Oslo katedralskole: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Oslo katedralskole]]''' (populært kalt ''Katta'', i middelalderen nevnt som ''Scholae Osloensis'') er en skole for videregående opplæring i [[Oslo]]. Skolen blir først nevnt direkte i [[1291]], men det er grunn til å anta at den ble opprettet omkring [[1150]]. Skolens tradisjon knytter opprettelsen til kardinal [[Nicholas Breakspear]], senere pave Hadrian IV, som besøkte Norge i [[1153]]/[[1154]]. Han opprettet da blant annet [[Nidaros erkebispedømme|erkebispesetet i Nidaros]]. Det er også mulig at historien går noe lenger tilbake, til tiden da [[St. Hallvard]] ble helgenforklart. Skolen tilbyr studiespesialiseringsfag, og er spesielt kjent for å ha et bredt tilbud innen språkfag. Skolen ligger nå i [[Ullevålsveien]] 31 i [[Bydel St. Hanshaugen]].</onlyinclude>

{{thumb|Treschowgården Oslo 2012.jpg| Treschowgården i Oslo, der katedralskolen holdt til 1823-69.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

I 1291 nevnes det at skolen er tilknyttet [[domkapitel|domkapitlet]]. Det ser ut til at den da lå like øst for [[Hallvardskatedralen]], antagelig omtrent der [[Gamlebyen skole]] nå ligger. Etter [[reformasjonen]] i [[1537]] flyttet den til [[Oslo bispegård]] i det gamle [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]]. Den var der i omtrent hundre år før den flyttet over i den nye byen i [[1638]]. Bispegården og skolen var blant de få bygningene som ble spart under [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]].  

I Christiania fikk skolen lokaler rett nordøst for [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]]. Der skulle den være i mindre enn femti år, for under [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen]] i [[1686]] måtte skolen sprenges for å stoppe spredning av brannen. Det ble noen års nomadetilværelse før Katedralskolen i [[1719]] fikk plass i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] senere ble oppført. Den nye skolen lå i en gård fra omkring [[1640]]. Den hadde tilhørt [[Karen Toller]]. I skolens tid der ble den påbygd i årene [[1798]]&ndash;[[1800]].  

Fra [[1814]] ble skolens auditorium brukt som møteplass for [[Stortinget]]. Landets lovgivende forsamling arbeidet på en helt annen måte den gang enn nå, så det var bare hvert tredje år man måtte gi fra seg lokalene. Mens Stortinget var samlet der &ndash; de brukte mer av skolen enn auditoriet, blant annet hadde lagtinget møter i biblioteket &ndash; måtte Katedralskolen bruke lånte lokaler i [[Mangelsgården]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36 og i [[Thomsegården]] i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 4. Auditoriet ble bevart da gården ble revet, og er stilt ut på [[Norsk Folkemuseum]].  

Den nåværende bygningen i [[Ullevålsveien]] 31 i [[eklektisk]] [[Historisme (arkitektur)|historisme]] ble tegnet av arkitekt [[Carl Michalsen]] og var ferdig i [[1902]], og har senere blitt ombygd og påbygd. I 1902 skjedde en endring som må sies å være vel så store som skifte av lokaler, da de første jentene ble tatt inn på skolen. Etter trekvart årtusen som ren gutteskole begynte en ny ære som en skole med begge kjønn.  

Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940&ndash;1945]] var flere lærere aktive organisatorer i [[lærerstriden]]. Skolens historiker [[Einar Høigård]] var sentral i lærerfrontens ledelse, og ble arrestert under forsøk på å flykte til Sverige. For å unngå å sprekke under tortur tok han sitt eget liv i tysk fangenskap. Hans bok ''Oslo katedralskoles historie'' fra [[1942]] ble brukt som grunnlag for en posthum tildeling av doktorgraden i historie.

==Driftsansvar==

I de første århundrene var skolen drevet av domkapitelet ved Hallvardskatedralen, med inntekter fra kapitelets jordeiendommer og gaver. Etter reformasjonen ble det en verdslig, statlig skole, og i [[1975]] tok [[Oslo kommune]] over. Som både vanlig kommune og fylkeskommune har Oslo kommune ansvar for både grunnskole og videregående opplæring, så Oslo katedralskole inngår i det vanlige, offentlige utdanningstilbudet i byen.

==Rektorer==

{{thumb|Karsten Heli gravminne Oslo.jpg|[[Karsten Heli]] var rektor ved Oslo katedralskole 1953-1968, noe gravminnet hans på Vår Frelsers gravlund forteller om.|Stig Rune Pedersen}}

   

|[[1690]]&ndash;[[1706]]

|-

|-

|[[Erik Nicolai Arbin (1710–1745)|Erik Nicolai Arbin]]

|-

|[[Eva Blomfeldt]]

|}

==Kjente lærere==

{{thumb | Knud Knudsen minnestein Vår Frelsers gravlund.jpg |Gravminne/minnestein over overlærer og språkreformator [[Knud Knudsen (1812–1895)|Knud Knudsen]] på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, reist i 2007 til erstatning for et tidligere, tapt gravminne over Knudsen på stedet. Knudsen var tilknyttet katedralskolen fra 1846.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}

Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over lærere ved Katedralskolen, men ei liste over lærere som har gjort seg bemerket utover sin vanlige lærergjerning. Lærere som senere ble rektor ved skolen nevnes ikke i denne lista.

|Matematikklærer, slo en elev så hardt at han døde i [[1817]], sparket fra lærerstillingen.

|-

|1955-1961

|Fra 1961 til 1979 rektor ved Fagerborg gymnas

|-

|[[Hallvard Gunnarsson]]

|[[1835]]

|Biskop

|-

||[[Carl Gustav Fleischer]]

|

|Senere lærer ved skolen, latinpoet

|-

|[[Mauritz Christopher Hansen]]

|

|

|-

|[[Axel Hagbarth Lindboe]]

|1915

|Offiser

|-

|[[Einar Løchen (1850–1908)|Einar Løchen]]  

|[[1947]]

|Revyforfatter

|-

|[[Erling Qvale (1880–1968)|Erling Qvale]]

|

|Jurist og historiker

|-

|[[Georg Ossian Sars]]  

|1857

|Marinbiolog og havforsker, professor i zoolog 1874-1918.

|-

|[[Henrik Ernst Schäffer]]

|Utvist<ref>Utvist etter påbegynt sisteår i 1941 pga anti-NS-virksomhet, eksamen avlagt senere.</ref>

|Jurist, justisminister, høyesterettsdommer

|-

|[[Carl Sibbern]]

|[[1889]]

|Biskop i Hålogaland og i Nidaros

|-

|[[Arne Sunde]]

|1920

|Billedhugger

|-

|[[Kristian Welhaven]]

|1906

|Skole- og kringkastingsmann, sjef Opplysningsavdelingen i NRK 1933-58.

|-

|[[Herman Harris Aall]]

==Kilder==

**Se spesielt [http://www.oslo-katedral.vgs.no/skolen/Historie/1En_historikk.html Bjerke, Ernst: En historikk] og [http://www.oslo-katedral.vgs.no/skolen/Biblioteket/Det_gamle_biblioteket.html Det gamle biblioteket]

* Berggrav, Jan: ''Oslo katedralskole gjennom 800 år'', Gyldendal, Oslo 1953

* Høigård, Einar: ''Oslo katedralskoles historie'', Oslo 1942

* {{kulturminne|165488}}

{{Artikkelkoord|59.92080|N|10.74107|Ø}}

[[Kategori:Oslo kommune]]

[[Kategori:Oslo bispedømme]]