lokalhistoriewiki.no

Oslo katedralskole: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Oslo katedralskole (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 15:07

12 416 byte lagt til ,  4 mars
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
m (→‎Kjente elever: Carl Gustav Fleischer)
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(195 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Oslo katedralskole inngang 2012.jpg| Inngangsparti, Oslo katedralskole.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
<onlyinclude>{{thumb|Oslo katedralskole inngang 2012.jpg| Motiv fra fasaden ved inngangspartiet ved Oslo katedralskole, [[Ullevålsveien]] 31, ut mot [[Frimanns gate]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
'''[[Oslo katedralskole]]''' (populært kalt ''Katta'', i middelalderen nevnt som ''Scholae Osloensis'') er en skole for videregående opplæring i [[Oslo]]. Den er landets eldste skole som fortsatt er i drift. Skolen blir først nevnt direkte i [[1291]], men det er grunn til å anta at den ble opprettet omkring [[1150]]. Skolens tradisjon knytter opprettelsen til kardinal [[Nicholas Breakspear]], senere pave Hadrian IV, som besøkte Norge i [[1153]]/[[1154]]. Han opprettet da blant annet [[Nidaros erkebispedømme|erkebispesetet i Nidaros]]. Det er også mulig at historien går noe lenger tilbake, til tiden da [[St. Hallvard]] ble helgenforklart. Skolen tilbyr studiespesialiserigsfag, og er spesielt kjent for å ha et bredt tilbud innen språkfag. Skolen ligger nå i [[Ullevålsveien (Oslo)|Ullevålsveien]] 31.
'''[[Oslo katedralskole]]''' (populært kalt ''Katta'', i middelalderen nevnt som ''Scholae Osloensis'') er en skole for videregående opplæring i [[Oslo]]. Skolen blir først nevnt direkte i [[1291]], men det er grunn til å anta at den ble opprettet omkring [[1150]]. Skolens tradisjon knytter opprettelsen til kardinal [[Nicholas Breakspear]], senere pave Hadrian IV, som besøkte Norge i [[1153]]/[[1154]]. Han opprettet da blant annet [[Nidaros erkebispedømme|erkebispesetet i Nidaros]]. Det er også mulig at historien går noe lenger tilbake, til tiden da [[St. Hallvard]] ble helgenforklart. Skolen tilbyr studiespesialiseringsfag, og er spesielt kjent for å ha et bredt tilbud innen språkfag. Skolen ligger nå i [[Ullevålsveien]] 31 i [[Bydel St. Hanshaugen]].</onlyinclude>


==Historie==
==Historie==
{{thumb høyre| Treschowgården Oslo 2012.jpg| Treschowgården i Oslo, der katedralskolen holdt til 1823-69.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Treschowgården Oslo 2012.jpg| Treschowgården i Oslo, der katedralskolen holdt til 1823-69.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
I 1291 nevnes det at skolen er tilknyttet [[domkapitel|domkapitlet]]. Det ser ut til at den da lå like øst for [[Hallvardskatedralen]], antagelig omtrent der [[Gamlebyen skole]] nå ligger. Etter [[reformasjonen]] i [[1537]] flyttet den til [[Oslo bispegård]] i det gamle [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]]. Den var der i omtrent hundre år før den flyttet over i den nye byen i [[1638]]. Bispegården og skolen var blant de få bygningene som ble spart under [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]].  
I 1291 nevnes det at skolen er tilknyttet [[domkapitel|domkapitlet]]. Det ser ut til at den da lå like øst for [[Hallvardskatedralen]], antagelig omtrent der [[Gamlebyen skole]] nå ligger. Etter [[reformasjonen]] i [[1537]] flyttet den til [[Oslo bispegård]] i det gamle [[Olavsklosteret (Oslo)|Olavsklosteret]]. Den var der i omtrent hundre år før den flyttet over i den nye byen i [[1638]]. Bispegården og skolen var blant de få bygningene som ble spart under [[bybrannen i Oslo 1624|bybrannen]] i [[1624]].  
{{thumb|Generalitetsgården Dronningens gate 15 i Oslo - Norsk Folkemuseum 213.JPG|Bygningen hvor skolen holdt til fra 1719 til 1823 er gjenoppført på [[Norsk Folkemuseum]].|[[Bruker:Cnyborg|Chris Nyborg]]|2013}}
I Christiania fikk skolen lokaler rett nordøst for [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]]. Der skulle den være i mindre enn femti år, for under [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen]] i [[1686]] måtte skolen sprenges for å stoppe spredning av brannen. Det ble noen års nomadetilværelse før Katedralskolen i [[1719]] fikk plass i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] senere ble oppført. Den nye skolen lå i en gård fra omkring [[1640]]. Den hadde tilhørt [[Karen Toller]]. I skolens tid der ble den påbygd i årene [[1798]]&ndash;[[1800]].


