Oslo Skogvesen: Forskjell mellom sideversjoner

m
Ingen redigeringsforklaring
 
(17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:


== Kommunen som skogeier ==
== Kommunen som skogeier ==
{{thumb|Minnesmerke 1989 Oslo kommune 100 år som skogeier.jpg|Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100-årsjubileet for kommunens rolle som stor skogeier. |Stig Rune Pedersen (2012)}}
I 1888 arvet kommunen en 2-3 [[dekar]] stor tomt på [[Tryvannshøgda]] med et tilhørende utsiktstårn, det første [[Tryvannstårnet]] etter [[Thomas Johannessen Heftye]] for å sikre at det er «til Almennhedens Benyttelse som udflugtsted». Året etter ble kommunen kjent med at «utenbys skogspekulanter», angivelig fra [[Drammen]] og med store hugstplaner, var i forhandlinger med Heftyes arvinger om å kjøpe opp eiendommen [[Frognerseteren]] på 7170 dekar, hvorav 5880 dekar var skog. Denne eiendommen hadde mens den var eid av Heftye fra 1864 vært til fri bruk for publikum, og kommuen bestemte i møte 28. november 1889 å kjøpe eiendommen, med overdragelse 1. januar 1890 og kommunen ble slik skogeier i [[Nordmarka]].  
I 1888 arvet kommunen en 2-3 [[dekar]] stor tomt på [[Tryvannshøgda]] med et tilhørende utsiktstårn, det første [[Tryvannstårnet]] etter [[Thomas Johannessen Heftye]] for å sikre at det er «til Almennhedens Benyttelse som udflugtsted». Året etter ble kommunen kjent med at «utenbys skogspekulanter», angivelig fra [[Drammen]] og med store hugstplaner, var i forhandlinger med Heftyes arvinger om å kjøpe opp eiendommen [[Frognerseteren]] på 7170 dekar, hvorav 5880 dekar var skog. Denne eiendommen hadde mens den var eid av Heftye fra 1864 vært til fri bruk for publikum, og kommuen bestemte i møte 28. november 1889 å kjøpe eiendommen, med overdragelse 1. januar 1890 og kommunen ble slik skogeier i [[Nordmarka]].  
{{thumb|Svendstuen under Østre Holmen.jpg|Skogvesenet hadde fra 1899 til 1954 kontorer på Nedre Svendstua, bygningen til høyre. Øvre Svendstua bak til venstre.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1901}}
Med på kjøpet fulgte også saga på [[Svendstuen under Østre Holmen|Svendstua]] slik at kommunen kunne sage opp eget tømmer som også ble solgt til publikum. Saga het [[Frognerseteren Brug]] og dette ble senere en betegnelse for hele den kommunale sagbruksvirksomheten.


I 1896 ble 3000 dekar skog kjøpt for å sikre nedslagsfeltene til [[Sognsvann]] som da var drikkevannskilde. I 1912 kjøpte kommunen gården [[Turter (gård i Oslo)|Turter]] i [[Maridalen]], primært for å sikre drikkevannet i [[Maridalsvannet]], men kjøpet utgjorde en eiendom på 1800 dekar.  
I 1896 ble 3000 dekar skog kjøpt for å sikre nedslagsfeltene til [[Sognsvann]] som da var drikkevannskilde. I 1912 kjøpte kommunen gården [[Turter (gård i Oslo)|Turter]] i [[Maridalen]], primært for å sikre drikkevannet i [[Maridalsvannet]], men kjøpet utgjorde en eiendom på 1800 dekar.  


Videre skogskjøp var [[Linderudskogen]] i 1917 på 2290 dekar, [[Vettakollen]] i 1921 og 1923 på 2300 dekar som naturpark og i 1922 [[Ullevålseter]], [[Sander (gård i Oslo)|Sander]] og [[Skjerven (gård i Oslo)|Skjerven]] gård på 8550 dekar som skog- og friluftsareal og sikring av drikkevann.  
Videre skogskjøp var [[Linderudskogen]] i 1917 på 2290 dekar, [[Vettakollen]] i 1921 og 1923 på 2300 dekar som naturpark og i 1922 [[Ullevålseter]], [[Sander (gård i Oslo)|Sander]] og [[Skjerven (gård i Oslo)|Skjerven]] gård på 8550 dekar som skog- og friluftsareal og sikring av drikkevann.  
Ved sammenslåingen av Aker og Oslo kommuner i 1948 økte kommuneskogene med store arealer i Østmarka. I 1965 kjøpte Oslo kommune Rausjøskogen i Østmarka ca 34.000 dekar av firmaet And. H. Kiær i Fedrikstad.


Alle kommunenes skogkjøp, også i de påfølgende årene både før og etter [[andre verdenskrig]] har hatt formålene å sikre områdene for friluftslivet og å sikre byens drikkevannskilder. Det ble også vektlagt at kommunens kjøp også skulle være skogsøkonomisk fundert og sikre en skogfaglig god og forsvarlig drift og så betydningen av dette også i et nasjonalt perspektiv hvor det var oppfordret til at [[amt]] og kommuner skulle bidra til opphjelpe skogene etter mange år med hard drift, i tråd med virket til [[Statens Skogvesen]].
Alle kommunenes skogkjøp, også i de påfølgende årene både før og etter [[andre verdenskrig]] har hatt formålene å sikre områdene for friluftslivet og å sikre byens drikkevannskilder. Det ble også vektlagt at kommunens kjøp også skulle være skogsøkonomisk fundert og sikre en skogfaglig god og forsvarlig drift og så betydningen av dette også i et nasjonalt perspektiv hvor det var oppfordret til at [[amt]] og kommuner skulle bidra til opphjelpe skogene etter mange år med hard drift, i tråd med virket til [[Statens Skogvesen]].


