23
redigeringer
m
→Kommunen som skogeier
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (17 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Kommunen som skogeier == | == Kommunen som skogeier == | ||
{{thumb|Minnesmerke 1989 Oslo kommune 100 år som skogeier.jpg|Oslo kommune reiste i 1989 et minnesmerke ved Frognerseteren for å markere 100-årsjubileet for kommunens rolle som stor skogeier. |Stig Rune Pedersen (2012)}} | |||
I 1888 arvet kommunen en 2-3 [[dekar]] stor tomt på [[Tryvannshøgda]] med et tilhørende utsiktstårn, det første [[Tryvannstårnet]] etter [[Thomas Johannessen Heftye]] for å sikre at det er «til Almennhedens Benyttelse som udflugtsted». Året etter ble kommunen kjent med at «utenbys skogspekulanter», angivelig fra [[Drammen]] og med store hugstplaner, var i forhandlinger med Heftyes arvinger om å kjøpe opp eiendommen [[Frognerseteren]] på 7170 dekar, hvorav 5880 dekar var skog. Denne eiendommen hadde mens den var eid av Heftye fra 1864 vært til fri bruk for publikum, og kommuen bestemte i møte 28. november 1889 å kjøpe eiendommen, med overdragelse 1. januar 1890 og kommunen ble slik skogeier i [[Nordmarka]]. | I 1888 arvet kommunen en 2-3 [[dekar]] stor tomt på [[Tryvannshøgda]] med et tilhørende utsiktstårn, det første [[Tryvannstårnet]] etter [[Thomas Johannessen Heftye]] for å sikre at det er «til Almennhedens Benyttelse som udflugtsted». Året etter ble kommunen kjent med at «utenbys skogspekulanter», angivelig fra [[Drammen]] og med store hugstplaner, var i forhandlinger med Heftyes arvinger om å kjøpe opp eiendommen [[Frognerseteren]] på 7170 dekar, hvorav 5880 dekar var skog. Denne eiendommen hadde mens den var eid av Heftye fra 1864 vært til fri bruk for publikum, og kommuen bestemte i møte 28. november 1889 å kjøpe eiendommen, med overdragelse 1. januar 1890 og kommunen ble slik skogeier i [[Nordmarka]]. | ||
{{thumb|Svendstuen under Østre Holmen.jpg|Skogvesenet hadde fra 1899 til 1954 kontorer på Nedre Svendstua, bygningen til høyre. Øvre Svendstua bak til venstre.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1901}} | |||
Med på kjøpet fulgte også saga på [[Svendstuen under Østre Holmen|Svendstua]] slik at kommunen kunne sage opp eget tømmer som også ble solgt til publikum. Saga het [[Frognerseteren Brug]] og dette ble senere en betegnelse for hele den kommunale sagbruksvirksomheten. | |||
I 1896 ble 3000 dekar skog kjøpt for å sikre nedslagsfeltene til [[Sognsvann]] som da var drikkevannskilde. I 1912 kjøpte kommunen gården [[Turter (gård i Oslo)|Turter]] i [[Maridalen]], primært for å sikre drikkevannet i [[Maridalsvannet]], men kjøpet utgjorde en eiendom på 1800 dekar. | I 1896 ble 3000 dekar skog kjøpt for å sikre nedslagsfeltene til [[Sognsvann]] som da var drikkevannskilde. I 1912 kjøpte kommunen gården [[Turter (gård i Oslo)|Turter]] i [[Maridalen]], primært for å sikre drikkevannet i [[Maridalsvannet]], men kjøpet utgjorde en eiendom på 1800 dekar. | ||
Videre skogskjøp var [[Linderudskogen]] i 1917 på 2290 dekar, [[Vettakollen]] i 1921 og 1923 på 2300 dekar som naturpark og i 1922 [[Ullevålseter]], [[Sander (gård i Oslo)|Sander]] og [[Skjerven (gård i Oslo)|Skjerven]] gård på 8550 dekar som skog- og friluftsareal og sikring av drikkevann. | Videre skogskjøp var [[Linderudskogen]] i 1917 på 2290 dekar, [[Vettakollen]] i 1921 og 1923 på 2300 dekar som naturpark og i 1922 [[Ullevålseter]], [[Sander (gård i Oslo)|Sander]] og [[Skjerven (gård i Oslo)|Skjerven]] gård på 8550 dekar som skog- og friluftsareal og sikring av drikkevann. | ||
Ved sammenslåingen av Aker og Oslo kommuner i 1948 økte kommuneskogene med store arealer i Østmarka. I 1965 kjøpte Oslo kommune Rausjøskogen i Østmarka ca 34.000 dekar av firmaet And. H. Kiær i Fedrikstad. | |||
Alle kommunenes skogkjøp, også i de påfølgende årene både før og etter [[andre verdenskrig]] har hatt formålene å sikre områdene for friluftslivet og å sikre byens drikkevannskilder. Det ble også vektlagt at kommunens kjøp også skulle være skogsøkonomisk fundert og sikre en skogfaglig god og forsvarlig drift og så betydningen av dette også i et nasjonalt perspektiv hvor det var oppfordret til at [[amt]] og kommuner skulle bidra til opphjelpe skogene etter mange år med hard drift, i tråd med virket til [[Statens Skogvesen]]. | Alle kommunenes skogkjøp, også i de påfølgende årene både før og etter [[andre verdenskrig]] har hatt formålene å sikre områdene for friluftslivet og å sikre byens drikkevannskilder. Det ble også vektlagt at kommunens kjøp også skulle være skogsøkonomisk fundert og sikre en skogfaglig god og forsvarlig drift og så betydningen av dette også i et nasjonalt perspektiv hvor det var oppfordret til at [[amt]] og kommuner skulle bidra til opphjelpe skogene etter mange år med hard drift, i tråd med virket til [[Statens Skogvesen]]. | ||