I Christiania fikk skolen lokaler rett nordøst for [[Hellig Trefoldighets kirke (Oslo)|Hellig Trefoldighets kirke]]. Der skulle den være i mindre enn femti år, for under [[bybrannen i Christiania 1686|bybrannen]] i [[1686]] måtte skolen sprenges for å stoppe spredning av brannen. Det ble noen års nomadetilværelse før Katedralskolen i [[1719]] fikk plass i [[Dronningens gate (Oslo)|Dronningens gate]] 15, der [[Oslo hovedpostkontor]] senere ble oppført. Den nye skolen lå i en gård fra omkring [[1640]]. Den hadde tilhørt [[Karen Toller]]. I skolens tid der ble den påbygd i årene [[1798]]&ndash;[[1800]].  
Fra [[1814]] ble skolens auditorium brukt som møteplass for [[Stortinget]]. Landets lovgivende forsamling arbeidet på en helt annen måte den gang enn nå, så det var bare hvert tredje år man måtte gi fra seg lokalene. Mens Stortinget var samlet der &ndash; de brukte mer av skolen enn auditoriet, blant annet hadde lagtinget møter i biblioteket &ndash; måtte Katedralskolen bruke lånte lokaler i [[Mangelsgården]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36 og i [[Thomsegården]] i [[Tollbugata (Oslo)|Tollbugata]] 4. Auditoriet ble bevart da gården ble revet, og er stilt ut på [[Norsk Folkemuseum]].  
 
I [[1823]] flyttet skolen til [[Treschowgården]] i Store Strandgate (nå [[Fred. Olsens gate]] 2), for så å flytte videre til [[Akersgata]] 73a i [[1869]]. Den flyttet da inn i en nyoppført skolebygning, senere kjent som [[Hammersborg skole (bygning)|Hammersborg skole]]. Denne bygningen fikk en ny fløy i 1873, arkitekt [[Johan Fredrich Lühr]].


Fra [[1814]] ble skolens auditorium brukt som møteplass for [[Stortinget]]. Landets lovgivende forsamling arbeidet på en helt annen måte den gang enn nå, så det var bare hvert tredje år man måtte gi fra seg lokalene. Mens Stortinget var samlet der &ndash; de brukte mer av skolen enn auditoriet, blant annet hadde lagtinget møter i biblioteket &ndash; måtte Katedralskolen bruke lånte lokaler i [[Mangelsgården]] i [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 36. Auditoriet ble bevart da gården ble revet, og er stilt ut på [[Norsk Folkemuseum]].  
Den nåværende bygningen i [[Ullevålsveien]] 31 i [[eklektisk]] [[Historisme (arkitektur)|historisme]] ble tegnet av arkitekt [[Carl Michalsen]] og var ferdig i [[1902]], og har senere blitt ombygd og påbygd. I 1902 skjedde en endring som må sies å være vel så store som skifte av lokaler, da de første jentene ble tatt inn på skolen. Etter trekvart årtusen som ren gutteskole begynte en ny ære som en skole med begge kjønn.  


I [[1823]] flyttet skolen til [[Treschowgården]] i Store Strandgate (nå [[Fred. Olsens gate]] 1), for så å flytte videre til [[Akersgata]] 73a i [[1869]]. Den flyttet da inn i en nyoppført skolebygning, som senere ble [[Hammersborg skole]].
Under [[andre verdenskrig|okkupasjonen 1940&ndash;1945]] var flere lærere aktive organisatorer i [[lærerstriden]]. Skolens historiker [[Einar Høigård]] var sentral i lærerfrontens ledelse, og ble arrestert under forsøk på å flykte til Sverige. For å unngå å sprekke under tortur tok han sitt eget liv i tysk fangenskap. Hans bok ''Oslo katedralskoles historie'' fra [[1942]] ble brukt som grunnlag for en posthum tildeling av doktorgraden i historie.


Den nåværende bygningen i Ullevålsveien var ferdig i [[1902]], og har senere blitt ombygd og påbygd.
Halve skolebygningen ble rekvirert av [[Wehrmacht|den tyske okkuasjonmakten]] og de resterende lokalene måtte deles av skolen egne elever, [[Fagerborg skole]] og [[Hegdehaugen skole]] med dels formiddags- og ettermiddagsundervsning. Fra mai 1942 ble også resten av skolebygningen rekvirert.