Et av de siste større skogskjøpene var 22. november 1979 da kommunen kjøpte det 964 dekar store [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)|Tangen skogstykke]] mellom Bjordammen og Blankvann.
Et av de siste større skogskjøpene var 22. november 1979 da kommunen kjøpte det 964 dekar store [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)|Tangen skogstykke]] mellom [[Bjordammen (Oslo)|Bjordammen]] og [[Blankvann (Oslo)|Blankvann]].


Rundt 1970 hadde den kommunalt eide skogen det største omfanget med 170 000 dekar.
Rundt 1970 hadde den kommunalt eide skogen det største omfanget med 170 000 dekar.
== Salg av trevirke ==
Kommunens eget behov for trevirke på sine byggeplasser ble saget opp på kommunens sager og levert på byggeplassene. Trevirke ble også solgt til publikum. I 1927 åpnet Frognerseteren bruk et trelastutsalg med lager og kontorer på [[Grønland]] 23. Da [[Grønlands torg]] ble utvidet, måtte virksomheten i 1929 flytte til [[Tomtekaia (Oslo)|Tomtekaia]] 30 der en leide tomt av Havnevesenet. I tillegg leide man en opplagstomt på [[Grefsen (strøk)|Grefsen]] av Leiegårdskontoret.
Bystyret besluttet 9. juli 1931 å organisere Frognerseteren bruks utsalg som en selvstengig virksomhet underlagt Skogvesenets administrasjon, og med formannskapet som råd og skogutvalget som styre.
Etter krigen hadde Skogvesenet i 1948 tre sagbruk, på Syverud i Ski, Svendstua og Skjerven i Maridalen, i tillegg til trelastutsalgene på Tomtekaia og Grefsen. Det ble på denne tiden nødvendig å finne ny lokalisering for trelastbruket og dette ble på [[Haraldrud (gård i Oslo)|Haraldrud]] mellom [[Økern (strøk)|Økern]] og [[Alnabru (strøk)|Alnabru]].
I 1951 flyttet virksomheten på Grefsen til Haraldrud, og fra 1955 flyttet også resten av virksomheten dit. Både drift og salg kunne da rasjonaliseres samles på ett sted. I 1954/195 ble sagbruksvirksomheten og trelastutsalget slått sammen under benevnelsen Frognerseteren bruk. Det ble investert i høvleri og impregneringsanlegg og senere ytterligere modernisert og rasjonalisert. I 1979 ga bruket arbeid til 54 mennesker, mens det i 1990 var 35 ansatte.
Først 1. oktober 1989 ble Frognerseteren bruk skilt ut som en egen enhet fra Skogvesenet. Frognerseteren bruk ble nedlagt i 1993 etter skarpe politiske debatter i Oslo-politikken ved slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene. Tømmeret fra de kommunale skogene selges nå på det åpne markedet.


== Skogsjef ==
== Skogsjef ==
Da kommunen kjøpte Frognerseteren og Skogvesenet ble opprettet, ble fullmektig Fr. Rustad ansatt som bruksbestyrer, han hadde tidligere bestyrt Heftyes eiendommer på Frognerseteren.
Da kommunen kjøpte Frognerseteren og Skogvesenet ble opprettet, ble fullmektig Fr. Rustad ansatt som bruksbestyrer, han hadde tidligere bestyrt Heftyes eiendommer på Frognerseteren.


I årene 1892 til 1923 var det ansatt en skogfaglig konsulent for å bisto bruksbestyreren med driften av skogen.
I årene 1892 til 1923 var det ansatt en skogfaglig konsulent for å bisto bruksbestyreren med driften av skogen. Skogvesenet hadde sine kontorer på Svendstua fra 1899 til 1954, deretter ble bygningen brukt som tomannsbolig for ansatte i Skogvesenet. Administrasjonen flyttet i 1954 til [[Kingos gate]] 17C og i desember 1963 til [[Mailundveien (Oslo)|Mailundveien]] 21.


Stillingen som skogsjef ble opprettet i 1938 og ble innehatt av den forstmannen som ledet forsvaltningen og hadde det administrative ansvaret.
Stillingen som skogsjef ble opprettet i 1938 og ble innehatt av den forstmannen som ledet forsvaltningen og hadde det administrative ansvaret.
Linje 55: Linje 71:


[[Kategori:Skog]]
[[Kategori:Skog]]
[[Kategori:Offentlig forvaltning]]
[[Kategori:Offentlig sektor]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslomarka| ]]
[[Kategori:Oslomarka| ]]
[[Kategori:Etableringer i 1889]]
[[Kategori:Etableringer i 1889]]
{{bm}}{{ikke koord}}
{{bm}}{{ikke koord}}
23

redigeringer