over komponisten. | ||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
Det kom snart bestemmelser om visse innskrenkninger oom stykker og komponister som ikke skulle spilles, og da koret ble instruert av Kultur- og folkeopplysningsdepartementet om visse endringer i den nasjonal romansen «Olav Trygvason» av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] fra [[1861]], ble problemet løst ved at koret forble taust resten av krigen. | Det kom snart bestemmelser om visse innskrenkninger oom stykker og komponister som ikke skulle spilles, og da koret ble instruert av Kultur- og folkeopplysningsdepartementet om visse endringer i den nasjonal romansen «Olav Trygvason» av [[Bjørnstjerne Bjørnson]] fra [[1861]], ble problemet løst ved at koret forble taust resten av krigen. | ||
Særlig krevende var den rollen orkesteret ble tildelt under [[statsakten på Akershus]], [[1. februar]] [[1942]] da orkesteret under trussel om reprisalier måtte delta og bidra til høytideligheten. Men også innen orkestere var det flere som samarbeidet med myndighetene, noe som gjorde arbeidsforholdene vanskelige. Fløytisten Rolf Schüttauf skal ha vært agent for [[Gestapo]] siden 1930-tallet, og gikk under krigen over til å arbeide på [[Victoria terrasse]] på heltid for SS-Hauptsturmführer og Kriminalkommissar [[Ernst Josef Albert Weiner]] som tolk og med forhør og tortur, til han ble skutt og drept av to motstandsmenn han prøvde å arrestere ved Ask utenfor [[Hønefoss]] 6. oktober 1944. Etter krigen ble ytterligere ni musikere fjernet fra orkesteret. | Særlig krevende var den rollen orkesteret ble tildelt under [[statsakten på Akershus]], [[1. februar]] [[1942]] da orkesteret under trussel om reprisalier måtte delta og bidra til høytideligheten. Men også innen orkestere var det flere som samarbeidet med myndighetene, noe som gjorde arbeidsforholdene vanskelige. Fløytisten Rolf Schüttauf skal ha vært agent for [[Gestapo]] siden 1930-tallet, og gikk under krigen over til å arbeide på [[Victoria terrasse]] på heltid for SS-Hauptsturmführer og Kriminalkommissar [[Ernst Josef Albert Weiner]] som tolk og med forhør og tortur, til han ble skutt og drept av to motstandsmenn han prøvde å arrestere ved Ask utenfor [[Hønefoss]] 6. oktober 1944. Etter krigen ble ytterligere ni musikere fjernet fra orkesteret, som før krigen var på 57 musikere. | ||
=== Etterkrigstiden === | |||
I den første perioden etter krigen hadlet det å gjenoppbygge orkesteret og utbygge dette videre til internasjonal standard. Utover på 1950-tallet reiste orkesteret rundt om i landet på landsdelsturnéer, noe som bvar svært vellykkede med krevende for orkesteret. Utover på 1960-tallet ble det også en stadig større ressusmangel. Et voksende problem for også orkesteret var at både publikumsmessig og for orkesteret var Universitets aula for liten og etter at Calmeyergatens Misjonshus ble revet var det heller ingen stder for de virkelige store anledningene. Allerede i 1952 ble de første konkrete planene om et konserthus i Oslo lagt fram, og i 1955 utlyst arkitektkonkurranse, som ble vunnet av svensken Gösta Åbergh. I 1966 ble selskapet Oslo Konserthus A/S etablert for å gjennomføre tiltaket, men sommeren 1967 gikk 70 av orkesterets musikere i demonstrasjonstog i stekende junisol i konsertantrekket kjole/hvitt til tonene fra «Gammel Jegermarsj» for å få fortgang i byggingen, noe som fikk stor offentlig oppmerksomhet og støtte. | |||
== Kor == | == Kor == | ||
Filharmonisk Selskaps Kor ble opprettet i 1921, på initiativ av blant andre orkesterets daværende sjefdirigent José Eibenschütz. Det ble omorganisert i 1983, og fikk da dagens navn ''Oslo Filharmoniske Kor''. Det har også egne a capella-utgivelser. | Filharmonisk Selskaps Kor ble opprettet i 1921, på initiativ av blant andre orkesterets daværende sjefdirigent José Eibenschütz. Det ble omorganisert i 1983, og fikk da dagens navn ''Oslo Filharmoniske Kor''. Det har også egne a capella-utgivelser. | ||
''Filharmoniens Kammerkor'' ble opprettet i 1991 med sin ofisielle debutkonsert i [[Oslo domkirke]] i 1993, men hadde allerede året før hatt et besøk i Polen. Koret har også a capella-utgivelser og utgivelser og konserter med redusert | ''Filharmoniens Kammerkor'' ble opprettet i 1991 med sin ofisielle debutkonsert i [[Oslo domkirke]] i 1993, men hadde allerede året før hatt et besøk i Polen. Koret har også a capella-utgivelser og utgivelser og konserter med redusert orkesterbesetning. | ||
De er en viss overlapping mellom korene, både på dirigentsiden og i besetningene. | De er en viss overlapping mellom korene, både på dirigentsiden og i besetningene. | ||
| Linje 57: | Linje 60: | ||
{| class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
|- | |- | ||
! | ! Dirigent !! Periode !! Land | ||
|- | |- | ||
| Georg Schnéevoigt || 1919-1921 || Finland | | Georg Schnéevoigt || 1919-1921 || Finland | ||