==Driftsansvar==
==Driftsansvar==
 
{{thumb|Oslo katedralskole interiør inngangsparti 2015.JPG|Interiørmotiv fra Oslo katedralskole i Ullevålsveien 31; inngangsparti med trappeløp.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen (2015)]]}}
I de første århundrene var skolen drevet av domkapitelet ved Hallvardskatedralen, med inntekter fra kapitelets jordeiendommer og gaver. Etter reformasjonen ble det en verdslig, statlig skole, og i [[1975]] tok [[Oslo kommune]] over. Som både vanlig kommune og fylkeskommune har Oslo kommune ansvar for både grunnskole og videregående opplæring, så Oslo katedralskole inngår i det vanlige, offentlige utdanningstilbudet i byen.
I de første århundrene var skolen drevet av domkapitelet ved Hallvardskatedralen, med inntekter fra kapitelets jordeiendommer og gaver. Etter reformasjonen ble det en verdslig, statlig skole, og i [[1975]] tok [[Oslo kommune]] over. Som både vanlig kommune og fylkeskommune har Oslo kommune ansvar for både grunnskole og videregående opplæring, så Oslo katedralskole inngår i det vanlige, offentlige utdanningstilbudet i byen.


Linje 23: Linje 27:


==Rektorer==
==Rektorer==
 
{{thumb|Jacob Rasch.jpg|[[Jacob Rasch (1669–1737)|Jacob Rasch]], rektor [[1706]]&ndash;[[1737]]|maler=[[Claus Scavenius (1672–1744)|Claus Scavenius]]}}
{{thumb|Jacob Rosted gravminne Oslo.JPG |Gravminne/minnestein over rektor [[Jacob Rosted (1750–1833)|Jacob Rosted]] på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, reist i 2009 til erstatning for et tidligere, tapt gravminne over Rosted på stedet. Rosted var rektor ved katedralskolen i rundt 30 år. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{thumb|Karsten Heli gravminne Oslo.jpg|[[Karsten Heli]] var rektor ved Oslo katedralskole 1953-1968, noe gravminnet hans på Vår Frelsers gravlund forteller om.|Stig Rune Pedersen}}
{|class="wikitable"
{|class="wikitable"
!Navn
!Navn
Linje 35: Linje 42:
|-
|-
|[[Rasmus Hjort]]
|[[Rasmus Hjort]]
|[[1157]]/[[1158]]&ndash;[[1562]]
|[[1557]]/[[1558]]&ndash;[[1562]]
|-
|-
|[[Jens Nilssøn]]
|[[Jens Nilssøn]]
|[[1563]]&ndash;[[1571]]
|[[1563]]&ndash;[[1571]]
|-
|-
|[[Mads Gram]]
|[[Mads Gram (rektor)|Mads Gram]]
|[[1570-åra]]
|[[1570-åra]]
|-
|-
Linje 49: Linje 56:
|[[1584]]&ndash;[[1594]]
|[[1584]]&ndash;[[1594]]
|-
|-
|[[Christopher Hjort]]
|[[Christoffer Hjort (1561–1616)|Christoffer Hjort]]
|[[1597]]&ndash;[[1603]]
|[[1597]]&ndash;[[1603]]
|-
|-
Linje 55: Linje 62:
|[[1604]]&ndash;[[1607]]
|[[1604]]&ndash;[[1607]]
|-
|-
|[[Paul Thrane]]
|[[Paul Thrane (rektor)|Paul Thrane]]
|[[1607]]&ndash;[[1611]]
|[[1607]]&ndash;[[1611]]
|-
|-
Linje 64: Linje 71:
|[[1618]]
|[[1618]]
|-
|-
|[[Trugels Nilsson]]
|[[Trugels Nielsson]]
|[[1619]]&ndash;[[1630]]
|[[1619]]&ndash;[[1630]]
|-
|-
Linje 88: Linje 95:
|[[1690]]&ndash;[[1706]]
|[[1690]]&ndash;[[1706]]
|-
|-
|[[Jacob Rasch]]
|[[Jacob Rasch (1669–1737)|Jacob Rasch]]
|[[1760]]&ndash;[[1737]]
|[[1706]]&ndash;[[1737]]
|-
|-
|[[Erik Nicolai Arbin]]
|[[Erik Nicolai Arbin (1710–1745)|Erik Nicolai Arbin]]
|[[1738]]&ndash;[[1745]]
|[[1738]]&ndash;[[1745]]
|-
|-
Linje 100: Linje 107:
|[[1782]]&ndash;[[1788]]
|[[1782]]&ndash;[[1788]]
|-
|-
|[[Nils Treschow]]
|[[Niels Treschow]]
|[[1789]]&ndash;[[1803]]
|[[1789]]&ndash;[[1803]]
|-
|-
|[[Jacob Rosted]]
|[[Jacob Rosted (1750–1833)|Jacob Rosted]]
|[[1803]]&ndash;[[1832]]
|[[1803]]&ndash;[[1832]]
|-
|-
Linje 109: Linje 116:
|[[1833]]&ndash;[[1848]]
|[[1833]]&ndash;[[1848]]
|-
|-
|[[Fredrik Ludvig Vibe]]
|[[Frederik Ludvig Vibe (1803–1881)|Frederik Ludvig Vibe]]
|[[1848]]&ndash;[[1872]]
|[[1848]]&ndash;[[1872]]
|-
|-
|[[Ole Hartvig Nissen]]
|[[Hartvig Nissen|Ole Hartvig Nissen]]
|[[1872]]&ndash;[[1874]]
|[[1873]]&ndash;[[1874]]
|-
|-
|[[Carl Arnoldus Müller]]
|[[Carl Arnoldus Müller (1818-1893)|Carl Arnoldus Müller]]
|[[1874]]&ndash;[[1894]]
|[[1874]]&ndash;[[1893]]
|-
|-
|[[Emil Theodor Schreiner]]
|[[Emil Theodor Schreiner]]
Linje 128: Linje 135:
|-
|-
|[[Johan Halvor Bryn Bjørge]]
|[[Johan Halvor Bryn Bjørge]]
|[[1937]]&ndash;?
|[[1937]]&ndash;[[1953]]
|-
|-
|[[Karsten Heli]]
|[[1953]]&ndash;[[1968]]
|-
|[[Tønnes Sirevaag]]
|[[1969]]&ndash;[[1976]]
|-
|[[Arthur Weyergang-Nielsen]]
|[[1978]]&ndash;[[1983]]
|-
|[[Odd-Arne Hellesylt]]
|[[1983]]&ndash;[[1991]]
|-
|[[Paul Jasper]]
|[[1991]]&ndash;[[2010]]
|-
|[[Bjørn Croff]]
|[[2010]]&ndash;[[2013]]
|-
|[[Eva Blomfeldt]]
|[[2013]]&ndash;[[2020]]
|-
|[[Patrick Stark]]
|[[2020]]&ndash;
|}
|}