Et av de siste større skogskjøpene var 22. november 1979 da kommunen kjøpte det 964 dekar store [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)|Tangen skogstykke]] mellom Bjordammen og Blankvann. | Et av de siste større skogskjøpene var 22. november 1979 da kommunen kjøpte det 964 dekar store [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)|Tangen skogstykke]] mellom [[Bjordammen (Oslo)|Bjordammen]] og [[Blankvann (Oslo)|Blankvann]]. | ||
Rundt 1970 hadde den kommunalt eide skogen det største omfanget med 170 000 dekar. | Rundt 1970 hadde den kommunalt eide skogen det største omfanget med 170 000 dekar. | ||
== Salg av trevirke == | |||
Kommunens eget behov for trevirke på sine byggeplasser ble saget opp på kommunens sager og levert på byggeplassene. Trevirke ble også solgt til publikum. I 1927 åpnet Frognerseteren bruk et trelastutsalg med lager og kontorer på [[Grønland]] 23. Da [[Grønlands torg]] ble utvidet, måtte virksomheten i 1929 flytte til [[Tomtekaia (Oslo)|Tomtekaia]] 30 der en leide tomt av Havnevesenet. I tillegg leide man en opplagstomt på [[Grefsen (strøk)|Grefsen]] av Leiegårdskontoret. | |||
Bystyret besluttet 9. juli 1931 å organisere Frognerseteren bruks utsalg som en selvstengig virksomhet underlagt Skogvesenets administrasjon, og med formannskapet som råd og skogutvalget som styre. | |||
Etter krigen hadde Skogvesenet i 1948 tre sagbruk, på Syverud i Ski, Svendstua og Skjerven i Maridalen, i tillegg til trelastutsalgene på Tomtekaia og Grefsen. Det ble på denne tiden nødvendig å finne ny lokalisering for trelastbruket og dette ble på [[Haraldrud (gård i Oslo)|Haraldrud]] mellom [[Økern (strøk)|Økern]] og [[Alnabru (strøk)|Alnabru]]. | |||
I 1951 flyttet virksomheten på Grefsen til Haraldrud, og fra 1955 flyttet også resten av virksomheten dit. Både drift og salg kunne da rasjonaliseres samles på ett sted. I 1954/195 ble sagbruksvirksomheten og trelastutsalget slått sammen under benevnelsen Frognerseteren bruk. Det ble investert i høvleri og impregneringsanlegg og senere ytterligere modernisert og rasjonalisert. I 1979 ga bruket arbeid til 54 mennesker, mens det i 1990 var 35 ansatte. | |||
Først 1. oktober 1989 ble Frognerseteren bruk skilt ut som en egen enhet fra Skogvesenet. Frognerseteren bruk ble nedlagt i 1993 etter skarpe politiske debatter i Oslo-politikken ved slutten av 1980-årene og begynnelsen av 1990-årene. Tømmeret fra de kommunale skogene selges nå på det åpne markedet. | |||
== Skogsjef == | == Skogsjef == | ||
Da kommunen kjøpte Frognerseteren og Skogvesenet ble opprettet, ble fullmektig Fr. Rustad ansatt som bruksbestyrer, han hadde tidligere bestyrt Heftyes eiendommer på Frognerseteren. | Da kommunen kjøpte Frognerseteren og Skogvesenet ble opprettet, ble fullmektig Fr. Rustad ansatt som bruksbestyrer, han hadde tidligere bestyrt Heftyes eiendommer på Frognerseteren. | ||
I årene 1892 til 1923 var det ansatt en skogfaglig konsulent for å bisto bruksbestyreren med driften av skogen. | I årene 1892 til 1923 var det ansatt en skogfaglig konsulent for å bisto bruksbestyreren med driften av skogen. Skogvesenet hadde sine kontorer på Svendstua fra 1899 til 1954, deretter ble bygningen brukt som tomannsbolig for ansatte i Skogvesenet. Administrasjonen flyttet i 1954 til [[Kingos gate]] 17C og i desember 1963 til [[Mailundveien (Oslo)|Mailundveien]] 21. | ||
Stillingen som skogsjef ble opprettet i 1938 og ble innehatt av den forstmannen som ledet forsvaltningen og hadde det administrative ansvaret. | Stillingen som skogsjef ble opprettet i 1938 og ble innehatt av den forstmannen som ledet forsvaltningen og hadde det administrative ansvaret. | ||
| Linje 55: | Linje 71: | ||
[[Kategori:Skog]] | [[Kategori:Skog]] | ||
[[Kategori:Offentlig | [[Kategori:Offentlig sektor]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Oslomarka| ]] | [[Kategori:Oslomarka| ]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1889]] | [[Kategori:Etableringer i 1889]] | ||
{{bm}}{{ikke koord}} | {{bm}}{{ikke koord}} | ||