Oslo-humanistene: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{Under arbeid}} '''Oslo-humanistene''' eller ''Østlands-humanistene'' var en krets av lærde menn i Oslo omkring 1580–1610. De mest sentrale medlemmene var biskop Jens Nil…)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
Linje 1: Linje 1:
{{Under arbeid}}
'''[[Oslo-humanistene]]''' eller ''Østlands-humanistene'' var en krets av lærde menn i [[Oslo]] omkring 1580–1610. De mest sentrale medlemmene var biskop [[Jens Nilssøn]], lektor [[Hallvard Gunnarssøn]] og presten [[Claus Berg]]. De som tilhørte kretsen var tilknytta [[Hallvardskatedralen|Hallvardskatedralens]] domkapitel og [[Oslo katedralskole]]. Gjennom sin litterære produksjon gjorde de Oslo til et viktig kultursentrum i Norge, og ga dermed byen omtrent den samme status som [[Bergen]] hadde hatt da [[Bergens-humanistene]] begynte sin aktivitet noen tiår tidligere.


'''[[Oslo-humanistene]]''' eller ''Østlands-humanistene'' var en krets av lærde menn i [[Oslo]] omkring 1580–1610. De mest sentrale medlemmene var biskop [[Jens Nilssøn]], lektor [[Hallvard Gunnarssøn]] og presten [[Claus Berg]].  
Mens Bergens- eller Vestlands-humanistene, med personer som [[Absalon Pederssøn Beyer]] og [[Peder Claussøn Friis (1545-1614)|Peder Claussøn Friis]] i sentrum, gjerne skrev prosa på dansk, valgte humanistene på Østlandet i hovedsak å skrive i verseform og på [[latin]]. En annen forskjell fra Vestlandet var at kretsen i Oslo var langt tettere på hverandre, både geografisk og gjennom sin felles tilknytning til domkapitlet og skolen.
 
Et vanlig trekk i deres utgivelser var at bøkene formidla kunnskap i flere fag samtidig. Et typisk eksempel er Jens Nilssøns beretning om skapelsen, der han kobler inn fag som geografi, geologi, botanikk, zoologi og astronomi. Dette går også igjen i Hallvard Gunnarssøns tretten bøker; selv om de har et hovedtema, kobla han på kunnskap fra andre fagkretser. Det meste av det han skrev var ment til bruk i skolen, men han skrev også [[Norges kongekrønike|''Norges kongekrønike'']] som var retta mot et større publikum. Boka var på latin, og dermed ikke ment for et bredt publikum i Norge, men den nådde ut til lærde både i og utafor Norge.
 
Oslo-humanistene fikk en kortere virketid enn Bergens-humanistene. Mens Peder Claussøn Friis var aktiv til sin død i 1614, begynte kretsen i Oslo å falle sammen da Jens Nilssøns svigersønn [[Jacob Jacobssøn Wolff]] reiste hjem til Danmark i 1602.


== Litteratur og kilder ==
== Litteratur og kilder ==
* [https://snl.no/Oslo-humanistene Oslo-humanistene] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/Oslo-humanistene Oslo-humanistene] i ''Store norske leksikon''.
* {{WP-lenke|Oslohumanistene|nb}}.
* Sandmo, Erling: [https://www.norgeshistorie.no/kirkestat/1106-den-norske-humanismen.html Den norske humanismen], norgeshistorie.no.
{{Bm}}
[[Kategori:Oslo kommune]]