==Kjente lærere==
==Kjente lærere==
 
{{thumb | Knud Knudsen minnestein Vår Frelsers gravlund.jpg |Gravminne/minnestein over overlærer og språkreformator [[Knud Knudsen (1812–1895)|Knud Knudsen]] på [[Vår Frelsers gravlund]] i Oslo, reist i 2007 til erstatning for et tidligere, tapt gravminne over Knudsen på stedet. Knudsen var tilknyttet katedralskolen fra 1846.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}}
{{Thumb| Gravminne (minnestein) Margrethe og Axel Andersen.jpg | Gravminne/minnestein på [[Vår Frelsers gravlund]] for to mangeårige lærere ved Oslo katedralskole, søsknene Margrethe og Axel Andersen. Steinen ble reist av skolen i 2005 til erstatning for et tapt, opprinnelig gravminne på gravlunden.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over lærere ved Katedralskolen, men ei liste over lærere som har gjort seg bemerket utover sin vanlige lærergjerning. Lærere som senere ble rektor ved skolen nevnes ikke i denne lista.
Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over lærere ved Katedralskolen, men ei liste over lærere som har gjort seg bemerket utover sin vanlige lærergjerning. Lærere som senere ble rektor ved skolen nevnes ikke i denne lista.


[[Kantor]]ene stiller i særklasse, da de også var byens kantor og dermed framtredende personer i byens offentlige liv.
[[Kantor]]ene stiller i særklasse, da de også var byens kantor og dermed framtredende personer i byens offentlige liv.


