322 339
redigeringer
Oslo byarkiv: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Oslo byarkivs historie
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (12 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{forside|Oslo byarkiv}} | |||
<onlyinclude>{{thumb|Maridalsveien 3 i Oslo bakre del.JPG|Oslo byarkiv holder til i et tidligere mineralvannlager i Maridalsveien 3.|Chris Nyborg (2013)}} | <onlyinclude>{{thumb|Maridalsveien 3 i Oslo bakre del.JPG|Oslo byarkiv holder til i et tidligere mineralvannlager i Maridalsveien 3.|Chris Nyborg (2013)}} | ||
'''[[Oslo byarkiv]]''' ble opprettet i 1992, som en videreføring av kommunearkivet fra 1914. Byarkivets lokaler i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 3 ble åpnet i september 1999. | '''[[Oslo byarkiv]]''' ble opprettet i 1992, som en videreføring av kommunearkivet fra 1914. Byarkivets lokaler i [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 3 ble åpnet i september 1999. | ||
| Linje 7: | Linje 8: | ||
== Sentrale kilder og arkiver == | == Sentrale kilder og arkiver == | ||
{{utdypende artikkel|Kilder i Oslo byarkiv}} | |||
Oslo byarkiv har årlige [[folketellinger]] fra 1899 til 1954. De eldste tellingene er mikrofilmet og også noen adressebøker. Tellingen for 1923 for Oslo og Aker er nå digitalisert og lagt ut på Digitalarkivet. Slekstforskere kan dessuten på lesesalen dra nytte av de årlige folketellingene (med unntak av statlige tellingsår) som finnes i Oslo byarkivs magasiner. Branntakster og byggesaksarkiv gir gode innganger til eiendomshistorien, samtidig som Oslo byarkivs mange skolearkiver gir en bit av byens sosialhistorie. I tillegg kommer alle de store rådmannsarkivene som sammen med de kommunale aktstykkene (saker behandlet i bystyre og formannskap) er hovedinngangene til hvordan Norges hovedstad har blitt styrt og har utviklet seg. | Oslo byarkiv har årlige [[folketellinger]] fra 1899 til 1954. De eldste tellingene er mikrofilmet og også noen adressebøker. Tellingen for 1923 for Oslo og Aker er nå digitalisert og lagt ut på Digitalarkivet. Slekstforskere kan dessuten på lesesalen dra nytte av de årlige folketellingene (med unntak av statlige tellingsår) som finnes i Oslo byarkivs magasiner. Branntakster og byggesaksarkiv gir gode innganger til eiendomshistorien, samtidig som Oslo byarkivs mange skolearkiver gir en bit av byens sosialhistorie. I tillegg kommer alle de store rådmannsarkivene som sammen med de kommunale aktstykkene (saker behandlet i bystyre og formannskap) er hovedinngangene til hvordan Norges hovedstad har blitt styrt og har utviklet seg. | ||
Byarkivet har også en betydelig mengde privatarkiv fra personer, bedrifter og foreninger. Totalt utgjør dette omkring 2000 hyllemeter, eller ti prosent av samlinga. | Byarkivet har også en betydelig mengde privatarkiv fra personer, bedrifter og foreninger. Totalt utgjør dette omkring 2000 hyllemeter, eller ti prosent av samlinga. | ||
Mange av arkivene er registrert i [[Arkivportalen]]; pr. april 2015 ligger 392 arkivsamlinger som befinner seg i byarkivet der. I artikkelen «[[Kilder i Oslo byarkiv]]» finner du en oversikt over disse. | |||
== Oslo byarkivs historie == | == Oslo byarkivs historie == | ||
{{thumb|Gamle Logen Oslo inngangsparti 2012.jpg|Oslos kommunearkiv holdt til sammen med formannskapet i Gamle Logen fram til 1939.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | {{thumb|Gamle Logen Oslo inngangsparti 2012.jpg|Oslos kommunearkiv holdt til sammen med formannskapet i Gamle Logen fram til 1939.|Stig Rune Pedersen (2012)}} | ||
