Oslo byarkiv: Forskjell mellom sideversjoner

m
Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien
m (Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien)
Linje 1: Linje 1:
'''Oslo byarkiv''' ble opprettet i 1992, som en videreføring av kommunearkivet fra 1914. Byarkivets lokaler i [[Maridalsveien 3]] ble åpnet i september 1999.
'''Oslo byarkiv''' ble opprettet i 1992, som en videreføring av kommunearkivet fra 1914. Byarkivets lokaler i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 3 ble åpnet i september 1999.


Byarkivet er [[Oslo kommune]]s arkivmyndighet og arkivdepot. Oslo byarkiv bevarer arkivmateriale fra virksomheter i Oslo kommune, fra tidligere Aker kommune og fra ulike private organisasjoner, institusjoner og bedrifter. Til sammen oppbevarer Byarkivet 19 000 hyllemeter med papirarkiver fordelt på cirka 1000 enkeltarkiver, en omfattende boksamling med hovedvekt på Oslo-litteratur, en mengde byggetegninger, kart og cirka 700 000 fotografier. Materialet er hovedsaklig fra 1837 og fram til midten av 1900-tallet. Det eldste skriver seg fra siste halvdel av 1500-tallet. Noe materiale stammer også fra de siste tiår. Materialet gir mange innganger til byens utvikling, økonomisk og politisk historie, sosialhistorie og personalhistorie.   
Byarkivet er [[Oslo kommune]]s arkivmyndighet og arkivdepot. Oslo byarkiv bevarer arkivmateriale fra virksomheter i Oslo kommune, fra tidligere Aker kommune og fra ulike private organisasjoner, institusjoner og bedrifter. Til sammen oppbevarer Byarkivet 19 000 hyllemeter med papirarkiver fordelt på cirka 1000 enkeltarkiver, en omfattende boksamling med hovedvekt på Oslo-litteratur, en mengde byggetegninger, kart og cirka 700 000 fotografier. Materialet er hovedsaklig fra 1837 og fram til midten av 1900-tallet. Det eldste skriver seg fra siste halvdel av 1500-tallet. Noe materiale stammer også fra de siste tiår. Materialet gir mange innganger til byens utvikling, økonomisk og politisk historie, sosialhistorie og personalhistorie.