{|class="sortable wikitable"
{|class="wikitable"
!Navn
!Navn  
!Periode
!Periode
!Merknader
!Merknader
Linje 148: Linje 179:
|-
|-
|[[Hans Peter Bader]]
|[[Hans Peter Bader]]
|
|&ndash;[[1817]]
|Slo en elev så hardt at han døde i [[1817]], sparket fra lærerstillingen.
|Matematikklærer, slo en elev så hardt at han døde i [[1817]], sparket fra lærerstillingen.
|-
|[[Gorgus Major Coward (1912–1994)|Gorgus Major Coward]]
|1955-1961
|Fra 1961 til 1979 rektor ved Fagerborg gymnas
|-
|[[Rolf Grieg (1869–1934)|Rolf Grieg]]
|1914-1934
|Filolog
|-
|-
|[[Hallvard Gunnarsson]]
|[[Hallvard Gunnarsson]]
|
|
|Latinpoet og historiker
|Latinpoet og historiker
|-
|[[Bernt Michael Holmboe]]
|[[1817]]&ndash;
|Matematikklærer, sentral inspirator for [[Niels Henrik Abel|N.H. Abel]]
|-
|[[Jens Christopher August Holth]]
|1843-52
|Knyttet til en rekke faglige og arbeidsmessige konflikter, ved senere stilling i Trondheim ble han avskjediget.
|-
|[[Knud Knudsen (1812–1895)|Knud Knudsen]]
|1846-1880
|Adjunkt og overlærer, også kjent som språkreformator
|-
|[[Magnus A. Mardal]]
|1969-83
|Filolog/historiker, bidrog blant annet i ''Store norske leksikon''
|-
|[[Ludvig Stoud Platou]]
|1803-1807
|Adjunkt og overlærer. Fra 1813 universitetets første professor i historie.
|-
|[[Jon skolemester]]
|nevnt [[1224]]
|Første norske lærer nevnt i et dokument
|-
|[[Jens Christopher Delphin Schive]]
|1876-1914
|Overlærer fra 1899. Underviste i språk, litteratur og historie, blant skolens meste kjente pedagoger i samtiden.
|-
|-
|[[Narve Toresson]]
|[[Narve Toresson]]
Linje 159: Linje 226:
|Kantor
|Kantor
|-
|-
|[[Johan Thaasen]]
|1852-1858
|Lærer
|}
|}


==Kjente elever==
==Kjente elever==
{{thumb|Kristiania katedralskole kunngjøring Aftenposten 23 august 1902.jpg|Faksimile fra Aftenposten 23. august 1902: kunngjøring om skolestart i skolens nye bygning.}}
{{thumb|Oslo katedralskole veggmaleri 2016.jpg|Veggmaleri, Oslo katedralskole, malt våren 2016.|Stig Rune Pedersen (2016)}}
{{thumb|Oslo katedralskole gamle bibliotek 2015.JPG|Motiv fra det gamle biblioteket ved Oslo katedralskole.|Stig Rune Pedersen (2015)}}
Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over elever ved Katedralskolen, men ei liste over elever som har gjort seg bemerket utover sin skolegang der. På skolen er det satt opp flere minneplater over tidligere elever som har gjort seg bemerket, og mange av navnene i denne lista er hentet derfra. De to første minneplatene med 31 elevnavn ble hengt opp i [[1902]], mens fire nye tavler ble hengt opp ved 800-årsjubileet.


Tabellen er ikke ment å være en fullstendig oversikt over elever ved Katedralskolen, men ei liste over lærere som har gjort seg bemerket utover sin skolegang der.  
En liste som dette vil nødvendigvis bli svært mannsdominert, fordi skolen i det meste av sin lange historie har vært en ren gutteskole. Først i [[1902]] kom de første jentene inn.  