Under første verdenskrig fikk Oslo kommune et eget arkiv – Kommunearkivet – som ble lagt under Formannskapets kontor. Formannskapet holdt til i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]] helt til [[Rådhuset]] i [[Pipervika]] sto ferdig i 1939. I Kommunearkivet var det én ansatt – kommunearkivaren. Han het Stian Finne-Grønn og hadde en halv stilling som han kombinerte med en annen delstidsstilling: bestyrer ved [[Oslo Bymuseum]]. | Under første verdenskrig fikk Oslo kommune et eget arkiv – Kommunearkivet – som ble lagt under Formannskapets kontor. Formannskapet holdt til i [[Gamle Logen (Oslo)|Gamle Logen]] helt til [[Oslo rådhus|Rådhuset]] i [[Pipervika]] sto ferdig i 1939. I Kommunearkivet var det én ansatt – kommunearkivaren. Han het [[Stian Herlofsen Finne-Grønn]] og hadde en halv stilling som han kombinerte med en annen delstidsstilling: bestyrer ved [[Oslo Bymuseum]]. | ||
Finne-Grønn brukte mye tid på forskning, og det ble ikke mye tid til arkivordning. Da han gikk av for aldersgrensen i 1939, ble kommunearkivet lagt inn under Finansrådmannen, og en fulltidsstilling ble utlyst. | Finne-Grønn brukte mye tid på forskning, og det ble ikke mye tid til arkivordning. Da han gikk av for aldersgrensen i 1939, ble kommunearkivet lagt inn under Finansrådmannen, og en fulltidsstilling ble utlyst. | ||
| Linje 28: | Linje 34: | ||
Oslo byarkiv har i senere år lagt stor vekt på tilgjengeliggjøring av materialet. Tilbudet om bruk av lesesal har blitt supplert med digitalisert materiale på internett. Blant annet kan det nevnes at i samarbeid med [[Digitalarkivet]] og [[Deichmanske bibliotek]] har [[adressebøker]] for Kristiania og Aker blitt gjort tilgjengelige. En søkbar database over bystyresaker 1837–1980 er en svært viktig lokalhistorisk kilde, og det samme er registeret over branntakster. Byarkivet var tidlig ute med en søkbar fotodatabase på nett. I 2011 ble den nedlagt til fordel for prosjektet [[Oslobilder]], der byarkivet i samarbeid med andre institusjoner gjør bilder fra Oslo tilgjengelig for publikum; de fleste av bildene er fritt lisensiert slik at materialet kan gjenbrukes. | Oslo byarkiv har i senere år lagt stor vekt på tilgjengeliggjøring av materialet. Tilbudet om bruk av lesesal har blitt supplert med digitalisert materiale på internett. Blant annet kan det nevnes at i samarbeid med [[Digitalarkivet]] og [[Deichmanske bibliotek]] har [[adressebøker]] for Kristiania og Aker blitt gjort tilgjengelige. En søkbar database over bystyresaker 1837–1980 er en svært viktig lokalhistorisk kilde, og det samme er registeret over branntakster. Byarkivet var tidlig ute med en søkbar fotodatabase på nett. I 2011 ble den nedlagt til fordel for prosjektet [[Oslobilder]], der byarkivet i samarbeid med andre institusjoner gjør bilder fra Oslo tilgjengelig for publikum; de fleste av bildene er fritt lisensiert slik at materialet kan gjenbrukes. | ||
Byarkivet har også et samarbeid med Lokalhistoriewiki. Artikler skrevet av arkivets medarbeidere merkes med en egen mal, og samles i [[:Kategori:Oslo byarkiv-artikler]]. | |||
== Eksterne lenker == | == Eksterne lenker == | ||
* [http://www | * [http://www.oslo.kommune.no/byarkivet Oslo byarkiv]. | ||
*[http://www | *[http://www.oslo.kommune.no/OBA/general.asp?table=branntakst&language=nor Generalregisteret Søkbar database; alle bystyresaker 1837-1980]. | ||
* [http://www.oslobilder.no/ Oslobilder] | *[https://www.oslo.kommune.no/OBA/index.html Digitale kilder] hos Oslo byarkiv. | ||
*[http://www | * [http://www.oslobilder.no/ Oslobilder]. | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/KFOT/63298 Folketelling 1923] | *[http://www.oslo.kommune.no/OBA/tobias.asp Tobiasartikler, register]. | ||
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/KFOT/63298 Folketelling 1923]. | |||
[[kategori:Oslo byarkiv| ]] | [[kategori:Oslo byarkiv| ]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Arkivinstitusjoner]] | ||
[[kategori:Etableringer i 1992]] | [[kategori:Etableringer i 1992]] | ||
{{Wikipedia|no|Oslo byarkiv}} | {{Wikipedia|no|Oslo byarkiv}} | ||