Oslo Skogvesen: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 14: Linje 14:
Alle kommunenes skogkjøp, også i de påfølgende årene både før og etter [[andre verdenskrig]] har hatt formålene å sikre områdene for friluftslivet og å sikre byens drikkevannskilder. Det ble også vektlagt at kommunens kjøp også skulle være skogsøkonomisk fundert og sikre en skogfaglig god og forsvarlig drift og så betydningen av dette også i et nasjonalt perspektiv hvor det var oppfordret til at [[amt]] og kommuner skulle bidra til opphjelpe skogene etter mange år med hard drift, i tråd med virket til [[Statens Skogvesen]].
Alle kommunenes skogkjøp, også i de påfølgende årene både før og etter [[andre verdenskrig]] har hatt formålene å sikre områdene for friluftslivet og å sikre byens drikkevannskilder. Det ble også vektlagt at kommunens kjøp også skulle være skogsøkonomisk fundert og sikre en skogfaglig god og forsvarlig drift og så betydningen av dette også i et nasjonalt perspektiv hvor det var oppfordret til at [[amt]] og kommuner skulle bidra til opphjelpe skogene etter mange år med hard drift, i tråd med virket til [[Statens Skogvesen]].


Et av de siste større skogskjøpene var 22. november 1979 da kommunen kjøpte det 964 dekar store [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)|Tangen skogstykke]] mellom Bjordammen og Blankvann.
Et av de siste større skogskjøpene var 22. november 1979 da kommunen kjøpte det 964 dekar store [[Tangen skogstykke (Oslo gnr. 45)|Tangen skogstykke]] mellom [[Bjordammen (Oslo)|Bjordammen]] og Blankvann.


Rundt 1970 hadde den kommunalt eide skogen det største omfanget med 170 000 dekar.
Rundt 1970 hadde den kommunalt eide skogen det største omfanget med 170 000 dekar.
Skribenter
95 606

redigeringer