{|class="sortable wikitable"
{|class="sortable wikitable"
!Navn
!Navn  
!Avgangsår
!Avgangsår
!Beskrivelse
!Virke
|-
|[[Niels Henrik Abel]]
|1821
|Matematiker
|-
|[[Sven Arntzen (1897-1976)|Sven Arntzen]]
|1915
|Jurist, riksadvokat, motstandsleder.
|-
|[[Ludvig C.M. Aubert]]
|
|
|-
|[[Frederik August Bekkevold]]
|1849
|Lærer, lærebokforfatter, sanger
|-
|[[Jens Christian Berg]]
|
|
|-
|[[Anders Bjerknes (1865–1939)|Anders Bjerknes]]
|1886
|Lege i Svelvik og Kristiania, ordfører i Svelvik.
|-
|[[Henrik Anker Bjerregaard]]
|
|
|-
|[[Axel Gudbrand Blytt]]
|
|
|-
|[[Anton Johnson Brandt]]
|1912
|Veterinær-professor
|-
|-
|[[Nils Henrik Abel]]
|[[Fredrik Peter Brandt]]
|
|
|Matematiker
|
|-
|[[Olaf Broch (1867-1961)|Olaf Broch]]
|[[1885]]
|Språkforsker, professor i slaviske språk 1900-1937
|-
|-
|[[Brynjulf Bull]]
|[[Brynjulf Bull]]
|[[1925]]
|[[1925]]
|Jurist og politiker
|Jurist og politiker
|-
|[[Jørgen Wright Cappelen (1805-78)|Jørgen Wright Cappelen]]
|[[1821]]
|Forlegger og bokhandler (J. W. Cappelen)
|-
|[[Frede Castberg]]
|[[1911]]
|Jurist, rektor ved [[Universitetet i Oslo]]
|-
|[[Christian Colbjørnsen]]
|
|
|-
|[[Johan Christian Collett]]
|
|Amtmann
|-
|[[Andreas Christian Conradi]]
|
|
|-
|[[Bernhard Dunker]]
|1828
|[[Regjeringsadvokat]], forfatter
|-
|[[Christian August Egeberg]]
|
|
|-
|-
|[[Vidkunn Eidnes]]
|[[Vidkunn Eidnes]]
|[[1951]]
|[[1951]]
|Lærer, rektor og idrettsleder
|Lærer, rektor og idrettsleder  
|-
|[[Agnar Ekaas]]
|1915
|Ingeniør
|-
|[[Andreas Emil Erichsen (1841-1913)| Andreas Emil Erichsen]]
|[[1858]]
|Rektor og historiker
|-
|[[August Esmarch]]
|1900
|Diplomat
|-
|-
|[[Carl Peter Parelius Essendrop]]
|[[Carl Peter Parelius Essendrop]]
|[[1835]]
|[[1835]]
|Biskop
|Biskop
|-
|[[Karl Martin Faye-Hansen]]
|1897
|Elektroingeniør, professor og rektor ved [[NTH]]
|-
||[[Carl Gustav Fleischer]]
|[[1902]]
|Offiser
|-
|-
|[[Paal Frisvold]]
|[[Paal Frisvold]]
Linje 190: Linje 352:
|Offiser
|Offiser
|-
|-
|[[Johann Ernst Gunnerus]]
|[[Dag Frøland]]
|[[1964]]
|Revykunstner
|-
|[[Haaken Hasberg Gran]]
|1888
|Havforsker, professor i botanikk
|-
|[[Johan Ernst Gunnerus]]
|
|
|-
|[[Hallvard Gunnarsson]]
|
|
|Senere lærer ved skolen, latinpoet
|-
|[[Karl Marius Anton Johan Hals|Karl Hals]]
|
|
|Pianofabrikant
|-
|[[Mauritz Christopher Hansen]]
|1814
|Skolemann og forfatter.
|-
|[[Christopher Hansteen (1784–1873)|Christopher Hansteen]]
|[[1802]]
|Astronom
|-
|-
|[[Harald V]]
|[[Kirsten Hansteen]]
|1921
|Norges første kvinnelige statsråd i 1945
|-
|[[Harald V]]  
|[[1955]]
|[[1955]]
|Norges konge [[1991]]&ndash;
|Norges konge [[1991]]&ndash;
|-
|[[Roar Hauglid]]
|[[1929]]
|[[Riksantikvar]] 1958-77.
|-
|[[Thomas Johannessen Heftye]]
|[[1840]] (ca.)
|Forretningsmann
|-
|[[Harald Heide-Steen jr.]]
|[[1958]]
|Kringkastingsmedarbeider, skuespiller
|-
|[[Hans Helgesen]]
|[[1811]]
|Offiser, en av [[De tre norske graner]]
|-
|[[Bernt Michael Holmboe]]
|
|Matematiker, senere lærer ved skolen
|-
|[[Christopher Andreas Holmboe]]
|
|
|-
|[[Balthazar Mathias Holmboe]]
|
|
|-
|[[Johan Jørgen Holst]]
|[[1956]]
|Forsvarsminister, utenriksminister
|-
|[[Jakob Rudolf Keyser]]
|
|Professor i historie, grunnlegger av historiefaget i Norge. [[Keyserløkka (strøk)|Keyserløkka]] er oppkalt etter ham.
|-
|[[Theodor Kjerulf]]
|
|
|-
|-
|[[Ivar Knutson]]
|[[Ivar Knutson]]
|[[1920]]
|[[1920]]
|Lærer, rektor og politiker
|Lærer, rektor og politiker
|-
|[[Kristian Brinch Koren]]
|1881
|[[Riksarkivar]] 1913-33
|-
|[[Christian Christoph Andreas Lange|Christian C.A. Lange]]
|[[1827]]
|Historiker og [[riksantikvar]] 1845-1861
|-
|[[Peder Carl Lasson]]
|
|
|-
|[[Henry Lehre]]
|1917
|Advokat og [[Ordførere i Bærum kommune|ordfører i Bærum]]
|-
|[[Axel Hagbarth Lindboe]]
|[[1863]]
|Lege og sykehusdirektør
|-
|[[Odd Lindbäck-Larsen]]
|1915
|Offiser
|-
|[[Esben Lykke-Seest]]
|[[1923]]
|Barneskuespiller, høyesterettsadvokat, konsernsjef
|-
|[[Einar Løchen (1850–1908)|Einar Løchen]]
|1869
|Statsråd, høyesterettsjustitiarius.
|-
|[[Jørgen Edvin Nilssen]]
|1890
|Lege og misjonær i Kina
|-
|[[Alfred Næss]]
|[[1947]]
|Revyforfatter
|-
|[[Nils Kristian Nissen (1879–1968)|Nils Kristian Nissen]]
|[[1897]]
|Geistlig, reindriftskyndig og historiker.
|-
|[[Paul Ivar Paulsen]]
|1886
|Ekspedisjonssjef i lovavdelingen i Justisdepartementet, sorenskriver og høyesterettsdommer
|-
|[[Oscar Platou (1845–1929)|Oscar Platou]]
|1863
|Jurist, dommer og professor
|-
|[[Erling Qvale (1880–1968)|Erling Qvale]]
|1898
|Jurist, mangeårig internasjonal dommer.
|-
|[[Hans Riddervold (1795-1876)|Hans Riddervold]]
|[[1813]]
|Biskop, stortingspresident, kirkestatsråd.
|-
|[[Lars Roverud]]
|1794
|Musikkpedagog og musikkhandler.
|-
|[[Johan Henrik Rye]]
|
|Jurist og historiker
|-
|[[Johan Rygge]]
|1886
|Tannlegeprofessor
|-
|[[Georg Ossian Sars]]
|1857
|Marinbiolog og havforsker, professor i zoolog 1874-1918.
|-
|[[Karl Halfdan Schilling]]
|1853
|[[Barnabittordenen|Barnabittprest]] og kåret [[ærverdig]]
|-
|[[Henrik Ernst Schäffer]]
|1817
|Lærer, tollkasserer og legatstifter
|-
|[[Elisabeth Schweigaard Selmer]]
|Utvist<ref>Utvist etter påbegynt sisteår i 1941 pga anti-NS-virksomhet, eksamen avlagt senere.</ref>
|Jurist, justisminister, høyesterettsdommer
|-
|[[Ernst Westerlund Selmer]]
|1908
|Språkforsker, professor
|-
|[[Jens Andreas Selmer (1832–1916)|Jens Andreas Selmer]]
|1852
|Lege, mangeårig direktør for Rotvoll asyl
|-
|[[Oscar Semb (1862–1939)|Oscar Semb]]
|1879
|Dr.med., spesialist innen kvinnehelse
|-
|-
|[[Carl Sibbern]]
|[[Carl Sibbern]]
|
|
|Amtmann
|Amtmann
|-
|[[Georg Christian Sibbern]]
|
|
|-
|[[Emil Stang]]
|
|
|-
|[[Jens Stoltenberg]]
|1978
|Samfunnsøkonom, statsminister
|-
|[[Edvard Storm]]
|[[1765]]
|Forfatter
|-
|[[Johan Storm (1836–1920)|Johan Storm]]
|1855
|Språkforsker og professor
|-
|[[Johan Nicolai Støren]]
|[[1889]]
|Biskop i Hålogaland og i Nidaros
|-
|[[Fredrik Carl Mülertz Størmer]]
|1892
|Professor i matematikk
|-
|[[Arne Sunde]]
|1902
|Jurist, politiker (V), banksjef og embetsmann; ordfører i Aker, statsråd i Nygaardsvold-regjeringen og FN-ambassadør.
|-
|-
|[[Konrad Sundlo]]
|[[Konrad Sundlo]]
|[[1899]]
|[[1899]]
|Offiser Carl Gustav Fleischer
|Offiser  
|-
|[[Jo Giæver Tenfjord]]
|[[1938]]
|Forfatter, oversetter, bibliotekarlærer.
|-
|[[Hans Henrik Thaulow (1754–1823)|Hans Henrik Thaulow]]
|[[1770]]
|Prost i [[Gudbrandsdalen prosti]]
|-
|[[Sigge Pantzerhielm Thomas]]
|1904
|Latinfilolog, lærer ved ex. phil., lærebokforfatter.
|-
|[[Mogens Thorsen]]
|[[1811]]
|Skipsreder og legatstifter
|-
|[[Marcus Thrane]]
|1830-åra<ref name="uten">uten [[examen artium]]</ref>
|Agitator og lærer
|-
|[[Waldemar Thrane]]
|[[1806]]<ref name="uten" />
|Musiker og komponist
|-
|[[Christian Braunmann Tullin]]
|[[1745]]<ref name="uten" />
|Industrigründer, embetsmann og dikter
|-
|[[Dyre Vaa]]
|1920
|Billedhugger
|-
|[[Olav Valen-Sendstad]]
|1923
|Teolog
|-
|[[Kristian Welhaven]]
|[[1901]]
|Politimester i Oslo 1927-1954.
|-
|-
|[[Henrik Wergeland]]
|[[Henrik Wergeland]]
|[[1825]]
|Forfatter, [[riksarkivar]]
|-
|[[Caspar Wessel]]
|
|
|
|Forfatter
|-
|-
|[[Johan Herman Wessel]]
|[[Johan Herman Wessel]]
Linje 218: Linje 624:
|Forfatter
|Forfatter
|-
|-
|[[Carl Gustav Fleischer]]
|[[August Western]]
|[[1902]]
|1874
|Offiser |}
|Skolemann og språkforsker
|-
|[[Emanuel Winge]]
|
|
|-
|[[Fredrik Christian Wildhagen (1888-1971)|Fredrik Christian Wildhagen]]
|1906
|Skole- og kringkastingsmann, sjef Opplysningsavdelingen i NRK 1933-58.
|-
|[[Einar Wyller (1865–1930)|Einar Wyller]]
|1884
|Jurist, kirkeverge i Kristiania
|-
|[[Hans Cato Aall (1876–1961)|Hans Cato Aall]]
|1893
|Lege, idrettsleder
|-
|[[Herman Harris Aall]]
|1891
|Jurist og [[Nasjonal Samling|NS]]-politiker
|-
|[[Jonathan Aars]]
|1854
|Filolog og skolemann, medgrunnlegger av [[Aars og Voss skole]].
|-
|}
<references />


==Kilder==
==Kilder==


* [http://www.oslo-katedral.vgs.no/ Oslo katedralskoles hjemmeside]
* [https://oslo-katedral.vgs.no/ Oslo katedralskoles hjemmeside]
**Se spesielt [http://www.oslo-katedral.vgs.no/skolen/Historie/1En_historikk.html Bjerke, Ernst: En historikk] og [http://www.oslo-katedral.vgs.no/skolen/Biblioteket/Det_gamle_biblioteket.html Det gamle biblioteket]
**Se spesielt [http://www.oslo-katedral.vgs.no/skolen/Historie/1En_historikk.html Bjerke, Ernst: En historikk] og [http://www.oslo-katedral.vgs.no/skolen/Biblioteket/Det_gamle_biblioteket.html Det gamle biblioteket]
* «Oslo katedralskole» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]], Kunnskapsforlaget, Oslo 2010
* «Oslo katedralskole» i: Tvedt, Knut Are (red.): ''[[Oslo byleksikon]]'', Kunnskapsforlaget, Oslo 2010.
* Berggrav, Jan: ''Oslo katedralskole gjennom 800 år'', Gyldendal, Oslo 1953
* Berggrav, Jan: ''Oslo katedralskole gjennom 800 år'', Gyldendal, Oslo 1953
* Høigård, Einar: ''Oslo katedralskoles historie'', Oslo 1942
==Eksterne lenker==


[[Kategori:Utdanning i Oslo kommune]]
* {{kulturminne|165488}}
{{Artikkelkoord|59.92080|N|10.74107|Ø}}
[[Kategori:Videregående utdanning]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo bispedømme]]
[[Kategori:Oslo bispedømme]]
[[Kategori:Etableringer på 1100-tallet]]
[[Kategori:Etableringer på 1100-tallet]]
{{bm}}
{{F1}}
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/315254...2101089»